23. april deltok Bjarne Jensen på en åpen høring i energi- og miljøkomitéen, på vegne av Motvind Norges havvindutvalg. Høringen var tilknyttet «Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak».

I den nevnte stortingsmeldingen er negative konsekvenser av regjeringens planlagte havvindsatsning tonet ned. Flere problematiske sider er ikke nevnt i det hele tatt. Slik Motvind Norge ser det, er det svært viktig at følgende temaer belyses ordentlig i havvindsaker:

• Virkninger på havbunnsmiljø
• Arealkonflikter mellom havvind og fiskerier
• Konsekvenser for naturmangfoldet i havet
• Konsekvenser for fugler. Mange arter er nå nede på et kritisk nivå
• Utslipp av bisphenol og mikrokompositt
• Håndtering av avfall fra vindindustri til havs. Materialer i vindturbinblader er krevende å resirkulere. I praksis blir derfor gamle og utslitte blader gravd ned i bakken.
• Støy som påvirker marint liv og pattedyr som lever i og ved vannet
• Wake-effekter og manglende vindressusser
• Rekkefølgen i konsesjonsprosesser. Vi har sett at kunnskapsgrunnlaget kan være mangelfullt når konsesjoner tildeles.
• Energidepartementets trippelrolle. Departementet deler først arealer (1), setter krav til konsekvensutredningen (2) og deler så ut konsesjonen (3).
• Uheldig hastverk i forbindelse med konsekvensutredninger.
• Behov for svært store mengder sjelden jordarter og mineraler til vindturbiner (ref. stortingsmelding 25 (2022-2023 Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel)
• Behov for store overføringslinjer på land
• Behov for balansekraft; ie i praksis doble energisystemer
• Behov for svært store offentlige subsidier

De konsekvensene som nevnes i stortingsmeldingen er begrenset til områder offshore, hvor turbinene skal installeres. Imidlertid vil jo selve byggingen og sammenstillingen av turbinene strekke seg langt utover selve planområdene. Havvindssatsningen vil påvirke miljøet mange flere steder enn i planområdene.

Mange kommuner utformer nå omfattende planer for å legge til rette for havvindbygging. Slik bygging og sammenstilling vil kreve svært store og flate landområder, og omfattende kaiområder. Som en konsekvens av dette vil omfattende arealer langs kysten bli beslaglagt. Når kystlinjen langs fjordene endres, endres samtidig livsbetingelsene for en lang rekke arter, men dette blir ikke berørt i stortingsmeldingen.

Stortingsmeldingen møter motbør fra Havforskningsinstituttet 

Geir Ottesen (bildet over) som er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet (HI) deltok på høringen, og han delte noen av de samme bekymringene som Motvind Norges Bjarne Jensen. HI oppgir at de gjenkjenner egen kunnskap i dokumentet. Imidlertid er det ikke nok handlekraft i stortingsmeldingen, slik HI ser det. Planen som skal sikre en bærekraftig forvaltning av havet, er heller ikke helhetlig nok. Les mer her: HI kritisk til manglende handlekraft

Noen eksempler fra Rogaland og Agder

På Jelsa i  Suldal planlegges det bygging av turbiner i en nasjonal laksefjord. Fredede kaldtvannskoraller er registrert like i nærheten, uten at dette blir tatt hensyn til. I  Ålfjorden i Vindafjord planlegges det utsprenging av store mengder fjell på et over 500 dekar stort område. De utsprengte massene vil bli brukt til utfylling i sjø og for å bygge kaianlegg. I Ålfjorden er det påvist koraller på bunnen. Den siste måneden har flere spekkhoggere vært inne i Ålfjorden. De kommer ikke på grunn av den flotte naturen, men fordi det er mye fisk i fjorden som de er på jakt etter.

Utbygging langs kysten påvirker også lokalbefolkningen og kan gi store negative konsekvenser for kommunen. På et folkemøte ble det som nå skjer, omtalt som en mulig ny «Terra»-skandale. I Vats i Tysvær har det foreslåtte planområdet «ein total storleik på ca. 6819 daa. I dette inngår tidlegare regulert areal, der ca. 540 daa er på land, medan ca. 3120 daa er i sjø.» Opp mot 5 millioner m3 fjell må sprenges vekk. Les mer her: Mur av skepsis mot vindturbin-bygging​: – Dei vil rasera ein heil fjord

På Karmøy planlegges det nye områder og kaier til en anslått kostnad på 2 milliarder. Halvparten av dette er planlagt betalt av de lokale kommunene Haugesund og Karmøy, noe som vil bli en stor belastning for skattebetalerne. I Mandal planlegges det også med sprenging av svært mye fjell for å gi plass til bygging av havvindturbiner. Les mer her: Slaget i skjærgården.

Minst 15 slike områder er nå under planlegging på Vestlandet og Sør-Vestlandet. Ingen ting av dette er tatt med når det gjøres strategiske eller prosjektspesifikke konsekvensutredninger. Det ser dessverre ut til at SVO-områdene, de særlig verdifulle områdene, som er mye omtalt i stortingsmeldingen, i liten grad er tillagt rettslig verdi. Så langt er det ikke vedtatt vern av noen av de nevnte områdene. Da Bjarne Jensen deltok på høringen i energi- og miljøkomitéen, foreslo han derfor at følgende vedtas når saken skal behandles i Stortinget:

«SVO- Særlige Verdifulle Områder må gis et innhold som gir et reelt vern av områdene»

«SVOene utvides til å dekke de sårbare fjordsystemene»

«Stortinget forutsetter at departementet utfører en systematisk gjennomgang av alle virkningene av havvindutbyggingen, inkl. aktiviteter i havne- og fjordområder.»

Forsideillustrasjonen viser hvordan Ålfjorden i Sveio kommune (Vestland) og Vindafjord kommune (Rogaland), kan bli seende ut hvis området tilrettelegges for havvind. Les Bjarne Jensens kommentar til planene i Haugesunds Avis.