Statsforvalteren tar tak i skandalen på Lutelandet i Fjaler kommune

Av Eivind Mauland
Foto: Aud Torill Våge Haugstad og Jarl-Egil Haugsbø

Vestavind Energi AS har rasert et større naturområde i strandsonen på Lutelandet. Statsforvalteren i Rogaland slår 4. mai 2021 fast at Fjaler kommune sitt vedtak om å gi dispensasjon til Vestavind Energi AS fra reguleringsplanen for Lutelandet Energipark er uhjemlet. Loven åpner ikke for dispensasjon til avvikene fra reguleringsplanen, og tiltaket krever reguleringsendring. Statsforvalteren gjør nå om kommunens vedtak. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.

Klagesaken er behandlet av Statsforvalteren i Rogaland siden kollegaen i Vestland påklaget vedtaket sammen med en rekke grunneiere og da regnes som inhabil. Departementet har oppnevnt Statsforvalteren i Rogaland som settestatsforvalter.

Vesentlig forringelse av landskapet med veier og fyllinger på kryss og tvers. (foto: Jarl-Egil Haugsbø)

For den som kjenner plan- og bygningsloven kommer ikke Statsforvalterens vedtak som noen overraskelse. Tvert om bygger vedtaket på ordinær, forutsigbar tolkning av loven med solid forankring i rettskilder. Tolkningen er i samsvar med innstillinga administrasjonens for formannskapet i Fjaler som traff dispensasjonsvedtaket. Det var med de folkevalgte i formannskapet som traff et uhjemlet vedtak mot administrasjonens faglig råd.

Vestavind Energi AS, eid av SFE Produksjon AS, startet opp anleggsarbeidet på øya Lutelandet 4. juni 2020. Konsesjonsområdet er ca. 1,5 km2, med lave fjellknauser, lynghei og myr ute i øygarden mot havet og Buefjorden. Det hele startet i 2011 med en tillatelse til et testanlegg, som siden endte opp med konsesjon til 56 MW med 9 turbiner i 2019.

Selv før turbinene kommer opp bryter veiene og fyllingene inn i landskapet, og ødelegger det. (foto: Jarl-Egil Haugsbø)

Vestavind Energi AS føyer seg inn i rekken av offentlig eide energiselskaper som kastet seg på vindkraft karusellen da Lov om el. sertifikater kom i 2012, sammen med avskrivningsregler og annen offentlig stimulering, som gjorde vindkraft bedriftsøkonomisk lukrativt. Flere har siden solgt sine konsesjoner til utenlandske finansselskaper med solid fortjeneste. Andre som Vestavind Energi AS sitter fortsatt med konfliktfylte konsesjoner. Disse krever idriftsettelse innen 31.12.2021 skal de komme inn under ordningen med grønne sertifikater. Derfor kjører selskapene med høy risiko for å nå fristen – koste hva det koste vil. I vedtaksbrevet av 28.06.2019 skriver NVE at konsesjonær må sørge for at tiltaket ikke er i strid med plan- og bygningsloven .

Overivrige byråkrater i NVE, godt hjulpet av OED som klageorgan i konsesjonssaker, har i lang tid benektet plan- og bygningsloven og andre lovers eksistens. Kombinert med offentlig eide vindkraftselskaper har cocktailen endt opp i en gedigen skandale, avslørt av innbyggere som er rammet av tidenes brudd på rettsikkerheten.

Det er endringen av veiene som er problemet. Det er vei gjennom lyng- og myrlandskap. Landskaps- og naturverdier er ikke tilstrekkelig vurdert. (foto: Jarl-Egil Haugsbø)

Lille Fjaler kommune står nå overfor plikt til ulovlighetsoppfølging av et energiselskap som har utført arealinngrep uten gyldig tillatelse. Fjaler kommune må med hjemmel i plan- og bygningsloven § 32-4 pålegge Vestvind Energi AS øyeblikkelig stans  Deretter må kommunen forhåndsvarsle videre ulovlighetsoppfølging etter § 32-2.

Høyesterett avsa i 2020 dom i sak hvor tiltakshaver hadde iverksatt terrenginngrep som omfattet ca 500 m2 i strid med gjeldende arealformål. Spørsmålet var straffenivået som var fastsatt av lagmannsretten. Straffen ble skjerpet til 45 dagers ubetinget fengsel på så vel tiltakshaver som ansvarlig foretak. Fra før hadde retten utlignet over en million kroner i samlet sum av inndragelser og bøter på involverte aktører. Økokrim karakteriserte terrenginngrepet som alvorlig miljøkriminalitet.

For å bygge denne og andre veier gir Fjaler kommune unntak fra reguleringsplanen på en måte kommunen ikke har myndighet til. Det er dette som er påklaget, og som Statsforvalteren vurderer. (foto: Jarl-Egil Haugsbø)

Tiltak som omfattes av loven kan ikke iverksettes dersom de er i strid med lovens bestemmelser (§ 1-6). Plan- og bygningsmyndighet skal påse at loven overholdes (§ 1-4). Lutelandet Energipark er 1,5 km2. Skal grunnlovens § 98 om likhet for loven ha mening, er Økokrim sikret sysselsetting. Høyesterett mener tydeligvis, i motsetning til våre energimyndigheter, at plan og bygningsloven skal etterleves. De 94 vindkraftkonsesjonene som er meddelt omfatter 600 ganger arealbeslaget i Altasaka. Svært mange av disse er behandlet basert på energimyndighet sitt myteskapende utsagn «heretter skal vindkraftkonsesjoner behandles etter ett lovverk – energiloven». Utsagnet har ingen lovhjemmel.

Etter Altasaka er areal- og naturvern skjerpet gjennom flere lover – siste gang i 2014. Rett til natur ble innarbeidet i menneskerettighets delen av grunnloven (§ 112). Vind-industri ble aldri gitt unntak fra plan- og bygningsloven § 1-3. Formannskapet i Fjaler kommune har, som en rekke andre kommuner, tatt mytene servert av energimyndighet for god fisk og hoppet over sin myndighet og plikt etter plan- og bygningsloven.

Det er fyllinger i sjøen og inngrep i landskapet på en måte som ikke er tilstrekkelig vurdert. Bildene taler for seg selv. (foto: Jarl-Egil Haugsbø)

Denne typen unnlatelse er gjort av flere kommuner enn Fjaler, og har rammet mange uskyldige. Naturen er blitt uten verge og innbyggere er utsatt for urett. I vårt samfunn skal urett gjøres opp. Det er tid for storrengjøring i energisektoren!

Vestlandsrevyen 12.05.2021 kl 19:45 Kaos om vindkraft på Lutelandet

NRK 12.05.2021 kl 15:36 Skulle ta avgjerd i betent vindkraftsak – sende ut kladden