av styreleder Eivind Salen

Det er forstemmende å se statistikken på Statkraft.no og Electricity map og NVE.no, og alle de andre norske og internasjonale sidene om kraftproduksjon, kraftproduksjon, og kraftutveksling.

Norge har nå de dyreste kraftprisene i Europa. Derfor transporterer strømselskapene i Danmark, Tyskland og Nederland kraften sin til Norge, siden de kan selge den dyrere her. Som man ser av fargekodene er det på ingen måte ren, grønn kraft, men skitten og brun, sånn at vi med den dyreste kraften i Europa også får et karbonavtrykk på 188 g per KWh. Kraftselskapene og kraftkundene i utlandet tjener penger på at de tidligere har kunne kjøpe norsk kraft billigere, og nå kan selge sin kraft dyrere. Det er norske strømkunder som taper, vi som før kunne kjøpe egen kraft billig, nå kjøper utenlandsk kraft dyrt.

Kraftutveksling vs eksport

Kraftutveksling er ganske lurt. Vi i Norge er selvforsynt med vannkraft. Hadde vi vært litt ekstra sparsomme i vanskelige år, så hadde vi klart det uten problemer. I 9 av 10 år har vi et komfortabelt overskudd på cirka 10 TWh basert på vannkraften alene. Med enkle grep som energieffektivisering i offentlige bygg og oppgradering av gamle vannkraftverk, så får vi ytterligere overskudd.

I det gamle systemet utvekslet vi kraft med de andre nordiske landene, der også Sverige har mye vannkraft, men der de i tillegg har bygget ut en del kjernekraft og noe gass og olje, for å stabilisere kraftforsyningen i spesielle år, der det er lite tilsig av vann i magasinene. Forsyningssikkerheten i Norge har vært garantert siden den tredje utenlandskabelen til Danmark i 1993.

Dette har gitt oss et konkurransefortrinn i industrien, og har vært helt avgjørende i at vi har fått bygget et av de aller, aller beste velferdssamfunn i hele verden. Vi har på grunn av billig tilgang på basisvaren energi kunne kombinere høye lønninger med god konkurransekraft.

Markedsstyrt

Så ble kraftforsyningen ikke politisk styrt, men markedsstyrt. Det var i 1990. Utviklingen har vært lærerik, for å si det med et passende, ikke dekkende ord. For med den markedsstyrte energipolitikken, har energiselskapene gjennom år rekruttert folk som tenker marked og penger, inntjening og lønnsomhet, og som helt glemmer kraftselskapenes egentlige mål: Å forsyne samfunnet med billig, forutsigbar, stabil elektrisk kraft.

Det er dette systemet som nå har spilt falitt. Det er derfor norsk energipolitikk må endres.