Statsråder og forvaltning har opplysningsplikt om faktiske utslepp og helserisiko!

Statsminister Solberg og statsråd Bru har ingen bekymring for risikoen for natur og helse. Her frå pressekonferansen 11. juni 2021. Foto: OED

Av Ola Bergheim

Regjeringa og bransjen driv feilinformasjon. 4. mai 2021 kom regjeringen.no med «Spørsmål og svar om vindkraft på land», 15. mai kom Teknisk Ukeblad (TU) med «Faktasjekk» om 9 påstander om vindkraft,  18. mai svara Statsråd Bru innbyggarar på Haramsøya , bransjeorganisasjonen Norwea kom 26. og 28. mai – alle med påstander og feilinformasjon om erosjon og utslepp. Og så altså, det same i ei Stortingsmelding om energi og verdiskaping 11. juni.

Sjølv om dokumentasjon og forskning er lett å finne, vel regjeringa å vise til opplysningar og påstander fra bransjen – som er særinteresser.
Dette blir svært lite truverdig. Kvifor gamblar regjeringa med folk sin tillit på denne måten?
 
Eg skal i denne artikkelen halde informasjonstiltaka og påstandene gitt av regjering og bransje opp mot referanser i internasjonal forskning.

Etter eit søk på orda «erosjon» og «mikroplast» i Energimeldinga, fann eg orda nemnt kun som eit uviktig punkt s. 101:
«Miljørisikoen knyttet til vindkraftverk til havs er i hovedsak knyttet til faren for kollisjoner mellom skipstrafikk og vindturbiner og utslipp som følge av kollisjonen. …

Foreløpige erfaringer fra norske landbaserte vindkraftverk viser ifølge NVE marginale utslipp av mikroplast fra slitasje på vindturbiner. 

Slik erosjon gir vesentlig produksjonstap og store vedlikeholdskostnader, og aktørene har derfor sterke insentiver til å unngå utslipp av mikroplast som følge av slitasje.

Dette kan blant annet unngås ved å ta i bruk spesielle materialer eller å redusere rotasjonshastigheten.

Det antas at vindturbiner til havs i framtiden ikke vil være en viktig kilde til mikroplast sammenlignet med andre kilder. NVE og Miljødirektoratet arbeider med en kunnskapsoppdatering om temaet.» https://www.regjeringen.no/contentassets/3d9930739f9b42f2a3e65adadb53c1f4/no/pdfs/stm202020210036000dddpdfs.pdf

Regjeringa si einaste referanse pr 11.06. om omfanget av erosjon finn vi på regjeringa.no “Spørsmål og svar om vindkraft på land”, og på spørsmålet «Hvor mye mikroplast slipper vindturbinene ut i løpet av sin levetid?» blir det svart at:
«I Miljødirektoratets kartlegging av norske kilder til spredning av mikroplast er ikke vindkraft nevnt i oversikten. I tilbakemeldinger som NVE har fått fra en vindkraftprodusent er årlig slitasje på moderne turbinblader i størrelsesorden opp til 50 gram mikroplast per år per turbinblad. For å øke kunnskapsgrunnlaget om slitasje og vindkraft skal NVE jobbe sammen med Miljødirektoratet, slik det er foreslått i Meld. St. 28 (2019-2020).»

https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/landingssider/vindkraft-pa-land/sporsmal-og-svar—-vindkraft-pa-land/id2770374/?expand=factbox2774088

Eg har funne mykje havvind-forsking som er relevant for forholda på Guleslettene og Haramsøya, og har kritisert undervurderinga av omfanget av erosjon, spesielt der vindturbinar er i direkte konflikt med drikkevasskjelder.

Er erosjon og utslepp av mikroplast frå havvindturbinar verkeleg er ein så ubetydeleg miljørisiko som det er hevda i stortingsmeldinga? Vil risikoen vere ubetydeleg også i eit klima med meir vind og ekstrem-nedbør?

Tilbakeblikk
I Hjartesukk om vindturbinblad og erosjon – feil og fakta publisert 8. mai https://motvind.org/hjartesukk-om-vindturbinblad-og-erosjon-feil-og-fakta/ gjorde eg ein rask gjennomgang av det eg meiner er feilinformasjon frå vindkraftlobbyen. Som regjering, fagdirektorat og departement tilsynelatande ukritisk spreier vidare som autoriserte fakta. Trass i at lett tilgjengeleg forsking avslørte feil og mangelfull informasjon. Eg framheva at dette var øydeleggande for tilliten mellom oss vanlege folk og styresmaktene:

«Alle forstår det kan vere freistande å underslå informasjon om at danske verdsleiande erosjonsforskarar har funne ut at aukande erosjon på vengene til stadig større  vindturbinar er «very expensive» og «one of the most critical problems of the wind energy development», «leads to huge maintenance and downtime costs».

Denne ubehagelege informasjonen er altså så lett tilgjengeleg i vårt naboland Danmark at alle, slik eg gjorde ein kveld, lett kan finne fakta!

Alle må då fatte og begripe at ved å underslå fakta og opplysningar vil slikt hemmeleghald ikkje berre skade tilliten til regjering og fagmyndigheiter når det gjeld vindkraft, men skade tilliten til at vi har eit politisk og fagleg system for å verne både natur og folk mot at natur, miljø og ureining blir nedprioritert i høve til særinteressene si jakt på maksimal profitt!»

Internasjonal forsking med alarm om erosjon
I ein meta-analyse nov 2019 om alarmerande auke i erosjon frå vindturbinar siste ti åra, beit eg meg merke i at:
«Ten or even five years ago, leading edge erosion mostly occurred in the most extreme environments, such as the west coast of Scotland where blades faced massive amounts of rain and wind»

Alle snakkar om veret, alle ser på vermeldingar, at stadig nye stormsenter med vind og nedbør strøymer mot Vestlandskysten. Ofte liten eller full storm eller orkan ved Stad, kombinert med sterkt regn eller restar av tropiske orkanar. Medan Sør- og Austlandet samtidig ligg bada i sol- og varmesymbol på verkarta. Når vi no får vindturbinar rundt Stad, Guleslettene rett sør for Stad og Haramsøya rett nord for Stad, med same forholda som på vestkysten av Skottland, med ekstreme kombinasjonar av regn og vind, så vil vi vel få ekstrem erosjon frå vindturbinar, tilsvarande det dei ser på den vind- og regnutsette vestkysten av Skottland?

Metaanalysen beskriv utviklinga slik:
«The increasing importance of leading edge erosion and a review of existing protection solutions»

The combination of an increased number of offshore turbine installations, larger turbines with higher tip speeds, and the recent growth of the industry in the demanding climates of Asia (severe monsoons with several countries receiving up to 80% of their annual rain in a single season, and therefore wind turbines can experience as much as three of four times the amount of rain that they may see in Northern Europe), have caused leading edge erosion to develop into a serious industry concern…

Lead Engineer for LM Wind Power’s Materials Qualification and Technology Department, Haag [12] stated in 2015 that “ten or even five years ago, leading edge erosion mostly occurred in the most extreme environments, such as the west coast of Scotland where blades faced massive amounts of rain and wind.

But, in the hunt for improved cost of energy through higher tip speeds, leading edge erosion is becoming much more dominant

…there has been several recent high profile cases of leading edge erosion. In March 2018, Siemens Gamesa had to perform “emergency” blade repair to 140 of the 175 turbines in the 630 MW London Array windfarm due to earlier than anticipated leading edge erosion [15].

This came a month after Siemens Gamesa was forced to remove 87 out of 111 turbines in a 400 MW farm in Anholt, Denmark [16].

In both cases, the turbines were 3.6 MW with a rotor diameter of 120 m and installed in 2013.

The fact that what are now relatively small turbines experienced leading edge erosion on this scale after just five years highlights the seriousness of the issue facing the offshore wind industry…Given the recent increase in turbine sizes and tip speeds, plus the ageing of existing turbines, it can be expected that the frequency of blade erosion cases will increase» https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1364032119305908#bib12

Vindkraftmotstandarane brukar internasjonal forsking

TU og vindkraftlobbyen og myndigheitene går til åttak på rapport frå Rimetveit et al, tre eldsjeler som er bekymra for at erosjonen frå turbinblad er av stort omfang, og at mikroplasten som blir slitt av turbinblada kan vere farleg.

Eg har ikkje føresetnader til å vurdere innhaldet i utsleppa, men har konsentrert meg om omfanget. Grunnlagstala i rapporten frå dei tre er i tråd både med meta-analysen eg siterte frå innleiingsvis og forsking som eg skal kome attende til. Eg tar med eit samandrag frå siste versjon av rapporten:

«Sammendrag
Det er eksempler fra både Storbritannia (London Array Park) og Danmark (Anholt) at man etter 5 år må foreta meget store kritiske og kostbare reparasjoner på vindturbinvinger. Begge lokasjoner med vingediameter på 120 meter.

Vi bruker et anslag på 700 kg som vekt på utsatt område (eggen) på engelsk omtalt som leading Edge (LE). Mange steder på norskekysten har årlig nedbør på ca. 2 500 millimeter.

Formel for estimert slitasje ved 2 500 mm. nedbør er: f(x) =
Dette gir et estimert årlig utslipp av mikroplast på ca. 56 kg per år per turbin.

Vi gjør oppmerksom på at vi her har regnet med den årlige nedbøren som regn. Om nedbøren består av mye snø, is og hagl, med salt eller sand vil massetap fra Leading Edge (LE) øke utover dette.

Vindbransjen oppgir gjennom NORWEA et samlet årlig utslipp på maksimalt 150 gram per turbin.

Det er viktig å merke seg at slitasjen på rotorblader er eksponentiell. Nye og større turbiner vil ha langt større massetap.

Det vi vet om krefter og mekaniske påkjenninger på vindturbiner, er at påkjenningene øker eksponentielt når turbinene blir større. Vindkraftverk til havs slites 40-50 % mer på grunn av saliniteten. Havvind er mer ulønsomt enn landbasert, og det krever dermed mye større turbiner, noe som igjen vil gi mye større utslipp.

Lengre rotorblad, gir økt hastighet i bladspissen. Bransjen er godt kjent med økt massetap og dermed økte utslipp når de øker bladhastigheten, men de mener økt bladslitasje kan forsvares gjennom at det krever mindre investeringer, bl.a. at det krever lavere investeringskostnader, bl.a. mindre og billigere gearbokser.

Det spesielle med utslipp fra landbaserte vindturbiner i Norge er at de er plassert høyere enn vannkilder og biotoper, samt at de vil kunne spre problemet over relativt store områder som er utmark og beitemark. I tillegg vil mye av disse utslippene kunne havne i drikkevannskilder.

Våre utregninger for klima langs Norskekysten viser at det i vindkraftindustrien sannsynligvis er store og sterkt underkommuniserte utslipp

Guleslettene vindkraftverk – et eksempel.
Guleslettene i Kinn kommune, som har vært i fokus pga konflikt med kommunalt vassverk, har ca. 3575 mm nedbør pr. år. Der står Vestas 136 turbiner med en diameter på 136 m på vingespenn.
Formel for estimert slitasje blir da f(x) = .
Det gir et estimat på 80 kg utslipp av mikro og makroplast per år per turbin. Dvs. at 44 turbiner på Guleslettene vil kunne gi over 3 520 kg i årlige utslipp

(Rimereit, Solberg og Weinbach: Forurensing fra vindturbinvinger, Versjon 4, mai 2021)

Kommentar
Som vi ser er det samsvar mellom den internasjonale meta-analysen (London Array Park og Anholt) og notatet frå Rimetvedt og co. Dei brukar same døme på erosjon som i metaanalysen, og uttrykker same bekymring over omfanget av erosjon frå relativt små turbinar. Som i meta-analysen peikar dei på auka utfordringar i regnfulle verharde strøk.

Meta-analysen stadfester også at vind-industrien medvite aukar erosjonen for å spare pengar på billegare gearkasser:
«For a given power output, a higher tip speed reduces the torque load on the drivetrain, enabling the utilisation of lighter and cheaper drivetrains [9]. Dykes [10] found that a change in the maximum tip speed from 80 to 100 m/s could produce a 32% decrease in gearbox weight, which depending on the design approach would result in a reduction between 1% and 9% in the levelised cost of energy (LCOE) of the turbine.

Naturally then, the offshore wind industry has pursued turbines with greater tip speeds.

However, higher tip speeds increase the energy at which raindrops and hailstones impact the leading edge of a blade.

Furthermore, the higher steady state wind speed offshore also increases the impact velocity of impinging water droplets


Meta-analysen tar utgangspunkt i formelen for kinetisk energi E=1/2 mv2, at erosjonen aukar eksponentielt med kvadratet på farten.

Vindkraftbransjen aksepterer stor erosjon
Det er og svært urovekkande at bransjen ifylgje metaanalysen neglisjerer erosjon i høve til vedlikehald, somme heilt til garantitida på 5 år går ut. I ei vedlikehaldshandbok frå 2018 er tilrådinga å vente med vedlikehald til det er nødvendig med straks-reparasjonar «only when the damage has broken through the entire laminate thickness should repairs be conducted immediately»:

«Bladena’s Blade Inspection Instruction Manual [27] provides a guideline for inspecting and categorising blade damage that can be used for determining when erosion becomes necessary to repair. The manual identifies that leading edge erosion penetrating down to the blade laminate, or a damaged leading edge protection solution, should be repaired within six months. When the damage breaks through the first layer of the laminate, repairs should be conducted within three months and only when the damage has broken through the entire laminate thickness should repairs be conducted immediately.

Furthermore, it is speculated that some OEMs do not repair the leading edge until the end of the warranty [28]. This would infer that erosion is left to develop for significant periods of time, reducing the power production and potentially causing extensive damage to the blade»

At stateigde selskap som Statkraft og Vattenfall er medforfattarar er urovekkande .
Blandena, Vattenfall, Eon, Statkraft, Kirt x Thomsen Instruction – wind turbine blade inspection
Roskilde, Bladena (2018)

Erosjonsskader vanskelege å reparere
Ikkje uventa er at det er vanskeleg å reparere med godt resultat noko som heile tida blir utsett for store påkjenningar:

«It was found that coatings applied over a damaged and repaired sample eroded at a far quicker rate and decreased the durability of the coating by nearly 70%.

As a result, blade repairs can often be unsatisfactory, and lower quality than the repair is designed to be. Consequently, reports indicate that some repairpatches fail within six to 12 months and the majority seldom last longer than one to two years»

Det er med turbinar som med bilar; dei kan vare i 20-30 år, og har lite eller ingen kostnader til reparasjonar og vedlikehald første åra. Men så …

Difor seier metaanalysen at vi må rekne med auka erosjonsproblem framover mot forventa levetid for vindturbinar på 20-30 år. Og problema kan vere massive etter 5 år, som for London og Anholt, der 2013-turbinane er små etter dagens forhold.

Guleslettene og Haramsøya samanlikna med havvind
Dei tre eldsjelene samanliknar vindturbinar på vestkysten, som på Guleslettene, med havvind-turbinar med meir regn og vind enn andre stader. Dette er eit vesentleg poeng som verken vindbransjen eller myndigheiter vil gå inn på. Eg tar difor med eit relativt omfattande samandrag på akkurat dette, ein artikkel frå Renewable Energy i april 2020, i same tidskrift som metanalysen var publisert,  viktige poeng som godt kan repeterast!

«Assessment of the rain and wind climate with focus on wind turbine blade leading edge erosion rate and expected lifetime in Danish Seas

Highlights

• The rain and wind climate differs between coastal vs. inland stations in Denmark.

• Concurrent heavy rain and high wind cause leading edge erosion.

• Coastal climate causes faster leading edge erosion on wind turbines blades.

• The kinetic energy damage model indicate high variability in expected life.

The kinetic energy model shows four times high erosion rates at the coastal sites versus the two inland sites.

Preliminary results indicate that larger drops are causing faster erosion than smaller drops, and higher tip speeds are causing faster erosion than lower tip speeds. 

Abstract

Our motivation for investigating the rain and wind climate in the Danish Seas is recent news on leading edge erosion on wind turbine blades at several offshore wind farms. The costs related to turbine blade repair are high. In this study we investigate the rain and wind climate at five coastal and three inland weather stations in Denmark. The coastal stations have much higher frequency of heavy rain than inland stations, in high wind conditions.

…The kinetic energy model shows four times high erosion rates at the coastal sites versus the two inland sites. The expected life is on average 3 years of the two damage models. The erosion safe mode control, i.e. reduced wind turbine tip speed during extreme rain events, is presented with relative profit from 2.8 to 4.8%.

1. Introduction

The motivation for investigating the rain climate for wind energy is the recent focus on wind turbine blade leading edge erosion (LEE) [3]. The LEE both occur on wind turbines offshore and onshore. The technical and economic challenges are greater offshore. There has been news on high repair costs related to LEE at several offshore wind farms [4,5]. The relationship between LEE, rain and tip speed is being established through testing in laboratories using rain erosion tester [[6], [7], [8]].

Preliminary results indicate that larger drops are causing faster erosion than smaller drops, and higher tip speeds are causing faster erosion than lower tip speeds.

However, the complete interplay between drop sizes, tip speeds and materials is a novel research field with limited quantitative facts to count on.

The LEE may potentially be reduced (or avoided) in case the tip speed is reduced during heavy precipitation events

2.2.2. Erosion rate and expected life at the eight sites

The erosion rate is calculated by the two methods, the kinetic energy model and the accumulated rain model.

3.1. Rain and wind climate

Interestingly, at all coastal stations heavy rain occur during conditions of very high wind speeds.

In contrast, the inland station has no occurrences of heavy rain events during very high wind conditions

In summary, clear differences in the rain and wind conditions are noted at the different weather stations.

3.2. Erosion rate and lifetime
The turbines at the coastal stations have an expected leading edge blade life in the range of 3 years. The turbines at the inland stations have an expected life of 3–13 years.

4. Discussion
The rain intensity varies much between the coastal and inland stations in Denmark. Heavy and violent rain is found to be much more dominant at coastal stations than inland, in particular for high wind speeds.

Denmark has prevailing westerly winds and the rain climate at the weather stations at the western coasts are expected to represent reasonably well offshore weather conditions, at least some kilometers offshore to where offshore wind farms are located in the Danish Seas.

Verification of this assumption cannot be verified due to lack of offshore rain intensity observations.

Note that although [5] suggest to improve coatings instead of applying erosion safe mode, they also state that maintenance-free coatings are not available.

On top of that, it is rather safe to assume that especially offshore turbines will increase in size and tip-speed in the coming years, making LEE an even bigger issue than it is already. This, together with the present results, indicates that advances should be made in smart turbine operation and in durable coatings.

The LEE of wind turbine blades at Danish offshore sites may be more severe in the future climate with more heavy precipitation

5. Conclusion
The rain and wind climate differ between coastal and inland stations with much more heavy and violent rain at the coastal stations than at the inland stations, in particular during high wind speed events.

The coastal climate is expected to represent the offshore climate but this cannot be verified as rain data are not available offshore

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0960148119319159

Kommentar: Dansk og norsk vestkyst kan samanliknast
Vi ser i gjennomsnitt 4 gonger meir erosjon på dansk vestkyst, sidan det er der er sterke kombinasjonar regn og vind. Gjennomsnittleg levetid på eit turbinblad er her berre 3 år. Kystklimaet er forventa å vere likt og kunne representere forholda offshore:

«The weather stations at the western coasts are expected to represent reasonably well offshore weather conditions, at least some kilometers offshore to where offshore wind farms are located in the Danish Seas

Når danskane altså gjer det, må ein kunne bruke data frå havvind for å anslå erosjon på vestlandskysten. Danskane reknar og med at erosjonsproblema vil auke i åra framover, på grunn av større turbinar med større tupp-fart og klimaendringar med meir nedbør.

«increase in size and tip-speed in the coming years, making LEE an even bigger issue than it is already… may be more severe in the future climate with more heavy precipitation»

Belegg hindrar ikkje erosjon
Bransjen og myndigheiter i Noreg hevdar i praksis at materiala på turbinblada no er gode nok til å unngå erosjon, og at reduksjon av farta i regn- og vindperiodar er unødvendig.

Dette stemmer ikkje i følge danske forskarar – belegga på turbinblada kan ikkje åleine hindre erosjon. Ein må også inn med tiltak som fartsreduksjon i periodar med mykje nedbør og sterk vind:

«Note that although [5] suggest to improve coatings instead of applying erosion safe mode, they also state that maintenance-free coatings are not available

Meta-analysen frå nov 2019 slår avslutningsvis fast det same:

«In 2013, Keegan stated that there is no solution to leading edge erosion that can protect a wind turbine blade for its 25 year lifetime, and that is currently still the case. However, now solving the issue of leading edge erosion is far more important than in 2013; with the offshore wind industry expected to continue its rapid expansion, wind turbines set to continue their growth in size and the emergence of new, more hostile markets

Dei siste orda, om nye «fiendtlege marknader» gjeld monsunområda i Asia og andre stader med kombinasjon mykje vind og store nedbørsmengder samtidig.

Vindindustrien ute av komfortsonen utan gode løysingar
Som ein vindkraftleverandørar seier:
Dei siste ti åra har vindkraftindustrien gått ut av “komfortsonen” og inn på område som havvind og område med mykje meir regn og storm:
Ten years ago, suddenly the industry moved away from our comfort zone of mainland Europe, facing offshore and Chinese locations with three or four times as much rain as we’d seen before
https://www.lmwindpower.com/en/stories-and-press/stories/innovation/on-the-leading-edge

Ein annan leverandør oppsummerer status 17.1.2021 med at ein i realiteten driv med Beta-testing, utan at ein veit om løysingane vil fungere i den verkelege verda:

It could be said that the leading erosion protection market is in beta testing right now, where there are many solutions that need to be put to the test in real world conditions. 

Until leading edge protection solutions are spinning on wind turbines for 3, 5, 10 years in all climates with varying volumes of rainfall, we won’t know how well they truly hold up.”

https://weatherguardwind.com/leading-edge-erosion/

I 2021 blir vindturbinar bygde i rekordfart på langt meir erosjonsutsette marknader, stader og klima
– utan at ein har gode løysingar på erosjonsproblema
– utan at det hindrar vindindustrien i å auka turbinstorleik, bladlengd og fart 

Ein aukar av økonomiske grunnar medvite akkurat dei faktorane som har skapt eksponensiell auke i erosjonsproblema dei siste 10 åra – og satsar på at erosjonsproblema kan løysast undervegs.

15. mai TU sin «Faktasjekk» 
der mengde erosjon frå vindturbinblad er 1 av 9 punkt. https://www.tu.no/artikler/ni-pastander-om-vindkraft-vi-har-faktasjekket-dem/509409?key=pohccgCa

Ut frå materialet ovanfor vurderer eg TU sin «Faktasjekk» som svært urovekkande. TU viser til eit par referansar med sine tal frå Fred Olsen Renewables AS og Norwea, som er urealistisk låge:

«Fred. Olsen Renewables har gjort en beregning som viser at blader utsatt for sterk erosjon maksimalt slipper 0,2 kilo mikroplast i året. Antar vi at alle norske vindturbiner er utsatt for slik sterk erosjon, vil det utgjøre 0,7 tonn i året.

Men ikke alle turbiner er like sterkt utsatt for erosjon, og ifølge den danske turbinprodusenten Vestas er den maksimale avslipingen per blad enda mindre enn hva Fred. Olsen anslår: Vestas’ anslag ligger på 50 gram per blad per år, i all hovedsak maling og ikke plast.»


Eg kjem nærare tilbake til desse tala nedanfor.

TU og deira ekspert frå Sintef ser ut til å tru at Rimetveit et al tal 69 kg er berekninga for eit gjennomsnitts turbinblad. Deira tal er 56 kg utslipp for ein turbin med tre blad, dvs. 18 kg pr blad. Då rekna ut etter same typen med 120 m diameter som skapte dei store  problema med erosjon utanfor London og Anholt.

Som i metaanalysen frå nov 2019 og den danske undersøkinga frå april 2020, tek dei tre eldsjelene for seg kombinasjonen av mykje vind og nedbør som er avgjerande for omfanget av erosjon.


Ingen grenser for mikroplast frå vindturbinar?

Mest skremmande i denne TU-faktasjekken er at den først og fremst konsentrerer seg om å ramse opp alle Noregs og verdas kjelder til utslepp av mikroplast: Bildekk og granulat frå kunststoffbaner, bystøv og avfall frå plastbåtar og måling, klede, plastemballasje og flasker 

– og konkluderer med at sjølv om utrekningane om stort utslepp av mikroplast frå vindturbinar skulle vere rette, er det ingenting å bry seg om i den store samanhengen:

«Dersom man likevel antar at beregningen i Motvind-rapporten er rett, og at norske vindturbiner årlig slipper 24,8 tonn med plast, utgjør dette bare 0,13 prosent av de 19000 tonnene med mikroplasten som spres fra landbaserte kilder i Norge…

Konklusjon: Vindkraft er ikke en viktig kilde til mikroplast og bidrar med all sannsynlighet med helt neglisjerbare mengder mikroplast, sammenliknet med andre kilder.»


Det er nok gode grunnar til at byen Florø hentar drikkevatnet sitt på Guleslettene og folket på Haram under Haramsfjellet. Og at folk er redde for kva effekt erosjon frå vindturbinblad rett attmed drikkevasskjeldene kan ha. Grunnen er rett og slett at drikkevasskjelder etter god tradisjon skal ligge slik at dei er skjerma frå all forurensing! Både gamle velkjende og nye ukjende typer forurensing. Rundt drikkevasskjelder har ein i all tid vore ekstremt nøye med «føre-var-prinsippet».


Det hadde vore interessant å sjå overskriftene i VG og Dagbladet om  25 tonn mikroplast vart tømt i Oslo sine drikkevasskjelder, om dei som TU meiner slike mengder er “helt neglisjerbare”…

Pressa sviktar Haramsøya og føre-var-prinsippet
Som når det gjeld erosjon er det omlag 10 år sidan ein vart klar over omfang og faremoment ved mikroplast, og det er omlag 5 år sidan ein starta forsking for alvor.

https://forskning.no/miljogifter-partner-sintef/skal-finne-ut-hvor-skadelig-mikroplast-er/390752

I 2020 vart det oppretta forskningssenter ved Universitetet i Bergen der: 

“målet å få klassifisert mikroplast som miljøgift, slik at myndighetene kommer på banen og støtter ytterligere forskning og tiltak.

– Vi er med på prosjektet fordi dette er et problem som treffer Vestlandet ekstra hardt. Ved Sotra utenfor Bergen finner man åtte tonn plast per kilometer, og hvis vi ikke får klassifisert mikroplast som miljøgift så får vi heller ikke tvunget frem nye regler som gjør at vi kan håndtere problemet på en god måte, sier konserndirektør Siren Sundland i Sparebanken Vest.

https://www.tv2.no/a/11463034/

Kvinner frå ei av naboøyane til Haram som har drive plastinnsamling sidan 2017, skreiv i eit innlegg i februar om otte for at erosjon av mikroplast var farleg for drikkevasskjeldene på Haramsøya.

https://www.harvestmagazine.no/artikkel/vi-frykter-spredning-av-kjemisk-hormon

Energimeldinga og TU sviktar føre-var-prinsippet ved å bagatellisere og ufarleggjere mikroplasten, rikspressa ved å unnlate å setje søkelyset på problemet, spesielt på stader som Haramsøya!


14. mai Fred Olsen Renewables vedgår langt høgare maks-utslepp

TU peika altså på at Fred Olsen opererte med litt høgare erosjon pr turbinblad enn dei maks 0 – 50 g Norwea oppgjev. Eg skreiv 8. mai at: 

«TU sin artikkel med bilete av bladerosjon viser tydeleg at NORWEA bevisst fer med løgn “MIKROPLAST FRA VINDTURBINER. Vindkraftblader skades av vær og vind: Nå kommer løsningene”. https://www.tu.no/artikler/vindkraftblader-skades-av-vaer-og-vind-na-kommer-losningene/509824

Vi ser av biletet at erosjonen på Fred. Olsen sine vindturbinar på Lista definitivt er større enn dei maks 50 g pr år som Norwea hevdar på si nettside så seint som 26.03.2021

Taktikken er tydelegvis å halde ubehagelege sanningar løynt så lenge som mogleg – og helst endå lenger

Fred Olsen Renewables innrømmer så at utsleppa er 2-4 gonger større enn Norwea hevdar er maks.
«Frykter gift fra vindturbinene – www.lister24.no › nyheter › 14. mai 2021 —
Turbinprodusentene anslår at større moderne turbiner vil ha en slitasje …
Lista vindkraftverk slipper ut cirka 12-20 kilo mikroplast per år»

18. mai  Ei lokal gruppe for vindkraftmotstandarar fanga det opp med kommentarar:
«Fred Olsen Renewables delte dette bildet fra vindkraftverket på Lista med tekst

«Lista vindkraftverk slipper ut cirka 12 – 20 kilo mikroplast per år, og vi håper å redusere dette i tiden fremover.»

Spørsmålet består: Er tidligere oppgitte målinger av utslipp feil? Hvis ja, hva vil det si for miljøet? Uansett er dette så giftige stoffer at myndighetene må ta det på større alvor enn å hvile på informasjon fra bransjen

Fred Olsen-tala er 10 – 30 gonger høgare enn Norwea sine tal
Norwea oppgjev altså som maks erosjon 50 g pr turbinblad, 150 g pr turbin.
12 – 20 kg på 31 turbinar som Fred Olsen no oppgjev på Lista blir då 387 – 645 g pr turbin. Vel 2-4 gonger høgare tal enn Norwea oppgjev som maks.

Men ser vi nøyare i TU-artikkelen 5. mai og reknar litt, seier Fred Olsen at utsleppa på dei aller mest erosjonsutsette turbinane er langt høgare enn dette gjennomsnittet:

«På vindkraftverket på Lista har Fred Olsen Renewables oppdaget slitasje på mange av turbinenes blader, men omfanget varierer veldig. På 4–5 av kraftverkets 31 turbiner var malingen i 2020 slitt helt av, i et område som var omtrent 10 meter langt og 10 centimeter bredt. Det var også små skader på noe av den underliggende kompositten. På de resterende turbinene var erosjonen langt mindre. Her var det bare noe av malingen som var slitt av https://www.tu.no/…/vindkraftblader-skades-av-vaer…/509824…

På dei mest utsette turbinane i Lista vindkraftverk sitt store område blir ikkje berre målinga, men også noko av den underliggande kompositten erodert bort. Det kan sjå ut som dei fem mest ver-utsette turbinane kan stå for 75 % av dei totale utsleppa på Lista, der gjennomsnittet er 12 – 20 kg. Altså 9 – 15 kg, eller gjennomsnittleg 1,8 – 3 kg pr turbin på dei fem mest utsette.

Eit gjennomsnitt på 3 kg på fem turbinar kan gjerne ha ein del variasjon begge vegar, t.d. +/- 2 kg. Frå 1 kg på den minst utsette av dei fem turbinane til 5 kg på den den mest erosjonsråka. 5 kg vil vere 33 gonger meir enn det Norwea hevdar er maks erosjon på ein vindturbin.

Turbinane på Lista er små i høve til dei som er sette opp siste åra og som er under oppsetting på Vestlandskysten. På Guleslettene og Haramsøya er turbinane dobbelt så store som på Lista.

Erosjonen aukar eksponentielt, og danskane fann som nemnt gjennomsnittleg fire gonger så mykje erosjon på vestkysten som på same type turbinar i Midt- og Aust-Danmark

På Haramsøya står alle åtte turbinar verutsette på toppen av øya. Utsette kvart år for dei enorme kreftene til vind- og regnstormane frå storhavet. Så her må vi vel rekne med erosjon på 5-10-15 ganger det vi finn på desse små turbinane på Lista? I så fall 5 – 75 kg pr turbin pr år på Haramsøya, for å ha eit vidt utfallsrom.

Utrekningane til Rimetveit og co om 80 kg pr turbin på denne storleiken er kanskje i overkant, men ikkje avgjerande mykje.

Ekstra sikkerheitsmarginar er definitivt viktige når det gjeld å ta omsyn til folks drikkevatn, som på Haramsøya og Guleslettene og andre stader!

Fred Olsen «slepte altså hesten ut av stallen så alle kan sjå han» då selskapet 14. mai innrømma at faktisk erosjon sjølv på relativt små vindturbinar på Lista kan vere 10 – 30 gonger høgare enn det Norwea har hevda som maks!

Norwea held likevel fast tala for maks-utslepp
Norwea har oppdatert sitt faktaark, men står fast på 50 g som maks pr turbinblad: jf  deira nettside 9.6.2021)

«FAKTA:

Maksimal avsliping per blad, per år: 50 gram, i all hovedsak maling.

Maksimal forurensing av Bisfenol A per blad, per år: 0,5 milligram.

Faktaarket kan lastes ned her.

Kilde: Informasjon og tallgrunnlag er levert direkte fra turbinprodusenten Vestas. Ta kontakt med NORWEA for mer informasjon.»

*oppdatert 26.05.21
https://norwea.no/norwea-mener/2021/3/26/faktaark-vindkraft-plast-og-bisfenol-a

28. mai publiserte Norwea eit famøst angrep
på Rimetveit et al og deira rapport om erosjon og med potensielt svært farleg innhald i erodert mikroplast og på Motvind Norge som har publisert rapporten. https://norwea.no/norwea-mener/2021/5/28/klare-faktafeil-fra-motvind-om-vindkraftforurensning

Der presterer Norwea for det første å ikkje sitere riktig sitt eige kjernepunkt om maks 50 g pr turbinblad og maks 150 g pr vindturbin, men skriv om gjennomsnittstal:
«Utslipp fra en vindturbin ligger på gjennomsnittlig 150 gram per turbin per år, og det er i hovedsak maling som eroderes bort. (8)» (sida sjekka av underteikna 9.6).

Det er urovekkande at Norwea som organisasjon for ein bransje med titals milliardar i omsetjing, ein bransje som tek mål av seg til å erstatte oljenæringa i verdi, ikkje eingong meistrar grunnleggande matematiske omgrep, som forskjell på maks og gjennomsnitt.

Norwea opererer vidare med 0 – 50 g maks som konstant, uavhengig av om turbinane er på land eller hav, ver eller vind, korte eller lange. Om dei går like tregt rundt som dei gamle nederlandske vindmøllene, eller om tuppane roterer nærare lydfarten, slik dei største havvind-turbinane gjer.

Om det var tilfelle at all erosjon skjer dei første 20 m frå navet, fylgjer like sjølvsagt logisk at erosjonen er 0 – null – absolutt ingenting – på dei neste 100 m, frå 20 til 120 m på dagens største turbinblad!? Dette er stikk i mot både Newton sine lover for kinetisk energi og all annan fysikk vi kjenner til. Og stikk mot forskarane sitert ovanfor.

Norwea skriv vidare at:

«For det første påstår forfatterne at vindturbiner slipper ut massive mengder miljøavfall i et livsløp, uten at dette gjøres med bakgrunn i et holdbart fakta- og metodegrunnlag. Notatet konkluderer med at de totale utslippene fra landets vindkraftverk er 496 tonn over 20 år.(1) Dette er hele 41 000% høyere enn resultatet fra grundige, kontinuerlige undersøkelser av vindturbinprodusenten Vestas.»


Eg las så referanse nr 2 i Norwea sin artikkel og rekna med at eg her ville finne «resultatet fra grundige, kontinuerlige undersøkelser av vindturbinprodusenten Vestas».

At eg i referanse 2 fann vitskaplege fakta som beviste at Rimetveit et al hadde sett erosjonen fantastiske 41.000% for høgt!?

Eg hadde sett ein reklamevideo frå Vestas om korleis deira service-team nøye fylgjer tryggleiks-prosedyrar når dei skifter eit turbinblad på ein havvindturbin. Frå 2.40 i videoen ser du kor sterkt erodert turbinbladet er: https://www.youtube.com/watch?v=pPeuHepz-J0
19. mai skreiv eg eit satirisk innlegg etter å ha sett denne videoen: https://www.facebook.com/ola.bergheim.1/posts/10157560882842131

Referanse 2 hos Norwea inneheldt inga Vestas-forsking. Det ser ut til at Norwea brukar det gamle knepet om å skulde andre for lause påstandar utan «bakgrunn i et holdbart fakta- og metodegrunnlag»

At Norwea 28. mai slengte om seg med vitskaplege referansar, utan å legge ved lenke til sjølve referansen for påstandane sine.

Når Fred Olsen Renewable midt i mai oppdaterer tala for maks-utslepp på dei mest utsette vindturbinar på Lista så kraftig, burde Norwea sjølvsagt oppdatert sine maks-tal tilsvarande i eigne oppdateringar 26. og 28. mai.

Når Norwea held fast på for låge tal – kan vi og vi då ha full tiltru til Norewa?

Moderne turbinblad har større feil

Norwea sin referanse 2, ein vitskapleg artikkel frå 2016/2017 om ulike måtar å konstruere vindturbinblad, gav eit nytt døme på korleis økonomi overstyrer miljø og tryggleik i vindkraftbransjen. Det er truleg meir feil (og dermed lettare å få erosjon) på nye store lange enn gamle små turbinblad. Dette fordi materialkostnader ved å måtte kassere store blad blir for store:
«After manufacturing, the blades are subjected to quality control and manufacturing defects are repaired. Since a large blade represents a large value in materials, increasing sizes means that it becomes less and less attractive to discard blades with manufacturing defects. Thus, with increasing size the requirements towards materials go towards easier processing and materials should preferably be more damage tolerant so that larger manufacturing defects can be tolerated.”

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5706232/


Det forklarar kvifor det i ein TU-artikkel i 2019 om inspeksjon av turbinblad med droner og ultralyd vart hevda at det var kritisk nødvendig for å avdekke indre skader og bokstavleg tala hindre at «vingen sliter seg selv i stykker»:

«Drone avslører indre skader

Det er forkanten av vingen som er mest utsatt, forklarer Michael Rosenberg. Den blir kontinuerlig bombardert av regndråper som kan slå hull på belegget, slik at vann trenger inn og eroderer den samlede styrken til konstruksjonen. Denne typen skader er mulige å oppdage på avstand med et kamera.

Men de mest graverende feilene åpenbarer seg først når man tar en titt inn i vingen, for eksempel ved hjelp av en ultralydsskanner. Vindmøllevingen er grunnleggende bygd opp av mange lag med glassfiber bundet sammen av en resin, og hvis det et sted inne i strukturen skjer en delaminering, kan det være viktig å være ute i forkant for å finne feilen før vingen sliter seg selv i stykker.

– Dessverre må man helt ned på vingen for å kunne finne de feilene som over tid gjør at den muligens kan falle fra hverandre, sier han.»

https://www.tu.no/artikler/autonom-drone-ser-inn-i-vindmollevinger-med-ultralyd/470798?key=uPnrzBzM

18. mai Statsråd Bru lar vindkraftindustrien svare bekymra innbyggarar på Haramsøya 

Nokre innbyggarar på Haramsøya sende 10.03.2021 spørsmål til NVE om erosjon frå turbinblad og i kva grad mikroplasten var farleg.

Statsråden sitt svarbrev «Haram vindkraftverk. Tilbakemelding på bekymringsmelding om forurensing fra vindturbiner» kom 18. mai, med kopi til Zephyr AS og Ålesund kommune Teknisk sett var dette svar frå NVE. Men når vi ser på brosjyre/vegleiing utlagt på regjeringa sine sider, ser vi at det blir understreka at tilsette i underliggande organ har same lojalitetsplikt overfor statsråden som  tilsette i departementet:

«Regjeringens forhold til Stortinget
Brosjyre/veiledning | Dato: 21.01.2021

13.4 Ansatte i underliggende organer
Ansatte i underliggende organer har verken et konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar overfor Stortinget, men har, på linje med departementsansatte, en lojalitetsplikt overfor statsråden og kan instrueres av departementet.»
https://www.regjeringen.no/…/om-forholdet-til…/id2467322/»

Det er utenkeleg at NVE kan ha sendt dette svaret utan at det først har vore førelagt departement/statsråd til politisk godkjenning. Brevet er sett saman av to svar:

Eit tidlegare svar 14.12.2020 frå statsråden på spørsmål frå ein innbyggar på Haramsøya blir referert slik i svarbrevet 18.05.2021:
«Det Statsråden uttaler angående mikroplast er:
«Det har vært en økende oppmerksomhet rundt utslipp av mikroplast fra vindturbiner i det siste, noe du også peker på. Dessverre er mye av den informasjonen som fremsettes i offentligheten om dette temaet temmelig upresis.

Verken myndighetene, kraftselskapene eller turbinprodusentene tar lett på forurensning av mikroplast, men omfanget er nok mindre enn det mange ønsker å fremstille det som.

Analyser Fred. Olsen Renewables har gjort av sine vindkraftverk rundt omkring i verden tilsier at forrige generasjon turbinblader avga om lag samme mengde mikroplast som snittet til hver enkeltperson i Norge.

Turbinleverandørene gjør stadige forbedringer på dette området, og det anslås at dagens turbinblader vil ha et utslipp på 0-50 gram pr. år.

Til sammenligning avgir hvert eneste bildekk rundt 1 kg mikroplast i løpet av sin levetid.»


Som vi har sett ovanfor i tal og argument og døme i lenkene til uttaler frå Fred Olsen Renewables og Norwea, ser det ut som om Statsråden lar industriaktøren svare innbyggarane på Haramsøya, og at departementet set sin lit til bransjen sine tal og argumentasjon.


22. april ba NVE Statkraft om supplerande informasjon.
Svaret frå Statkraft har to punkt med konkrete tal som ein kan kommentere: 

«1. Erfaring fra vindturbiner i Norge som har vært i drift siden 2002 viser lav til middels mengde slitasje.

2. Mengde slitasje er anslått til å være 33 gram per blad per år for Siemens-turbiner og 50 gram per blad per år for Vestas-turbiner»

Kommentar
1. Å blande inn gamle vindturbinar frå 2002 og gjennomsnittstal er lite relevant  i høve til Haramsøya. Jfr. den danske forskinga i 2020-artikkelen sitert innleiingsvis.

2. Her er det også tatt med Siemens-blad med endå lågare utslepp (33 gram) enn Vestas-blad (50 gram). Det var Siemens-turbinar som vart utsette for dei dramatiske erosjonsskadane både ved London og Anholt.

Korleis kan Statkraft påstå at 33 gram pr turbinblad pr år er sannsynleg resultat for Haramsøya i framtida?

Klima med auka ekstremnedbør og atmosfæriske elver er ikkje drøfta
Eg er relativt oppdatert på kortvarig ekstremnedbør på Nordvestlandet. Også på såkalla «atmosfæriske elvar» som har auka sterkt på 2000-talet, og som klimaforskarar meiner vil auke framover. Eg er personleg oppteken av dette sidan eg bur mellom dei store rasa i Breim/Utvik i 2017 og Jølster 2019.

Vestlandet vil bli råka av meir nedbør og storm i framtida, i fylgje klimaforskarar. Dette er svært viktig i høve til erosjon av vindturbinar på Vestlandet komande 20-30 år. Spesielt på stader som Guleslettene og Haramsøya. 

Diverre er vi komne svært kort her på Vestlandet når det gjeld lokale tidsseriar med korttidsnedbør, som var grunnlaget for den danske forskinga. Difor er nøyaktig omfang kvar enkelt stad vanskelege å rekne ut.

Di viktigare blir det med sikkerheitsmarginar! Spesielt når drikkevasskjelder er inne i biletet, som på Guleslettene og Haramsøya! 

Kunnskap om lokal korttidsnedbør og intensitet nødvendig
Eg viste i mitt Hjartesukk 8. mai m.a. til eit samandrag av forsking på erosjon på turbinblad i ei dansk energiårbok publisert mars 2020, s. 51-53 og skreiv at:
«Om du ikkje gjer anna – les s. 52https://issuu.com/…/energy_insight_yearbook_2020_online_hq
På s. 52 er eitt av hovudpoenga at ein både for å rekne ut og unngå erosjon, må ha lokale data over kortidsnedbør og intensitet. Det er ikkje nok med generelle data om vind og nedbør.

Ein bør då som nemnt legge på ekstra sikkerheitsmarginar – ikkje som regjeringa og vindkraftbransjen og TU gjer: La vere å nemne og kommentere det i det heile.

Som vi ser ovanfor er Rimetveit og co faktisk dei einaste som prøver å bruke forsking og rekne på tal erosjon i dei mest nedbørsrike og vindharde område på kysten.

Ved å stenge ned/senka farten på turbinane i perioder med intens nedbør,  kan ein unngå mykje erosjon, m.a. understreka s. 52 i årboka frå 2020.  

Om byger med ekstrem-nedbør utgjer berre 1 av 365 dagar, burde vel nedsett fart vere eit sjølvsagt og rimeleg krav på stader som Haramsøya?


Vindkraftindustrien har nådd eit økologisk vippepunkt

Dei danske forskarane har eit hjartesukk på same side 52:
«It was surprising to learn how much weather conditions impact leading-edge erosion on large offshore turbines. It was assumed that higher turbines and better wind conditions would be a positive, but when the blades eroded fast, and need frequent repairs, there is a challange now«

Vindkrafta har  ut frå dei danske forskarane si oppsummering, siste 5-10 åra uventa kome til det vi kallar eit økologisk vippepunkt. Eit punkt då kostnader og ulemper med utvikling i same lei blir større enn fordelane. Ingen hadde tydelegvis forutsett dette «vippepunktet», der større turbinar og raskare fart ikkje lenger førte til auka utbytte, fordi sterkt auka erosjon åt opp vinsten.

I fylgje den danske forskinga, metaanalysen og  sitat frå leverandørar veit ein for lite og prøver ut ulike alternativ; både med fartsreduksjon, nye materialar, vedlikehaldsrutinar, osv. 

Som det vart oppgitt i TU 14. april, var samla kostnader ved erosjon for vindkrafta heile 18,5 milliardar danske kroner, eller 25 milliardar norske etter dagens kurs. Og er raskt aukande.

Vindkraft – ikkje lenger ein «Kvit riddar»?
Vindkrafta har heile tida marknadsført seg som eit glansbilete, «Den kvite riddar» – utsleppsfri, stadig billegare og kan snart klare seg utan subsidiar.

Auka fokus på metall- og mineralkrav til både vindkrafta og andre deler av det “reine kvit-grøne skiftet”, oppsummert i IEA sin siste store rapport i mai, øydelegg dette glansbiletet. Jfr Wall Street Journal i sin omtale 11. mars:

The IEA’s 287-page report released this month, “The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions,” is devastating to those ambitions. A better title would have been: “Clean Energy Transitions: Not Soon, Not Easy and Not Clean.
https://www.wsj.com/articles/bidens-not-so-clean-energy-transition-11620752282

For vindkrafta kjem slike enorme auka erosjonskostnader i tillegg.

Eg trudde eg skulle finne ferske tal på NVE si side om vindkraft
https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vindkraft/?ref=mainmenu Men under lenka «kostnadseffektiv vindkraft» låg det pr 09.06.2021 kun eit faktaark frå tidleg 2019 med tal for utviklinga 2012-2017 http://publikasjoner.nve.no/faktaark/2019/faktaark2019_03.pdf
Faktaarket har forventningar om ytterlegare kostnadsreduksjonar 2017-2020, men altså ikkje tal for kva som faktisk har skjedd etter 2017. Det einaste vi lett kan sjå er at drifts- og vedlikehaldskostnadene i 2017 var 10 øre, og at dei var forventa gå vidare ned mot 2020.

Eg ser på NVE sine sider som eg rutinemessig av ulike grunnar har fylgt med på i mange år, at det er den vesle vasskrafta og ikkje vindkrafta som har hatt nedgang siste åra, ut frå oppslag 17.12.2020: 

«Nye tall fra NVE viser at småkraft drifter sine vannkraftanlegg like billig som stor vannkraft.

Etter nye evalueringer og tilbakemelding fra bransjen ser vi det nå nødvendig å nedjustere drifts- og vedlikeholdskostnadene for vannkraftverk under 10 MW fra 7 øre/kWh til 4 øre/kWh.

For vannkraft over 10 MW og vindkraft beholder vi dagens kostnadsnivå med henholdsvis 4 øre/kWh og 10 øre/kWh, sier Anne Vera Skrivarhaug, direktør for energiavdelingen i NVE
https://www.nve.no/…/nye-tall-fra-nve-viser-at-smakraft…/

Kan årsaka til at drifts- og vedlikehaldskostnadene for vindkraft ikkje har gått ned sidan 2017, slik NVE hadde forventa, vere problem med erosjon?

Dersom aukande erosjon-fokus hadde ført til stans i å tillate stadig større og raskare turbinar, og gi pålegg om stans eller redusert fart for å minske erosjon, ville det gått ut over alle desse faktorane som har gjort vindkraft  pr kWh stadig billegare.

Dansk og utanlandsk  forsking på erosjon ser ut å ha blitt fortia og utelete i reiknestykka her i Noreg.

Konsekvensar av fortia informasjon om erosjonsproblema
Kva innverknad ville det hatt om myndigheter hadde satt krav om betre førehandskartlegging med måleseriar og radar for kortidsnedbør og avbøtande tiltak som fartsreduksjon for å hindre/minske erosjon – både på enkeltprosjekt og turbinhøgder? 

Til ein var sikre på at erosjonsproblema var under kontroll, ut frå føre-var-prinsippa? 
Ikkje minst på Guleslettene og Haramsøya og andre stader der erosjon kan få innverknad på drikkevatn? 

Statsråden sa ja i mars 2020 til utsatt frist på Haramsøya, samtidig som den danske årboka med oppsummering av forskinga eg har referert ovanfor vart publisert https://www.tu.no/artikler/tina-bru-sier-ja-til-vindkraft-pa-haramsoya-og-stad-nei-til-utsatt-frist-pa-andoya/488455?key=iRtFo6nY

Ville vekt på kunnskaper om erosjon ha endra ja til nei på Haramsøya?
Haramsøy er eit svært marginalt prosjekt. Til og med vindkrafttilhengaren Anders Bjartnes bad i juni 2020 eigarane droppe utbygging. 

«Vindkrafttilhenger Anders Bjartnes: Ber eierne droppe Haramsøya
For mye uro og for få kilowattimer.
– Haramsøya-prosjektet er så lite, har så store naturinngrep og skaper så mye protest, at det blir for mye bråk, uro og kostnader per kilowattime, sier Anders Bjartnes.

Han er redaktør for Energi og klima og en kjent forsvarer av vindkraft, også de små prosjektene. Men:

Her er det snakk om åtte vindmøller. Ingen industri står og faller på dette. Prosjekter som er så små og skaper så mye konflikt, er uklokt. Og om vi ikke opptrer klokt, kan det bli full stopp for vind i Norge på 2020-tallet.
https://www.tu.no/artikler/vindkrafttilhenger-anders-bjartnes-ber-zephyr-droppe-haramsoya/494237?key=xPUwuAWs

Innbyggarane på Haramsøya tapte saka mot staten for å hindre utbygging. Alle forstår at innhaldet i svaret frå NVE/Statsråden 18.05.2021 på innbyggarane sitt brev av 10.03. ikkje er av slik art som krev over 2 månaders svartid.  Det opnar diverre for mistanke om Statsråden med vilje ventar med svar til etter rettsavgjerda. I ei sak som tydelegvis er ei vippesak med stor politisk prestisje. Venta Bru med svarbrevet for ikkje å risikere at den type forsking eg har referert ovanfor skulle bli kjent? Og føre til at retten stansa eller utsette utbygginga til ein hadde innhenta betre data om erosjonsfaren?

Har Eva Joly rett?
Eg har fylgt med på natur, miljø, klima- og samfunnsdebattar i over 50 år. Diverre har Statsråden sitt svarbrev 18.05. til innbyggarane på Haramsøya utløyst ei rekke minne og paralleller eg helst ville unngått.

Eg har tatt bøkene til Eva Joly ut frå bokhylla, blada gjennom forteljingane om hennar sjokk i møte med haldningane til overklassen i det moderne franske samfunnet, og om samrøret og milliardsvindlane som ho avdekka mellom politikarar og storkapital. Eg har merka meg at ho har hevda at Noreg truleg også har ulike former for korrupsjon, kanskje i andre former: https://www.dn.no/-norge-mer-korrupt-enn-vi-tror/1-1-618400

«– Tette bånd kan føre til korrupsjon i pengesterke næringer i Norge
Den profilerte korrupsjonsjegeren mener ledere i pengesterke bransjer kan gå mellom ulike roller i næringsliv og det offentlige med altfor korte mellomrom

– Hvorfor tror vi at Norge er så uskyldig i forbindelse med korrupsjon?
– Det er fordi vi har et veldig tillitsbasert samfunn.

Folk har stor tillit til institusjonene og til hverandre, og jeg tror vi har problemer med å forestille oss at ikke alle handler ut fra fellesskapets beste, sier Eva Joly.» https://www.nrk.no/…/_-tette-band-kan-fore-til-korrupsjon-i…

Eg skal ikkje uttale meg om milliardsvindel faktisk føregår i det moderne norske samfunnet, slik Joly antydar. Men potensialet er i alle fall til stades, ut frå enorme moglegheiter/vinstar, vi har jo sett store oppslag om at:

«Ny studie: Plass til 11 millioner vindmøller i Europa
Det største potensialet er det ifølge studien i Norge, Russland og Tyrkia.
De tre beskrives som land med «lite vindenergi og store vindressurser – og masse plass».
https://www.nrk.no/…/ny-studie_-plass-til-11-millioner…

Vi ser alt no store konflikter med kommunar som føler seg lurte, og ferske oppslag om bruk av skatteparadis når det gjeld vindkraft:

«Guleslettene vindpark solgt til BlackRock
Zephyr har solgt Guleslettene vindpark til verdens største kapitalforvalter og ledende investor i fornybar energi, BlackRock.
https://www.zephyr.no/guleslettene-vindpark-solgt-til…/

«De utenlandske eierne drar inn millioner før vindparken har åpnet
Vindparken i Sogn og Fjordane er eid fra en skattefri øy i Karibien. – Dette her er noe drit, sier ordfører.»
https://www.tv2.no/a/11015995/

Vi veit i grunnen lite om mange av eigarane. Det einaste vi heilt sikkert veit er at dei helst vil betale så lite skatt som mogleg til det norske samfunnet. I fylgje ein fersk rapport 25.03.2021 frå Tax Justice Network – Norge
«Rapport: Vindkraftens skyggesider
7 av de 10 største eierselskapene i norsk vindkraft eies eller finansieres gjennom skatteparadis»
https://www.taxjustice.no/…/skatteparadis-i-norsk-vindkraft

Har så Statsråden og statstilsette, Norwea eller TU prøvd å hjelpe innbyggarane på Haramsøya med truverdige  svar om risiko og sannsynleg erosjon? Akkurat spesifikt på deira øy, i deira lokalsamfunn, no og dei neste 20 -30 åra? Er det vedtatt tiltak som kan hindre eller avgrense erosjon etter føre-var-prinsippet?

Nei, Statsråd saman med Norwea og TU ser ut til å legge mykje arbeid i er å svekke truverdet til dei tre bekymra eldsjelene som på fritida si har laga eit notat der dei i alle fall prøver å finne tal for erosjon i utsette område her på vestkysten.

For meg er desse parallellane svært urovekkande. Med Oslofjord-selskapet Zephyr som utbyggar både på Guleslettene og på Haramsøya, med utanlandske eigarar, med løyve frå sentralregjering og sentralbyråkrati, lengst borte på andre sida av landet.
Urovekkande klare parallellar, hundretals døme dukkar opp frå undermedvitet mitt.

Om kyniske og korrupte regjeringar verda rundt som let folk frå eigen stamme/ hovudstadsområde i lag med utanlandsk storkapital fritt få herje med og tene seg rike på ressursrike lokalsamfunn der kjende miljøfarer vart haldne skjulte og benekta overfor innbyggarane.

Parallellar til alle lokalsamfunn som er blitt fora med løgner, heile og halve, tilsløringar og medvitne utelatingar av viktige fakta. Heilt til miljøulempene blir synlege både i naturen og kroppane til dyr og menneske i lokalsamfunna og ny forskning avdekkar fakta. 

Parallellar til tallause døme der lokalsamfunna blir sitjande att utan å ha nokon å sende sluttrekning til eller stille for retten. Alle store kapitalfuglar er for lengst borte. Eller rikdommane dei har henta frå lokalsamfunn gjev dei råd til advokatar som lokalsamfunna ikkje har råd til.

Parallellar der bileta av skuldige regjeringsmedlemmer for lengst er gulna, bileta av dei som visste, heldt skjult og medvitne ofra lokalsamfunn – i den grad bileta av dei framleis heng på veggane i regjeringsbygningane.

Statsråder si opplysningsplikt
Vi ser ut til å ha å gjere med samhandling mellom statsråd/ regjering og vindkraftlobbyen om å halde kunnskaper om omfanget av erosjon på turbinblad skjult. Om den sterke auken siste 10 åra, og om auken vi kan venta med større og raskare turbinar i eit klima med stadig meir nedbør og vind.

Det blir ikkje eingong rekna på maks-utslag på dei mest utsette stadane, med størst erosjon og konfliktar med drikkevasskjelder, som Haramsøya og Guleslettene.

I kraftbransjen er det snakk om multimilliardar, og dei siste åra har det herska ei rein Klondyke-stemning – på grunn av økonomiske overføringar frå det offentlige. 

Samarbeid mellom statsråd/ regjering og kapitalinteresser om å halde viktig kunnskap skjult for vanlege folk og dermed hindre open demokratisk politisk debatt vil ha ein svært uheldig presedens!

Konstitusjonelt er regjeringa ansvarlege for opplysningsplikta si overfor Stortinget som skal ivareta interessene til oss vanlege folk. Det er på tide at statsråden får spørsmål i Stortinget om hemmeleghaldet rundt vindturbinar, erosjon og giftige stoffer! 

Som Eva Joly seier er Noreg tradisjonelt eit tillitsbasert samfunn. Vi bør fylgje “føre-var-prinsippet” ekstra sterkt når det gjeld stader som Guleslettene og Haramsøya med potensiell konflikt med drikkevasskjelder. Vi må hindre at hemmeleghald og feilinformasjon om omfang og potensielle farer ved mikroplast frå erosjon frå vindturbinar øydelegg tilliten og fører oss mot den type mistillit vi har sett i USA, f eks. i samband med presidentvalet.

Men – kvifor vil regjeringa auka folk sin mistillt på denne måten?