Av Anne Baardvik

Advokatene til Eolus og Aquila Capital krever til sammen over 2 millioner kroner i saksomkostninger fra reinbeitedistriktet, og ca. 25 millioner kroner per uke i garanti for tapt fortjeneste hvis de må stanse utbyggingen. Det er ikke annet enn latterlig, men sånn er det altså å være internasjonalt kapitalfond og kapitalsterk vindkraftutbygger. Får de det ikke som de vil med å ta seg til rette, ved å bygge før alle tillatelser og avtaler er på plass, så søker de å knuse motparten med økonomiske midler. Å ha fått disse motpartene i flyttleia over Vesterfjellan beskrives som et mareritt. De bruker droner og helikopter for å sjekke om reineierne faktisk flytter rein. De tre familiene må bruke tiden i møter. Det som blir sagt blir brukt mot dem.  Flokken splittes. Reinen kan komme seg over, mener motparten, selv om den må tvinges mot det den er redd for.

Det er siste dag inn i rettsaken mellom reinbeitedistriktet Jillen Njarke fra Mosjøen i Nordland og konsesjonær Eolus/Aquila Capital.  Etter de første dagene med til innledningsforedrag, partsforklaringer og forklaringer fra sakkyndige ble det klart at det er to helt forskjellige virkeligheter som møtes. Argumentasjonen foregår på to forskjellige steder, både i rettskildebildet, og i det som framlegges som faktum. Partene er uenige både om faktum og om juss.  

Mens reinbeitedistriktet har en etablert rett, en praksis og en næring som innskrenkes av en annen, har Eolus og Aquila Capital startet anleggsarbeidet på egen risiko før MTA-planen er endelig, og ikke tenkt å tilrettelegge konkret for å sikre flyttleien, ikke engang søkt riktig myndighet om omlegging av flyttleien.

Det som gjentas fra konsesjonærens side er at det har vært vanskelig å komme til enighet om en avtale med reindrifta. Reinbeitedistriktet omtales som «vanskelige» og «uten samarbeidsvilje», Fylkesmannen i Nordland omtales som «en etat uten reindriftsfaglig kompetanse» og at de «alltid har vært mot konsesjonen», Motvind Norge har «forledet reinbeitedistriktet til å være mot utbyggingen» og «bruker reinbeitedistriktet politisk». At reindriftsnæringen har vært mot dette konkrete anlegget siden forslaget kom for mange år siden, og at Motvind Norge ble etablert i fjor, blir ikke nevnt.  Sånn er det å være stor og kapitalsterk, de kan rett og slett tillate seg å utøve virksomhet som i praksis fjerner andres rettigheter, de latterliggjør offentlig myndigheters kompetanse og driver utilslørt politisk kommunikasjons- og påvirkningsarbeid i retten.

Reinbeitedistriktet hevder at konsesjonen er ugyldig fordi ufravikelige lovbestemte vilkår om reindrifta ikke er innfridd, fordi konsekvensutredningen fra Norconsult er feil når den fastslår at vindkraftverket ikke har innvirkning på reindrift, og fordi det ikke er foretatt en kumulativvurdering i konsekvensutredningen, og at dette har innvirket på vedtakets innhold. I tillegg kommer at belastningen vindkraftverket påfører reindrifta er så stor at flyttleia må anses som stengt, og at dette er i strid med reindriftsloven § 22, og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SU) Artikkel 27.   Vi kan med andre ord også være inne i et folkerettsbrudd.

Konsesjonær har på tidspunktet for rettssaken fortsatt ikke sikret flyttleia slik pålagt i konsesjonen, og prøvde i retten å få reinbeitedistriktet til å peke på kartet for hvor de ville ha gjerder, som om det bare kan pekes på og innfris av dem. Det var vel mer for å vise hvor «lite samarbeidsvillige» reindrifta er. Konsesjonær har heller ikke søkt om omlegging av flyttleien, og viser til OED som faktisk ikke har vedtakskompetanse i disse sakene.

Realiteten i saken er at konsesjonsområdet aldri burde vært valgt som areal til vindkraftverk. Flyttleia er stengt og ikke sikret, og konsesjonen kan ikke realiseres.

Eolus advokat gjentok flere ganger at det er Motvind som «står bak» dette søksmålet. De sa også rett ut at kravet om høye saksomkostninger fra begge advokatkontorene på til sammen over 2 millioner kroner, og krav om garanti for økonomisk tap ved forsinkelse (løselig angitt til 25 millioner i uka) ble satt for å motvirke at Motvind brukte midlertidig forføyning som virkemiddel i en sak som er «politisk».  Reinbeitedistriktet ble dermed straffet for sin allianse med Motvind Norge, som har påtatt seg å dekke noen av saksomkostningene ved et eventuelt tap. Saken er at reinbeitedistriktet aldri hadde kunnet gå til sak for å ivareta sine interesser om ikke Motvind Norge trådte til for å gi den sikkerheten de trengte for eventuelle saksomkostninger. Det er altså rettssikkerhet vi snakker om.

Hvis det å hjelpe noen til å ivareta sin rettssikkerhet er å betrakte som «politisk» av Eolus og Aquila Capital, så sier det mer om dem enn om oss.  Det er tydelig at de ønsker å flytte fokus vekk fra sine inngripende og overkjørende handlinger som skal lede til flere hundretalls millioner i inntekt, og der de faktisk satser på at reinbeitedistriktet ikke kan forsvare seg.  

I tillegg kommer at hvis Motvind Norge hadde vært part i saken, hadde den midlertidige forføyningen blitt satt pga miljøhensyn, hvor det ikke kan kreves garantier for 25 millioner kr i tap hver uke. (tvl § 34-2 nr.3) Reinbeitedistriktet har altså blitt søkt straffet både fordi Motvind Norge ikke er part, selv om de ikke hadde blitt det om Motvind Norge faktisk hadde vært part. Dette er nok et eksempel på hvordan bransjen opererer. Denne praksisen i vindkraftbransjen vil Motvind Norge gjøre noe med.  

Motvind Norge, som ble stiftet den 7. september 2019, er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som jobber med å forhindre utbygging av vindkraft. Bakgrunnen for dette er både fordi bransjen og myndighetene legger kraftverkene i urørt natur og i verdifulle landskap, at de skviser ut annen næring og andre interesser, og på grunn av fremgangsmåtene som vi mener utfordrer rettsikkerheten og tilliten til myndighetene.  Vi mener mange av utbyggingene er ulovlige og i strid med både grunnloven, energiloven, forvaltningsloven, naturmangfoldsloven og plan- og bygningsloven.

Eolus og Aquila Capital har gjennom unntak i plan- og bygningsloven og manglende øvre tak på utbyggingene, fått fritt spillerom til å ta for seg av naturen og allemannsretten i Norge, og måten de gjør det på er en bit for bit prosess som starter med hemmelige grunneieravtaler og som slutter med videresalg og pantsettelser på flere milliarder kroner. Forretningsmodellen har muliggjort et uregulert arealmarked, som gjør utmarka systematisk om til investeringsobjekter. Motvind Norge er organisert etter at det kom flere initiativ fra ulikt hold mot denne praksisen – og er dermed et svar fra folket. Vi har fått over 18 000 medlemmer på ett år og vokser stadig.  Organisasjonen er medlemsbasert, med medlemmer fra hele landet, og har rettslig interesse i saker som gjelder organisasjonens formål som enhver annen interesseorganisasjon.

Motvind Norge takker advokatene i advokatfirmaet Dalan, Pål Gudesen og Svein Jervell, som virkelig har gjort en bra jobb. Advokaten til Eolus fra Haavind var flinkere på de respektløse kommentarene.  Advokaten for Aquila Capital fra Bahr, brukte ikke mye tid, men han framhevet arbeidet de gjør for at vi alle skal nå klimamålene i Parisavtalen. Begge uttalte seg som eksperter på reindrift og var sikre på at det lar seg gjøre å få reinflokken gjennom vindkraftverket med «avbøtende tiltak» selv om de fortsatt ikke visste helt hvilke avbøtende tiltak det var snakk om.

Denne saken har allerede kostet flere millioner kroner, MTA-planen er ikke vedtatt, Eolus bygger på egen risiko, Aquila Capital har gjort enda en dårlig investering, og mye kunne vært unngått om partene hadde respektert at området var beheftet med ufravikelige rettigheter før de startet.

I tillegg kommer at området av mange andre grunner enn reindrift aldri burde ha blitt valgt til vindkraft.

Alcoa og Garantiinstituttet for eksportkreditt har heller ikke vist seg å være garantister for lovlighet og rettsikkerhet. Området har 7 TWH kraftoverskudd og Alcoa får stabil kraft fra vannkrafta. Å bygge ut vindkraft her, vil gi billigere kraft og det er fordelen de er ute etter. Dette er rene bedriftsøkonomiske vurderinger, og det er ikke nok etter energiloven. Alle produksjonsmål er nådd, dette er overskuddskraft, og det krever en annen interesseavveining der hensynet til naturen og andre interesser må vektes mye høyere enn der forsyningssikkerheten vurderes. At Eolus og Aquila Capital ødelegger for annen næring, slakter Vesterfjellan, ødelegger Visten Lomsdalen nasjonalpark med utsikt mot blinkende høyintensitetslys, at de stenger utsikten mot De syv søstre med 72 turbiner, ødelegger dyrs habitat med vindturbiner, støy og blinkende lys, utsetter fugler for roterende vindturbinvinger, er bare noen av hensynene som kommer i tillegg til reindrifta.

• Rettssak på Øyfjellet
• Jillen-Njaarke versus Eolus Vind og Øyfjellet Wind AS i Oslo Tinghus
• Pantsetting av Øyfjellet
• Øyfjellet Wind AS – stans anleggsarbeidet
• Motvind mener regjeringen Solberg bryter internasjonale konvensjoner og norsk lov
• The Saami Council addresses UN Special Rapporteur regarding Øyfjellet Wind AS
• Øyfjellet vindkraftverk – Vesterfjellan