Eivind Salen i Storheia
Storheia, 14. oktober, 2021

Uke 43 Med vindkraften inn i et lovtomt rom

av styreleder Eivind Salen Norge har et finstemt lovverk der […]

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

2. november 2021

Del:

av styreleder Eivind Salen

Norge har et finstemt lovverk der alle samfunnets mangfoldige hensyn er ivaretatt gjennom nøye uttenkt lovtekst, systematisert i lovbøker og beskrevet i læreverk, utviklet og fortolket i fagfelleskap og gjennom rettsanvendelse, vedtatt av de folkevalgte på Stortinget, anvendt i domstolene.

Utenfor det hele står vindkraften.

Vi har et eklatant eksempel med Høyesterettsdommen i Fosen-saken, som selvsagt ikke bare kommer til å gå inn i norsk juridisk teori, men også internasjonal. Det er ikke så ofte SP 27 er prøvd i rettssystemet helt opp til øverste instans.  Det er for eksempel. Poma Poma-saken i Peru, og nå Fosen-saken i Norge. Jeg vil gjerne ta med Høyesteretts egen overskrift til sin presentasjon av saken: Vedtak om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Jeg vil sammenligne den med overskriften da regjeringen omsider den 27. oktober la ut sin reaksjon på dommen, to og en halv uke etter den var falt: Statens folkerettslige forpliktelser overfor reindriften skal sikres. Men regjeringen sier ikke noe om at konsesjonen er ugyldig, noe som er en selvfølgelig konsekvens av dommen.

Vindkraften befinner seg i et lovtomt rom, der landets lovverk ikke kommer til anvendelse. Alt er et spørsmål om tolking fra en energimyndighet som står utenfor demokratisk kontroll. Det fremstår som om det er embetsverket som styrer politikerne, og ikke omvendt.

I Fosen-saka har Energimyndighetene tabbet seg loddrett ut ved å gi en konsesjon som aldri skulle vært gitt. Det måtte gå helt opp til Høyesterett før de skjønte det, og enda vil de ikke strekke seg så langt at de erkjenner det og heller ikke vil de eller noen av de ansvarlige be reinbeitedistriktet om unnskyldning for overgrepet de har påført dem gjennom flere tiår. I stedet begynner Olje- og Energidepartementet å kverulere i dommen, og mene at den bare gjelder ekspropriasjonssaken og ikke angår Energiloven, når selve domsslutningen sier «Skjønnet nektes fremmet» (161) og det i selve dommen står at konsesjonsvedtaket er ugyldig (153) og at dette er årsaken til at skjønnet nektes fremmet.

(153) Vedtaket er etter dette ugyldig.

Norges Høyesterett, Dom avsagt 11. oktober 2021 av Høyesterett i storkammer

Ordlyden i domsslutningen er med dette som bakgrunn: «Skjønnet nektes fremmet for så vidt gjelder Storheia vindkraftverk» og tilsvarende for Roan. Dette får OED og regjeringen til å bli:

«Høyesteretts avgjørelse gjaldt ekspropriasjonssaken mellom Fosen Vind og reindriften, og griper ikke direkte inn i de forholdene ved vindkraftverket som er regulert av energiloven. Det gjøres derfor ingen umiddelbare konsesjonsrettslige inngrep overfor konsesjonærene på Fosen før det er gjort en grundig vurdering av saken.»

Regjeringen.no, 27.10.2021

Dette er sitat fra regjeringens egne sider. De gjør det også i samme tekst til et spørsmål om «avbøtende tiltak», vindkraftens glansnummer, ved å legge inn følgende passasje i sin reaksjon på dommen, der de var tapende part: Retten la til grunn at uten tilfredsstillende avbøtende tiltak, vil vindkraften på Roan og Storheia på sikt true reindriften, og at vedtakene derfor strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen.

Dette i en sak der selve høyesterettsdommen i delkapittelet «Spørsmålet om det er rom for en skjønnsmargin eller forholdsmessighetsvurdering» lukker muligheten for en sånn skjønnsmargin og forholdsmessighetsvurdering. Når terskelen er krenket, er vedtaket ugyldig.

Det er veldig påfallende at samme myndighet som har håndtert saken til denne skandalen, hvor to av Europas største vindkraftverk er plassert midt i to kritiske vinterbeiter for et sørsamisk reinbeitedistrikt, skal få lov å fortsette å håndtere saken videre med sin egen tilnærming til både saken og dommen.

I dette er også helt vesentlig at energiproduksjonen disse to vindkraftverkene produserer bare er knappe 10 % av den kraften vi eksporterte til utlandet i 2020 (1,9 av 20,5 TWh). Dette er kraft vi ikke trenger, og som vi kunne skaffet på annet vis om vi hadde trengt den.

Motvind Norge er særdeles aktive nå om dagen i å få dette inn i hodene til folk flest og landets politikere. Vindkraften har løsrevet seg fra landets øvrige lover, krenkelsen av samiske menneskerettigheter som vist med Fosen-dommen er  et særdeles grovt, blant mange svært grove eksempler. Det kunne vært unngått hvis myndighetene hadde lyttet til Statkraft, som opprinnelig sa nei til utbygging på Storheia, og ikke latt seg påvirke av lobbyvirksomheten og påvirkningsteknikkene fra Norwea og lokalt næringsliv, som foregikk i etterkant, og som i realiteten beredte grunnen for menneskerettighetsbruddet.

Motivnd Norge har avdekket mange lovbrudd og mener det også er brudd på grunnloven og EU-retten. Dette er Stortingets energi- og miljøkomite gjort oppmerksom på i sin høring som ble holdt forrige uke.

Motvind Norge legger ut informasjon på nettsiden hver gang det skjer noe stort, og vi poster flittig på Facebook på Motvind Norge sin side og på storgruppen Nei til naturødeleggende vindkraft i Norge. Vi kommer også jevnlig på større medier, og var i TV2 sammen med reindriftssamene på Øyfjellet torsdag 28. oktober. Dette er en utbygging vi krever stoppet av nøyaktig samme grunn som staten ble dømt for i Høyesterett.

I Lillesand er det ASKO som truer med vindkraftutbygging og der har vi sendt brev.  Vi har sendt brev til NRK, som brukte det ulovlige vindkraftanlegget på Storheia som illustrasjonsfoto i værmeldingen på NRK Dagsrevyen.

Dette er bare litt av det som foregår på riksplan. På lokalplan foregår mengder av godt arbeid, der den reelle og medlemsbaserte folkebevegelsen Motvind Norge gjør hva vi kan for å stanse og begrense både eksisterende og kommende vindkraftutbygging. Vi har en serie av kraftfull argumentasjon, hvorfor i all verden vannkraftlandet Norge velger å satse på en naturødeleggende og samefiendtlig utbygging av vindkraft, for eksport, og fordyrende kraftpriser, når vi har mer enn nok av kraft allerede, og kan skaffe ny kraft til alle ønskede formål frem til 2050 – uten en eneste vindturbin.