Forrige uke var det kjemp, kjemp, kjemp. Denne uken var det beinhardt.

Tekst: Eivind Salen, styreleder 

Mandag røk Raggovidda. Det er 105 km² inngrepsfri natur på Varangerhalvøya, fjernet med noen tastetrykk på en PC, av mennesker som ikke bryr seg om inngrepsfri natur og ikke vil høre på dem som gjør det. Dette er energimyndighetene i Norge. Dette er lederne i våre to største partier. Høyre og Arbeiderpartiet har gått i allianse i å ta marka fra Finnmark, villmarka skal erstattes med industrilandskap av kraftlinjer og vindturbiner, naturens stille sus skal bli turbinenes larmende støy. Den 28. januar 2021 sender Arbeiderpartiets leder et skriftlig spørsmål til Høyres Olje og Energiminister, Tina Bru, og beslaglegger Raggoviddas og Varangerhalvøyas skjebne. Hva som skjedde mandag, var bare den endelige bekreftelsen av dette. OED avviser alle klager, og et enstemmig Storting, og gir trinn III av prosjektet utsatt frist til 31.12.2026.

Motvind Norge har allerede bevilget penger til et prosjekt i regi av Motvind Nord: Vindkraft i Varanger – Forurensing og utslipp av giftige forbindelser – Risiko og konsekvenser. Så vi er i motsetning til regjeringen og den norske stat, føre var. Dette prosjektet blir uhyre viktig for å redde Finnmark som nå er truet på en måte de aldri har vært før. Tidligere har det vært midlertidig, nå er det for alltid.

Tirsdag var det møte i Tysvær, der nyopprettede Motvind Tysvær i møte med minister Tina Bru, som var i området for å kaste blest om regionens storsatsing på Havvind. Det er arealene det handler om, folkens, fins ikke større arealer enn på havet. Derav Havvind. Motvind Norge er imot.  Også til havs vil turbinene gjøre større skade enn nytte, og konsekvensene er ikke i nærheten av å være godt nok utredet. Men det var ikke det det gjaldt i vårt møte med ministeren. Motvind Tysvær fikk et kvarter på å legge frem alle problemene med de to vindkraftverkene Gismarvik og Tysvær, som begge ligger i kommunen, og begge er gitt virkning som statlig arealplan. Tysvær-gjengen fikk også et innslag i Dagsrevyen. De kjemper en innbitt kamp, sammen med hele kommunen, men fra sentralt hold er det lite hjelp å hente.

To av argumentene som gruppen i Tysvær bruker med størst kraft, er lysmerking og folkehelse. Det er vel kjent blant Motvind Norges medlemmer

Tirsdag var det også møte i Plan- og miljøutvalget i Lillesand kommune. Her var saken godt forberedt av Motvind Norges Eivind Mauland, som har jobbet med denne saken over svært lang tid, og sammen med naboer og berørte bidratt til å snu kommunen helt rundt. Det arbeidet bærer frukter, og viser at motstand nytter, men det er ufattelig mye arbeid som ligger bak, og det skulle være unødvendig at frivillige må yte hjelpen det skulle være en selvfølge det offentlige gjør selv. I Lillesand gikk det imidlertid vår vei. Omgjøringsvedtaket fra 2019 blir erklært ugyldig, og matleverandøren ASKO får ikke tilgang til arealene for å sette opp de tre 205 meter høye turbinene på Nordbøknuten. Arealene er disponert for Landbruk-, Natur- og Friluftsliv (LNF). Det bestemmer Lillesand at de fortsatt skal være. Og det er Lillesand kommune i sin fulle rett til å gjøre. I Lillesand er det berettiget håp om at konsesjonen ikke vil bli realisert, og natur- og friluftsområder skal få fortsette å være nettopp det.

Tirsdag var det også krevende styremøte i Motvind Norge. I tillegg til kampen mot vindkraften, har vi også saker som angår organisasjonen å behandle og finne løsninger på.

Onsdag gikk dagen med til å holde i og å arbeide med alle sakene. Det er de konkrete, gjeldende sakene, og det er de kommende. I tillegg er det alle temaene det gjelder å holde styr på, og det gjelder å ha en viss grad av koordinering. Til helgen skal det være årsmøte i Motvind Sørvest, det må forberedes. Neste uke skal det være store markering og hektisk program i Motvind Innlandet, de slår på stortrommen, og det må planlegges og forberedes. Vi må bygge opp motstand mot ranet av Finnmark, og vi må forfølge alle sakene som går i mediene. I tillegg har vi den kommende Energimeldingen, og vår motmelding til den.

Torsdag kom meldingen om at også Dønnesfjord på Sørøya i Finnmark hadde fått utsatt frist for idriftsettelse, i likhet med Raggovidda trinn III. På Dønnesfjord er det trinn I, som allerede har fått utsettelse en rekke med ganger, og nå fikk utsatt frist ut 2022. Også det er stikk i strid med Stortingets enstemmige vedtak av 19. juni, 2020, ingen anlegg med konsesjon skal få frist lenger enn ut 2021. Men Finnmark er salderingsposten. Der er det store arealer, få mennesker, og den lokale motstanden blir ikke så intens som i resten av landet. Det er helt utrolig viktig av vi står samlet om å forsvare Europas siste villmark, og Norges siste rester av inngrepsfrie naturområder.

Det er en enkel argumentasjon. Disse naturområdene har opplagt verdi, og ville være utilgjengelige for all annen næringsaktivitet og byggeprosjekter. Men kraftbransjen kan med energiloven i hånd få tilgang på dem, ved at NVE og OED sier fordelene er større enn ulempene. Dermed kan internasjonal big business få kloa i også disse før utilgjengelige naturområdene.

Dønnesfjord var først eid av et prosjekt kalt Vindkraft Nord, men er nå solgt til den tyske giganten Vento Ludens. De har rettighetene ikke bare til trinn I, men også trinn II og III som ligger og vaker. Mønsteret er identisk, som på Raggovidda, et par halvøyer lenger mot øst. Planene er lagt. Vi må stoppe dem.

Torsdag var også dagen Nei til vindkraft på Haramsøya meldte at de ikke vil anke dommen i tingretten til lagmannsretten om å få erklært konsesjonen ugyldig. Dette er et nederlag for den norske rettsstaten og for det norske demokratiet. Forvaltningen kan gjøre feil på feil på feil, de kan gjøre seg skyldig i grov moralsk og grov juridisk urett, men så lenge de holder på at «ingen av feilene har betydning for gyldigheten av konsesjonen», er det vanskelig å få norsk rett til å utøve sin funksjon som en av de tre statsmakter, og overprøve den utøvende statsmakt forvaltningen er. Det er også betydelig økonomisk risiko å prøve, siden den norske stat lar vindkraftens dyre advokater skrive ut skyhøye saksomkostninger de hardt rammede vindkraftnaboene blir dømt til å betale.

MTA-plan for Haramsøya ble endelig godkjent av OED fredag 4. juni. Alle klager avvist.

Fredag røk Stadlandet. Fredag røk Lutelandet. Den norske stat skal gjøre seg ferdig med Vestlandet, før de går opp helt i nord for å rasere der også. De fem anleggene Lutelandet, Guleslettene, Bremangerlandet, Stad og Haramsøya er blant de som har satt sinnene aller mest i kok over hele landet, der særlig Stad og Haramsøya utmerker seg som en studie i hvordan det ikke skal gjøres. Statsmakten har alle muligheter til å bremse opp, og å redde de uerstattelige landskapene som nå går tapt for all fremtid. Men de velger å gi gass.

Klager og ønsker fra vindkraften og deres ressurssterke støttespillere blir alltid tilgodesett. Klager fra vanlige folk og fra idealistiske interesseorganisasjoner blir avvist. Italienske Falck Renewables får bygge nøyaktig det turbinfundamentet de vil på Stadlandet, det interkommunale selskapet SFE får fylle masse i sjøen og bygge rotorblader som de vil på Lutelandet. Dette er saken der Statsforvalteren i Rogaland først meldte at klagen var tatt til følge, og at de ikke fikk gjøre som de vil, men så ble dette vedtaket trukket tilbake og de to som stod som underskrift tatt av saken. I stedet kom fredag den sedvanlige blankofullmakten til vindkraftutbyggerne å gjøre nøyaktig som de vil.

Det trengs så intens motstand. Fredag var også dagen for Stortingsmelding nr. 36 Energimeldingen, der statsråd og statsminister kan stå fritt og skryte av vakre ord i vage visjoner, og fremtidens norske energipolitikk. Det er en energipolitikk der kraftbransjen styrer, der behovet kan gjøres uendelig, og alle andre hensyn må vike.

Det er hardt. Det er beinhardt. Det trengs inderlig Motvind.

Lenker og vedlegg

07.06.2021 OED (om Raggovidda): Klage på avslag om søknad om utsatt frist og gjennomgang av konsesjonsvedtakene

08.06.2021 Motvind Tysvær på NRK Dagsrevyen

10.06.2021 Line Harbak på VG-TV med død havørn på Harbakfjellet

Motvind Norge

Raggovidda – presentasjon

Dønnesfjord – presentasjon

Antall medlemmer i Motvind Norge: 18985.