Uke 42 Fosen-dommen må få konsekvenser
Av styreleder Eivind Salen Mandag 11. oktober falt den historiske […]
Av styreleder Eivind Salen
Mandag 11. oktober falt den historiske dommen der den norske stat som partshjelp til Fosen Vind AS tapte mot det sørsamiske reinbeitedistriktet Fovsen Njaarke i Høyesteretts Storkammer med stemmetallene 11-0. Konsekvensene så langt? Ingen verdens ting.
Konsesjonen til å drive vindkraftverk på Storheia og Roan ble dømt ugyldig fordi den fratar det sørsamiske urfolket sin menneskerett til å utøve sin tradisjonelle urfolksgjerning. Så lenge denne retten er krenket, så kan ikke andre hensyn veie tyngre. Man kan ikke sette til side fundamentale rettigheter i en skjønnsvurdering, som er det norske energimyndigheter med NVE (Norges Vassdrag og Energidirektorat) og OED (Olje- og Energidepartementet) har gjort.
Vi besøkte Storheia onsdag 13. oktober, to dager etter dommen var falt, og ble overrasket at anlegget fremdeles produserte strøm på en konsesjon som er ugyldig. Nå er det gått to uker. Og fremdeles produserer anlegget strøm. Som om ingenting har skjedd.
Dermed er urfolks grunnleggende rettigheter satt til side, og også en enstemmig dom i Høyesteretts Storkammer er satt til side. Uten konsekvenser.
Det kom frem tidlig i uken at det har vært kontakt mellom de to tapende parter, Fosen Vind AS og OED, hvor de to har diskutert hvordan de skal få gitt anlegget en ny konsesjon og la det fortsette å produsere, inntil ny konsesjon er gitt, og etter konsesjon er gitt. Vinnende part, Fovsen Njaarke, får vite om dette gjennom mediene. De får også vite at de vil bli trukket inn på et senere tidspunkt i prosessen.
Vi får med andre ord mer av det samme. Vindkraften i allianse med den norske stat plasserer seg utenfor Lovens og resten av Forvaltningens rekkevidde. Det hjelper ikke å være urfolk og å ha urfolks rettigheter nedfelt i bindende konvensjoner, norsk lov og fundamentale menneskerettigheter. Norske energimyndigheter kan gi investorer i vindkraft lisens til å produsere penger, hentet fra vår strømregning som stiger og stiger på grunn av en energipolitikk med mål om størst mulig økonomisk gevinst for kraftbransjen selv.
Torsdag og fredag var det Energidager på Fornebu, der NVE inviterte interesseorganisasjonene Energi Norge og NORWEA til å informere om hvordan energipolitikken skal legges for at inntektsstrømmen skal fortsette, tross den berettigede motstanden som oppstår av massive naturødeleggelser til massive kostnader for folk flest.
I løpet av uken kom også en melding fra Statsforvalteren i Innlandet, som nå en god stund har fundert på hvordan han og forvaltningen skal kommer rundt Plan- og bygningslovens (pbl) krav om riktige prosesser og vedtak for å få varig tilgang til arealene våre. Det gjelder saken om Kjølberget vindkraftverk, der det ikke er urfolks rettigheter som blir satt til side, men minoriteters rettigheter med Skogfinnene som her mister deler av Finnskogen. Statsforvalteren argumenterer i vedtaket ikke med Lovens bokstav, men med Kraftbransjens ønske om å forenkle prosessene og la lydige energimyndigheter gi dem alt hva de peker på, uten at lov, helse, rettigheter, folkeøkonomi, naturmangfold eller andre ting skal hindre dem.
Slik klarer Statsforvalteren, som skal være nøytral, å sette til side alle Våler kommunes krav til utbygger om å vise hensyn, med begrunnelse at det vil gå ut over utbyggers lønnsomhet. Det samme har klima og miljøødeleggelsesdepartementet (beklager, det glapp ut av meg) bestemt for Sandnes kommune, der kommunen la mer vekt på innbyggeres helse enn utbyggers lønnsomhet, der instruksjonen fra kraftbransjen og vindkraftens interesseorganisasjon er at det skal være motsatt.
Med gru ser vi at Finnskogen blir tatt for 13 turbiners skyld, over 200 meter høye, og for overskuddsproduksjon av kraft vi eksporterer rett ut til Europa, samtidig som vi importerer de europeiske kraftprisene inn. Foreløpig er det bare Sørnorge som får lide av de høye kraftprisene, siden overføringskapasiteten fra nord til sør er begrenset. Men vær på vakt, dette vil kraftbransjen gjøre noe med, med å bygge nye linjer og begrunne i forsyningssikkerhet, mens realiteten er at mer av strømmen kan bli solgt i et dyrere marked, hvilket vil si at det er mindre igjen i markedet som en gang var billig.
På bildet er vi samlet med et utvalg folk fra Motvind Norge, Motvind Øyfjellet og Jillen Njaarke. Vi er på møte i Mosjøen, fire dager etter dommen i Høyesterett er falt. Vi er helt overbevist om at nøyaktig samme hensyn vil føre til at også utbyggingen på Øyfjellet må stanses, og også de ødeleggelsene må reverseres og naturen må tilbakeføres mest mulig til sin opprinnelige stand.
Dette er store greier. Norges to største vindkraftverk er bygget i samisk reinbeiteland. Det er så alvorlig at det ser ut til å ha vanskelig for å gli inn hos enkelte. Men det er bare begynnelsen. Samtlige anlegg i Norge er satt opp ulovlig, gjør større skade enn nytte, og fører til naturskader, helseplager, tap av tilliten til systemet, økonomisk tap (for folk flest, men økonomisk gevinst til ansiktsløse investorer) og dårligere tilgang på dyrere strøm i Norge.
Dette er realitetene. Det må få konsekvenser. Og de konsekvensene kan selvsagt ikke være at de samme menneskene og systemet som har forårsaket skandalen, nå skal få lov til å ta saken og fortsette som om ingenting har skjedd. Lignende de ulovlig pengeproduserende turbinene på Storheia og Roan, og de etter Høyesteretts dom like ulovlige anleggsarbeidene i flytteleia og kalvingslandet til reinbeitedistriktet Jillen Njaarke.
Det må bli stopp. Nå.