Av styreleder Eivind Salen

To nye seire kom i beltet denne uken. Friestad og Gilja i Rogaland. Flere skal det bli. Lovbrudd må få konsekvenser. Og at en forretningsmodell har overtatt for norsk forvaltning, det må det settes en stopper for, og det må også ryddes opp for påført skade.

I det siste er det intenst nå om dagen, i behandlingen i høyesteretts storkammer om saken reindriftssamene på Fosen mot Fosen Wind AS. Allerede vrir det seg å skrive, Fovsen Njaarke mot Fosen Wind AS, hvem har retten på området?

Det er norske energimyndigheter, med NVE og OED, sier den norske stat. Og energimyndighetene i Norge har de siste ti årene vært kapret av vindkraftens forretningsmodell, og benyttet til vindkraftens næringsinteresser. Alt land, alle landets arealer, har ligget tilgjengelig, så lenge energimyndighetene med NVE og OED skriver at fordelene er større enn ulempene med å plassere et vindkraftverk der.

Når seksjonssjefen for vindkraft da siden 2012 har vært slått til ridder av vindkrigarkorset med sverd og diamant, av vindkraftens interesseorganisasjon med deres leder Øyvind Isachsen, så det blir det riktig skummelt.

Selv Statkraft sa med styret at det ikke var ønskelig å bygge ut et vindkraftverk på Fosen. Men Statkraft ble overkjørt, og vindkraftverket bygget. Med Statkraft som mektig eier, med eierandel på 52 %. 40 % er eid utenlandsk, av sveitsiske BKW og Credit Suisse.

Nå kjemper reindriftssamene på Fosen, som var der først, om å få de tapte beiteområdene sine tilbake. Det er en lang, tung og vond kamp, når Europas største vindkraftverk allerede er bygget der. Og et linjenett til 5,5 milliarder kroner er bygget for å frakte kraften ut til forbrukerne i Norge og utland, betalt av oss forbrukere i Norge, selvsagt.

Tre av fem dager er nå brukt til behandlingen. Den norske stat er på utbyggers side, og kjemper med regjeringsadvokaten for at det ikke skal bli «for dyrt» å ta samisk land fra samene. Fortjenesten skal til de som har mest fra før, og som har tyngst nettverk og flest ressurser å drive lobby og påvirkning med.

Det er å håpe at allerede nå tar høyesterett den riktige beslutningen, og erklærer konsesjonen ugyldig. Den er i strid med grunnlovens § 108, og med internasjonale konvensjoner Norge har undertegnet og til og med kjempet frem. Urfolks rettigheter er spesielt beskyttet, og samene i Norge er definert som urfolk. Da nytter det ikke for den norske stat og kyniske utbyggere, å forsøke å sverte våre samiske med å kalle dem «lite samarbeidsvillige», fordi de ikke vil godta en tvungen avtale «frivillig».

Vindkraft er uønsket i samiske områder, og uforenlig med reindrift. Det er sannheten.

Vi i Motvind Norge jobber nå intenst med å få spredd informasjonen om lovbruddene, og kunnskapen om at vindkraften er en forretningsmodell, hvor Energilovens tilpasning til forsyningssikkerheten blir utnyttet for å sette annet lovverk til side. Poenget er ikke å forsyne norske strømkunder med kraft, poenget er å få en konsesjon med rettigheter til utbygging, etablere et selskap som eier konsesjonen, og så selge selskapet med vanvittig fortjeneste.

Det er eiendomsspekulasjon. Firma, selskap, fond, konsern og enkeltpersoner som er med på den skamløse festen, de tjener enormt, mens natur, naboer, demokratiet og rettssikkerheten taper voldsomt. Det er dette vi vil stoppe. Og det var dette vi stoppet, med Gilja og Friestad. Det er bra, men ikke i nærheten av å være nok.

Vi vil stoppe alt. Nå.