Støykart – Lutelandet vindkraftverk

Tilfellet Lutelandet: Når det offentlige svikter

Av styreleder Eivind Salen Jeg skrev lørdag 29. mai om […]

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

8. juni 2021

Del:

Av styreleder Eivind Salen

Jeg skrev lørdag 29. mai om støy og støyavtaler, med spesiell vekt på Tonstad i Agder og Tysvær i Rogaland. Begge er eksempler på hvordan det går når offentlige myndigheter svikter i å ta vare på landets innbyggere og folkehelsen, og heller er opptatt av å tjene vindkraftens utbyggere og inntjeningen. Tonstad og Tysvær har kommuner og lokal motstand som følger godt opp, mens Lutelandet har gått litt under radaren for mange. Her har utbygger og deres konsulenter fått lov å utrede og planlegge og endre i lang tid, resultatet er et salig kaos staten nå har å rydde opp i.

Problemet er at Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) gjennom år ikke forholdt seg til direktiv, forskrifter, lover og regler når det kom til folkehelse. Det er et lovbrudd som også har sammenheng med lovbrudd 8 (av 12 sett lovbrudd Motvind Norge plasserte i banner rundt Eidsvollsplass foran Stortinget, 25. mai), samordningsplikten, energimyndigheten utøver myndighet og kompetanse de ikke har. De utredet aldri folkehelse etter forskriften, aldri samlet virkning, og aldri av helsefaglig personell.

Men også de få tingene som er vurdert, støy og skyggekast, er ikke vurdert etter forskriften. NVE har operert med anbefalt grense, ordet bør, og ikke absolutt grense, ordet skal. Videre har de åpnet for det ikke-eksisterende begrepet «sannsynlig vind», eller «real case», i stedet for «worst case», som regelverket bruker. Det sier uttrykkelig at gjennomsnittsverdien for støy fra vindkraftverk ikke skal overstige Lden 45 dBA i et worst case scenario for bygninger med støyfølsom bruk. Real case scenario kan brukes der det blir like ille, eller verre, enn worst case.

NVE lar utbygger presentere real case scenarier i utbyggingsplanene, på en måte som bare kompliserer dokumentene og gjør dem vanskeligere å finne frem i og forstå. Det er stikk i strid med intensjonen i regelverket, hvor innbyggere som skal leve med vedtaket og politikerne som skal gjøre det, får klar og god informasjon om hva som venter.

Begrepet «støyfølsom bruk» har ikke NVE vært oppmerksom på. De har hatt det sin egen praksis der verdiene helst ikke skal overstiges for helårsboliger, mens det ikke er så farlig med fritidsboliger.

La oss nå se på hvordan det har gått med Lutelandet. Det er en av cirka 94 konsesjoner som er gitt, og den utmerker seg ved å være et kaos av endringer, sånn at man skal ha tungen bent i munnen og være litt vant for å nøste opp i det hele. Dette er også systematisk og typisk for alle saker, så tilfellet Lutelandet fungerer her også som et case-studium, eller eksempeltilfelle, som vi vil si det på norsk. Dette er representativt.

Det er dette området norske energimyndigheter vil gjøre uegnet til rekreasjon. (foto: Jarl Egil Haugsbø)

Bakgrunn

Lutelandet er et av mange, mange vindkraftanlegg som er plassert i landskap med lyng og terrengdekkende myr. Restene av kystlynghei er fredet og sterkt truet, terrengdekkende myr er blant det mest karbonlagrende materialet vi har her på kloden. Konsesjonssøknaden er tilbake fra 2009, og gjaldt et vindkraftverk på land med 45 MW installert effekt og et testanlegg på sjøen med installert effekt 10 MW. OED stadfester konsesjonen etter klager i oktober 2012, med standarformuleringer som «omfanget av miljøpåvirkning samlet sett er mindre enn det som gjelder for andre tilsvarende utbygginger.» (s. 5) Men de skriver også: Vindkraftanlegget skal overholde regelverket for støy. (s. 3)

Nesten 7 år senere kommer Miljø-, Transport- og Anleggsplan (MTA) sammen med detaljplanen. Da er det meste vesentlig endret, turbinene er blitt mye større, og testanlegget er vekk. Installert effekt er 56 MW, en økning på 11 MW fra opprinnelig søknad og konsesjon. Det er over grensen på 10 MW for hva som krever konsekvensutredning. NVE godkjenner likevel MTA-planen med endringene, 28. juni, 2019, men setter som vilkår «at ingen bygg med støyfølsom bruk skal eksponeres for støy over grenseverdien på Lden 45 dBA basert på en worst case beregning» (s. 2). Men de legger til: «alternativt må tiltakshaver kunne dokumentere at det er inngått minnelige avtaler med eiere av bygg som eksponeres for støyverdier over anbefalt grenseverdi».

Her er støyavtalene igjen. Det står også at planen skal «godkjennes av NVE før anlegget settes i drift». Merk den, anlegget skal få bygges og alle ugjenkallelige ødeleggelser bli gjort, før alt er på plass og alt er i orden. Siden 2019 og frem til i dag er også NVE fratatt støymyndigheten, hva innbyggerne kan utsettes for er overtatt av kommunene fra 01.01.2020, og miljødirektoratet har uttalt at slike støyavtaler ikke skal brukes. (Miljødirektoratet tar oppgjør med hemmelige støyavtaler, VG, 11.10.2020)

MTA-planen blir påklaget, og fra planen er godkjent til klagene blir behandlet går det halvannet begivenhetsrikt år. OED kommer med sin stadfestelse av NVEs vedtak og avvisning av alle klager, 8. november, 2020. Da er turbintypen endret enda en gang, og motstanden mot vindkraft er økt kraftig ettersom dens sanne ansikt og omfang viser seg over hele landet. Klagere er Fylkesmannen i Vestland, La Naturen Leve, Advokatfirmaet Grette AS på vegne av Korssund Hyttelag, Forum for Natur og Friluftsliv i Sogn og Fjordane og Nei til Vindkraft – Bevar Naturen, for å nevne noen. Motvind Norge var ikke opprettet på det tidspunktet.

Resultatet av vedtaket fra OED er at NVE må utforme en ny konsesjon. Den kommer 18.12.2020, og inneholder sterke formuleringer som: NVE kan fastsette nye vilkår for anlegget dersom det foreligger sterke samfunnsmessige interesser (punkt 6).  For støy og skyggekast er brukt formuleringen: «Med mindre det finnes annet grunnlag, (…) skal støynivået ved bygninger med støyfølsom bruk ikke overstige Lden 45 dBA (punkt 12)» og «… skal omfanget av skyggekast ved bygninger med skyggekastfølsom bruk ikke overstige åtte timer faktisk skyggekast pr år eller 30 minutter per dag».

Der står vi.

Stuen til nabo, vindkraftverk,
På åsryggen bak her er det planlagt en vindturbin. Man kan forestille seg hva det har å si for skyggekast for denne stuen. (foto: privat)

Lutelandet

Det er en hel rekke hus og fritidsboliger som kommer over maksgrensen både for støy og skyggekast. Tallet er 34 for skyggekast, og 21 fritidsboliger og 4 helårsboliger over grensen, etter hva jeg kan telle, mens i Firdaposten 17.06.2019 står det at det gjelder 24. Det er uansett svært mange, og det ligner ingenting når utbygger i MTA-planen 22. januar, 2019, skriver at 28 naboer i brev av 29. oktober, 2018 blir «orientert om resultat av støyanalysen som ligg til grunn for MTA-planen og om den videre MTA-plan prosessen». Det er å frata berørte naboer klagerett.

Konsesjonen bli gitt uriktig, med at energimyndighetene setter som vilkår at ingen boliger skal bli eksponert for støy over Lden 45 dB og ingen fritidsboliger for støy over Lden 50 dB. Dette er ikke i henhold til støyforskriften, som omtaler bygninger med støyfølsom bruk, noe fritidsboliger er. Det offentlige direktoratet NVE gir utbygger tillatelse til å planlegge anlegget for ulovlig drift, og risikerer å sette den norske stat i erstatningsposisjon fordi dette er noe de selvsagt skal vite.

Utbygger Vestavind Energi, som altså er heleid av det offentlige selskapet Sogn og Fjordane Energi (SFE), skriver forførende i MTA-planen at de har «valgt å legge dagens gjeldende retningslinjer til grunn». Men det er blank løgn, for de opererer med den ikke-eksisterendde betegnelsen «sannsynlig vind», og det er kun der de får tall som kan «ligge til grunn» for noen «gjeldende retningslinjer». Når worst case blir benyttet, som det skal, så er det selvsagt en rekke av de 72 husene innenfor en avstand på 2 km som ikke klarer å komme under makskravet.

I støyrapporten av 04.04.2019 skriver Meventus frekt på vegne av utbygger at «Basert på støyberegningene som er utført, samt inngåte avtaler med de nærmeste naboene, vil det ikke være nødvendig med tiltak for å redusere støynivået.

MTA-planen, der støyrapporten inngår som underlagsdokument, ble godkjent av NVE 28.06.2019. Det er de skriver at ingen bygg med støyfølsom bruk må eksponeres for støy over anbefalt grenseverdi, og at det alternativt må legge frem dokumentasjon på «minnelige avtaler» med eiere av bygg over grenseverdien. De skriver også at planen skal godkjennes av NVE, «innen anlegget settes i drift». Den formuleringen er også systematisk og konsekvent, og gjør at utbygger kan slippe unna med å bygge og ødelegge før alt er avklart. I det løsninger skal finnes, og planer endelig avklares, så er anlegget allerede oppe.

Det er som å bygge en flyplass, og i det flyplassen er bygget, finne ut om alle nødvendige avtaler og tillatelser er på plass.

Fylling rett i fjæra. Denne skaden er allerede skjedd. (foto: Jarl Egil Haugsbø)

Videre saksgang

Vedtaket til NVE blir påklaget, og det går halvannet år før OED 08.11.2020 avviser klagene og godkjenner MTA-planen. Det er forferdelig lang saksgang. Og det skyldes nok at det samtidig er flere titalls andre saker gående, der skandalene og kaoset er omtrent som på Lutelandet. I mellomtiden er også Motvind Norge stiftet, enormt mange flere lovbrudd er avdekket, og Stortinget har også gjort et enstemmig vedtak om å be regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovens og forvaltningslovens krav. Den er snedig, for når det gjelder støy og støyavtaler er det støyretningslinjen, folkehelseloven og forskriften til denne som er brutt.

Det er også brutt en rekke andre lover, regler og forskrifter, men så lenge det er energimyndighetene som vurderer seg selv etter energiloven, så slipper de unna.

OED finner ingen feil ved egen praksis og virksomhet, og tar også dette med i klagevedtaket, i det de kaller en beslutning i formuleringen «Denne beslutningen er et enkeltvedtak som ikke kan påklages». Det kan heller ikke stadfestelsen av den godkjente MTA-planen. Men det blir gitt tilleggsvilkår om trekkende fugl, der det skal være etterundersøkelser og bli brukt radar. Når det gjelder støy og skyggekast, legger departementet til grunn at «gjeldende grenseverdier for støy og skyggekast skal overholdes»

På bakgrunn av dette utsteder NVE 18.12.2020 en ny konsesjon for Lutelandet vindkraftverk. Den har varighet frem til 31.12.2046. I den står det om støy og skyggekast at «med mindre det finnes annet grunnlag, skal…». Åpner det for støyavtaler?

Folk må være så snille å gå inn i grunnboka å se. Trykk på «se eiendom», og så kan du skrive inn adresse eller gårdsnummer. Liste over gårdsnummer finner dere her. Husk å skrive inn at det gjelder Fjaler kommune. Lignende kan dere gjøre for alle anlegg i hele landet. Dere trenger adresse eller gårdsnummer, eller dere kan få opp et interaktivt kart og trykke på det. Støyavtalen hefter ved eiendommen, den blir tinglyst, og vil være synlig i grunnboka. Det er enkelt, men tar litt tid, så vi trenger hjelp av andre som blir med og gjør det.

Naboer, vindkraftverk
Lutelandet vindkraftverk, berørte naboer

Tillegg

Lutelandet har også andre problemer enn bare støy og støyavtaler. Det er for Lutelandet Statsforvalter i Rogaland sendte ut utkast til vedtak, der de avslår å gi dispensasjon fra reguleringsplanen for å øke rotordiameteren og å fylle i sjø. Den saken er allerede dekket av Motvind Norge, der dere finner lenker videre til Vestlandsrevyen på NRK som dekket saken. Vi venter i spenning på det endelige vedtaket, og ikke bare utkastet.

Mister ikke dette området noe av sin verdi når det skal monteres et 105 meter høyt tårn med turbinblader på 149 meter i diameter på toppen? (foto Jarl Egil Haugsbø)

*

Lenker og vedlegg

NVE og OED

21.04.2009 Lutelandet Energipark: Konsesjonssøknad med konsekvensutredninger

24.10.2012 OED: Lutelandet vindkraftverk og testanlegg i Fjaler kommune – klagesak

31.1.2019 MTA-plan for Lutelandet vindkraftverk

04.04.2019: Meventus: Støyrapport Lutelandet vindkraftverk

28.01.2020 Meventus og Stormvind: Støy og skyggekast – revisjon 2

08.11.2020 OED: Lutelandet vindkraftverk – klage på MTA-plan og konsesjonsendringer

18.12.2020 NVE: Oppdatert anleggskonsesjon for Lutelandet vindkraftverk

Aviser og medier

17.07.2019 Firdaposten: 24 hytter og bustader ved Lutelandet kan bli utsett for støy over grensa

13.05.2021 Motvind Norge: Statsforvalteren tar tak i skandalen på Lutelandet i Fjaler kommune