Statkraft frykter stans i vindkraftutbyggingen på land, men presenterer likevel flere anslag for økt utbygging i en nylig publisert rapport. Grafisk design: Motvind Norge

Statkraft planlegger storstilt vindkraftutbygging frem mot 2050

Motvind Norge reagerer sterkt på Statkrafts planer om å tredoble […]

Forfatter:

Motvind Norge

Publisert:

17. november 2023

Del:

Motvind Norge reagerer sterkt på Statkrafts planer om å tredoble vindkraftproduksjonen.


Energiselskapet Statkraft publiserte nylig rapporten Lavutslippsscenario Norge. Rapporten baserer seg på Statkrafts egne analyser av det norske energisystemet sett «i lys av klimamålene». Ifølge Statkraft selv skal rapporten gi «unik innsikt i de ulike fornybarteknologiene, utviklingen i kraftmarkedet og hvordan klimamål og industrivekst påvirker energimiksen». Rapporten kommer som et tillegg til Statkrafts analyse av «energiomstillingen globalt».

Statkraft frykter stans i vindkraftutbyggingen på land, men presenterer likevel flere anslag for økt utbygging. Det mest beskjedne anslaget er en økning på 13 TWh. Det minst beskjedne anslaget innebærer en økning på 35 TWh. 35 TWh med vindkraft er mer enn en tredobling av dagens produksjon. Om det bygges ut 35 TWh, kan vi vente oss om lag 3000 nye turbiner på land. Som kjent er det slik at hver turbin trenger en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. For å få plassert turbinene i terrenget, kreves det i tillegg omfattende veiutbygging. Det sier seg selv at konsekvensene for naturen vil bli svært dramatiske om dette realiseres. Disse konsekvensene blir ikke belyst gjennom Statkrafts analyser. Selskapet fokuserer ensidig på sine egne interesser som utbygger, produsent og eier.

Statkraft frykter stans i vindkraftutbyggingen på land, men presenterer likevel flere anslag for økt utbygging.

Statkraft ser for seg at kraftforbruket vil øke, også om det settes inn ENØK-tiltak. Selskapet anslår at kraftforbruket i Norge per i dag ligger et sted mellom 130 og 149 TWh. I scenariene Statkraft opererer med, øker forbruket til 160-190 TWh i 2030, og videre oppover til 175-250 TWh i 2050 (side 20). Selskapet mener at FNs klimamål gir «signal om et taktskifte» i energipolitikken, og at klimaendringer skal stagges gjennom å bygge ned mer av naturen med kraftanlegg. Tross utstrakt bruk av vakre naturbilder i rapporten, blir ikke FNs klare advarsler om at en million arter står i fare for å bli utryddet grunnet menneskelig aktivitet, tatt i betraktning. Naturens klimastabiliserende egenskaper blir ikke nevnt. Det skinner tydelig igjennom at Statkraft primært ønsker å fremheve tiltak som selskapet selv kan tjene på. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med den omorganiseringen som ble iverksatt i 1991, i forbindelse med endringen av energilovverket. Som en følge av denne endringen, ble selskapet utsatt for konkurranse og også omdannet til aksjeselskap i 2004. Statkraft fremstår i dag som en kommersiell aktør som ikke tar tilstrekkelig samfunnsansvar.

Statkraft fremstår i dag som en kommersiell aktør som ikke tar tilstrekkelig samfunnsansvar.

Når det gjelder både ENØK-tiltak og hydrogenproduksjon, er det en klar tendens til at Statkraft underdriver tekniske og økonomiske utfordringer. Statkraft forutsetter at en ENØK-gevinst på 20 TWh kun vil koste 180 millioner og ikke 10 milliarder, som nok et mer realistisk anslag. Statkraft legger til grunn for sine analyser at vi innen 2030 vil ha 5 TWh grønn hydrogen til industrien, uten å vise hvor kraften til denne produksjonen skal komme fra. Konsekvensene av strømpriskrisen bagatelliseres. Dette ser vi blant annet når Statkraft i rapporten forutsetter at industrien vil bli fullelektrifisert, som om vi hadde stabile, lave priser som før.

Det fastslås i rapporten at den regulerbare vannkraften vil bli «enda mer verdifull», en betraktning Motvind Norge stiller seg bak. Den vannkraften vi allerede har bygget ut, er svært verdifull både for husholdninger, for industrien og for næringslivet generelt. Norge er en gigant innen vannkraft, som er en av grunnene til at vi aldri har hatt behov for vindkraft. Dessverre opplever vi nå at tilgangen på rimelig vannkraft trues, fordi kraftprisene nå styres av et større marked. Hvis vi tar tilbake den politiske kontrollen over vannkraftressursene og i tillegg iverksetter offensive og fornuftige ENØK-tiltak, vil det ikke være noen grunn til å rope opp om kraftkrise. Skal vi lykkes med dette, må vi si nei til EUs fjerde energimarkedspakke. Kommersielle aktører kan berike seg gjennom det store markedet, men fellesskapet vil tape. Vi kan ikke være blinde for Statkrafts økonomiske egeninteresser når selskapet insisterer på at utbyggingstakten må økes.

Aksjonister valgte 12. oktober å blokkere alle inngangene til Statkrafts hovedkvarter i protest mot det vedvarende menneskerettighetsbruddet på Fosen. Foto: Anita Haukås Oppedal

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen, hevder i sin innledning til rapporten at landbasert vindkraft er «den teknologien som best legger til rette for at vi realiserer klima- og industripolitiske mål så billig som mulig for samfunnet.» Det er ingen tvil om at Statkraft rosemaler vindindustrien. Hele side 2 i rapporten viser en romantisert fremstilling av turbiner i solnedgang. Ifølge Statkrafts modellanalyser er det «billigere for samfunnet å bygge ut relativt store volum vindkraft i alle scenariene enn å velge alternative teknologier». Slik selskapet ser det, er det ikke manglende økonomisk lønnsomhet som hindrer denne utbyggingen, men primært såkalte «andre barrierer» (side 28). I rapporten blir det i liten grad utdypet hvilke barrierer det siktes til. Urfolks rettigheter er åpenbart en barriere, men denne barrieren har Statkraft så langt valgt å tråkke over. Dette har selskapet med all mulig tydelighet vist på Fosen.

Urfolks rettigheter er åpenbart en barriere, men denne barrieren har Statkraft så langt valgt å tråkke over.

Som kjent brøt Statkraft loven brutt da selskapet bygget ut Roan vindkraftverk og Storheia vindkraftverk på Fosen. Begge disse anleggene legger beslag på viktige reindriftsarealer og hindrer urfolks kulturutøvelse, i strid med menneskerettighetene. Den enstemmige dommen som falt i Høyesterett i storkammer høsten 2021, blir i praksis ignorert av både regjeringen og av Statkraft. Rynning-Tønnesen unngår å komme inn på dette direkte. Sett i lys av de faktiske forhold, lyder det hult når konsernsjefen bedyrer hvor avgjørende det angivelig skal være for Statkraft å finne «gode løsninger som hindrer unødig store naturinngrep og som gir nødvendig aksept lokalt og nasjonalt». Når vi i utgangspunktet ikke trenger vindkraft her til lands, vil alle naturinngrep være «unødig store». Når loven brytes, og Høyesterett ikke respekteres, er man langt unna å sikre seg «aksept lokalt og nasjonalt». Motvind Norge er nok også inkludert i det Statkraft kaller «andre barrierer». Vi vil gjøre alt som står i vår makt for å fortjene denne betegnelsen.