Store sprik i anslag over utslipp av mikroplast fra vindturbiner

Flere miljøorganisasjoner krever nå at myndighetene tar ansvar for å kartlegge og dokumentere den faktiske forurensningen fra vindturbiner i Norge.

Motvind Norge, Naturvernforbundet i Trøndelag og Norges Miljøvernforbund har sendt en felles henvendelse til Klima- og miljødepartementet (KLD) og Miljødirektoratet, der de uttrykker stor bekymring for manglende tiltak og kartlegging.

I tillegg til lekkasjer av olje og glykol er en av hovedbekymringene spredning av mikroplast som følge av slitasje på turbinblader. Mens vindkraftbransjen selv anslår et utslipp på beskjedne 200 gram per turbin i året, viser rapporter fra uavhengige aktører langt høyere tall. Mepex-rapporten, utarbeidet for Miljødirektoratet i 2020, estimerer et utslipp på opptil 50 kg mikroplast per turbin årlig. Dette er 250 ganger høyere enn bransjens egne tall.

Den nederlandske rapporten fra RIVM (tilsvarende Folkehelseinstituttet i Norge) anslår utslipp på opptil 14 kg per turbin i året i områder med lite nedbør. Disse store avvikene i estimatene skaper usikkerhet rundt hvor mye mikroplast som faktisk spres i norsk natur.

Manglende tiltak fra myndighetene

Til tross for disse bekymringsfulle rapportene, har norske myndigheter hittil valgt å legge vindkraftbransjens egne tall til grunn. I stedet for å iverksette uavhengige undersøkelser, har NVE spurt åtte norske vindkraftaktører om deres erfaringer med slitasje. Resultatet er at myndighetene støtter seg på tall som sannsynligvis er sterkt undervurdert.

Forurensning påvirker sårbare naturområder

De fleste vindkraftverkene i Norge er plassert i tidligere inngrepsfrie naturområder. Disse områdene har tradisjonelt vært forskånet for mikroplastforurensning og er viktige for friluftsliv, bærplukking, jakt og fiske. Uten en grundig kartlegging risikerer vi at forurensningen påvirker både økosystemer og folks helse.

Krav om uavhengig kartlegging

Miljøorganisasjonene krever at det snarest settes i gang tiltak for å:

– Kartlegge slitasje og forurensning fra vindturbiner, inkludert mengde og spredningsområde.

– Dokumentere bruk av kjemikalier i drift og vedlikehold av vindkraftverk.

– Undersøke avrenning fra depoter for kasserte turbinblader.

– Gjennomføre geologisk kartlegging i anleggsfasen for å unngå forurensning fra sprenging og
masseforflytning.

– Sikre uavhengighet ved at de som utfører kartleggingen ikke har bindinger til vindkraftbransjen.

Behov for likebehandling med annen infrastruktur

Det påpekes også at det bør stilles de samme krav til utredning for anleggsarbeid ved vindkraftutbygging som til annen infrastruktur som veibygging. Dette inkluderer miljørisikovurderinger før, under og etter bygging, samt kontinuerlig overvåking av pH-verdier i nærliggende vassdrag for å oppdage eventuell forsuring.

Miljøorganisasjonene understreker at dette ikke handler om å være for eller imot vindkraft, men om å sikre at naturen og menneskers helse beskyttes mot potensielt skadelige forurensninger. De oppfordrer myndighetene til å ta ansvar og gjennomføre nødvendige undersøkelser for å få kartlagt mengde og type forurensning.

Lenke for brev til KLD og Miljødirektoratet: «Krav om kartlegging av forurensning fra vindturbiner».