Av Styreleder Eivind Salen

Det er sånn vi må tenke, sånn vi hele tiden må tenke. Vi er ingenting når vi ligger nede og fortviler, vi må opp og kjempe, opp og ikke gi oss.

Det tennes adventslys rundt omkring i de norske hjem. Vi går inn i den mørkeste mørketiden, som også er tiden frem mot jul, en tid vi forsøker å fylle med lys og glede og høytid.

Mens julehøytiden og det nye året regelmessig nærmer seg, foregår et intenst kappløp rundt omkring over hele landet. Det er vindkraftkappløpet, for vindkraftspekulantene lignende kappløpet om Afrika og gullrushet i Klondike. Det gjelder å komme først, og sikre seg mest mulig av verdiene før man blir stoppet eller ressursene blir uttømt.

Grotesk ser man kappløpet på Haramsøya. Stadtlandet. Tysvær. Nord-Odal. Buheii. Øyfjellet. Anleggsmaskinene går fra lenge før det blir lyst til lenge etter det blir mørkt. HMS er ikke et tema her, hva det gjelder om, er å bli ferdige så fort som mulig. Så kan turbinene spinne, og tjene inn penger til allerede søkkrike eiere. Det gjelder også å komme lengst mulig, sånn at det skal bli mest mulig meningsløst å ville stoppe det.

De vil ha oss til å fortvile. De glemmer at vi er Motvind. Vi henter energien nettopp av provokasjonene deres, ganske så likt hvordan vinden selv henter sin energi fra forskjellen mellom høytrykk og lavtrykk. Vi har rekruttert veldig godt dette året her. Og vi fortsetter og fortsetter å øke i styrke, uansett hva som blir lagt i vår vei for å ta motet fra oss, ta motet fra Motvind.

Denne uken fikk vi oss et slag da Stortingsmeldingen skled gjennom Energi- og miljøkomiteen. Den er vi ikke fornøyd med, den åpner for videre utbygging av vindkraft, og endringer den kommer med er på langt nær nok til å sikre norsk natur og små lokalsamfunn i distriktene. Saken skal til behandling i Stortinget tirsdag, og vi i Motvind-bevegelsen deltar i sluttspurten ved å få tilrådning IX fra komiteen vedtatt. Da trengs støtte fra AP og FRP, og vi vil oppfordre alle som kan til å skrive til Stortingspolitikere – særlig fra AP og FRP – for å få dem med på dette forslaget. Det vil være av stor betydning for saken!

Senere i uken fikk vi oss en ordentlig vitamininnsprøytning da det åpnes for flertall for Uavhengig gransking av alle gitte vindkraftkonsesjoner. Det er et særdeles viktig punkt for oss, vi mener de aller fleste av dem inneholder grunnleggende feil og brudd på regelverket, og at de aldri skulle vært gitt om forvaltningen gjorde jobben sin. Det er dyrt å prøve dette gjennom rettssystemet, vanlige folk og små reinbeitedistrikt har ikke råd, uten mobilisering fra hele landet. Stortinget vedtok enstemmig en slik gransking, 19. juni i år, men regjeringen og OED ser ut til å tro de kan slippe unna med å granske seg selv.

Slik vil de aldri vinne tilliten tilbake. Folk vil ikke finne seg i det. Direktoratet og departementet som har gitt konsesjon til Stadtlandet, og til Haramsøya, skal ikke få lov til å frifinne seg selv ved å på egen hånd gå gjennom egne vedtak, og finne alt i orden en gang til.

Det er uhyre viktig vi får gjennom denne uavhengige granskingen. Den bør være enstemmig, selv Høyre bør skjønne at det er i deres egen interesse at de viser reell vilje til å ville finne ut hva som har skjedd, og at man overlater arbeidet til noen som ikke har egen stilling og egen karriere i potten. Systemet skal beskytte innbyggerne, fellesskapet, ikke seg selv.

Motvind jobber utrettelig over hele landet nå. Overalt er det folk som klekker ut ideer, tar initiativ, skriver ting, deler ting, tar telefoner, gir penger, sprer budskapet, påvirker. Det merkes. Det merkes også hos politikerne. De hører på oss. Det samme gjør mediene. Vi får inn gode, til dels glimrende, saker.

Og vindkraften står stadig mer ribbet tilbake. Nå vil de liksom elektrifisere sokkelen, det dyreste klimatiltaket tenkelig, for den minst dokumenterbare effekten. Det eneste vi med sikkerhet kan vite, er at det vil bety massive ødeleggelser av norsk natur, for å flytte norske utslipp ned til kontinentet. For klodens klima er det nøyaktige det samme om gassene slippes ut herfra eller derfra. Men for vindkraften og for norsk kraftbransje og for norske entreprenører betyr det gode penger, de har egeninteresse av et umettelig kraftbehov og konstant påtrykk etter videre utbygginger.

Det trengs kraftig Motvind. Vi skal ikke bare gi dem motstand, vi skal stoppe dem. Turbiner skal ikke opp, men ned. Vindkraft fremover er uaktuelt, det er politisk karrierekrasj å prøve seg. Du vil bli avslørt med en gang hvem du tjener. Kunnskapen er enorm. Folk vet, og lar seg ikke lenger lure.

Vi har vunnet debatten. Det er en enorm seier. Nå skal vi vinne kampen. Det tar litt lenger tid, og vil bli møtt av noen nederlag på veien. Men vi er ikke i tvil om hvor vi skal hen. Året går inn i mørketiden, og ut av den, vindkraftkampen går inn i en avgjørende fase, sannelig skal vi sørge for at vi kommer seirende ut av den også.

Vår herlige verden fortjener det. Vårt vakre land fortjener Motvind. Naturen, og alt det andre vi kjemper for, fortjener den største seier vi bare kan gi den. For den har gitt oss alt.