Av styreleder Eivind Salen

Med Energiloven i hånd har vindkraften og kraftbransjen tilgang til alle arealene i landet vårt. Når energiproduksjonen er begrunnet i forsyningssikkerhet er den kritisk infrastruktur, og legitimerer ekspropriasjon av eiendom og av og til tilsidesettelse av viktige hensyn for å bli bygget. Nå er energiproduksjonen begrunnet med lønnsomhet ved salg i et marked, det er ikke kritisk infrastruktur, og likevel blir eiendom ekspropriert og viktige hensyn satt til side.

Dette er kampen om arealene, og om naturressursene. De har ikke den beskyttelsen de skal ha. Den norske stat praktiserer en lovfortolkning der Energiloven (EL) står over og isolert fra andre lover, og der arealenes og naturressursene sterke behov for beskyttelse blir ignorert for at vi skal bygge overflødig energiproduksjon, som er lønnsom for noen, men en stor kostnad for samfunnet som helhet.

Løgnen og vanviddet blir synlig av galopperende strømpriser som slår rett inn på lommeboken til folk flest, og som ødelegger et norsk konkurransefortrinn med billig og god krafttilgang.

Forrige uke het ukerapporten Med vindkraften inn i et lovtomt rom. Det handlet om hvordan energimyndighetene med NVE og OED har plassert seg på siden av loven og uavhengig av andre lover enn sin egen Energilov. Best synlig ble det i Høyesterettsdommen på Fosen, der OED som tapende part i saken etterpå gikk inn og tolket dommen nærmest til en nullitet. De forsikrer riktignok om at statens menneskerettsforpliktelser står ved lag, men de gjør ingenting i ord og handling som viser at de forstår hva det innebærer, og vilje til å gjøre noe med det.

I stedet bortfortolker de dommen, og mener den egentlig ikke handlet om konsesjonen, men om skjønnssaken etter ekspropriasjonen. Det er riktig som det står i domsslutningen, at skjønnet nektes fremmed, men ellers i dommen står det meget tydelig at domen nektes fremmet fordi konsesjonsvedtaket er ugyldig. Det handler om konsesjonen, betyr at den er ugyldig, og det betyr igjen at kraftverkene på Roan og Storheia produserer elektrisk kraft de selger for penger, ulovlig.

Majoritetseier Statkraft kunne denne uken melde om et rekordresultat på 5 milliarder kroner i overskudd for tredje kvartal. De kunne også melde at de ikke har tenkt å rette seg etter dommen Høyesterett, men derimot etter energimyndighetene OED som i praksis stiller seg mellom utbygger og reineierne på en måte som sterkt favoriserer utbygger. Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen melder i Dagens Næringsliv 5.11.21 at det vil bli søkt ny konsesjon og ekspropriasjonstillatelse, og at de ikke forholder seg direkte til kravene om riving.

Dette er kampen om arealene. Når ikke engang en høyesterettsdom kan få energimyndighetene til å vakle i møtet med urfolks menneskerettigheter, hva slags beskyttelse kan da våre arealer og naturressurser ha?

Praktisk talt alle vindkraftverk fra Trøndelag og nordover berører samiske interesser, og kommer i konflikt med norsk grunnlov og internasjonale konvensjoner om urfolks rett til å drive sin urfolksnæring. Nettopp disse områdene er blinket ut for en storstilt satsing på alt som produserer og forbruker kraft, i det som grovt feilaktig blir solgt inn som «grønn næring» og «utvikling». Det var på grunn av dette staten med regjeringsadvokaten gikk inn på utbyggers side, mot samene, for at det ikke skulle bli for dyrt å ekspropriere landområdene deres.

I andre deler av landet er det andre hensyn, andre lover og andre rettigheter som blir tilsidesatt. To av lovverkene Motvind Norge arbeider tyngst med er Folkehelseloven og Plan- og bygningsloven. Forskrift om miljørettet helsevern er ikke fulgt i noen vindkraftsaker vi har sett, ingen utbygging av vindkraft er konsekvensutredet av fagfolk for folkehelse. Det er utbygger som har overlatt til å utbygger å lage modeller for støy og skyggekast, og sørge for at de kommer under to normtall. Resultatet er dårligere helsetilstand, dårligere livskvalitet, utgifter til lege og psykolog, sykemeldinger og alle kostnader og ressurser som følger med. De som rammes får redusert verdi på eiendommen i tillegg til og som en del av den helsemessige belastningen.

Og så er det Plan- og bygningsloven (PBL), der Motvind Norge denne uken skrev et tungt brev til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK), en av mange etater og forvaltningsorgan som føyer seg inn i energimyndighetenes fold, og retter seg etter instruksen fra OED, selv når den er feil.

Energimyndighetene har rettet seg etter ønsket fra vindkraften og kraftbransjen om forenklet saksbehandling og raske prosesser. For arealenes del har «forenklet behandling» blitt erstattet med «ingen behandling», fordi prosessene nøye beskrevet i PBL er ikke fulgt i EL. Arealene er ikke behandlet etter noen av lovene. De har ikke vært gjenstand for rettighetsavklaringer, og det har for konsesjoner i reindriftsområder ført til at SP 27 ikke har kommet i betraktning, for konsesjoner i andre områder at rettighetshavere til arealene ikke har fått uttale seg og benytte retten til kontradiksjon.

Motvind Norge har påvist at dette gjelder for alle konsesjoner for vindkraft i Norge. Lovbestemte rettigheter er sauset sammen med økonomiske vurderinger i et skjønn hvor fordelen alltid blir større enn ulempene, så fremt energiproduksjonen og -salget er lønnsom, og konsesjonær tjener penger på det. Beiterettigheter, fiskerettigheter og andre bruksrettigheter i arealene er forsvunnet i prosessen, fordi kommunene har fått beskjed om at de kun er høringsinstans, og at alt er ivaretatt i konsesjonsprosessen.

Når rettigheter ikke er avklart, naboer ikke varslet, totalbelastningen på naboers helse ikke er vurdert, så har ønsket om «forenklede prosesser» ført inn i «lovløse prosesser», og fundamentale rettigheter for natur, innbyggere, urfolk og minoriteter er krenket.

Dette er kampen om arealene og naturressursene. Den er for viktig til at den kan bli gjenstand for «forenklede prosesser» og «rask behandling». Derfor har vi opprettet Motvind Norge, og derfor er vi en folkebevegelse.