Av styreleder Eivind Salen

Det er nå som om landet har våknet. En elendig energipolitikk som tjener kraftbransjens og investorenes interesser, heller enn landet og folket, det får konsekvenser.

Også for politikerne, helt opp til aller øverste nivå, virker det til å være helt uventet at nedtapping av vannmagasiner over lang tid i Norge for å selge til utlandet fordi utlandet betaler bedre, fører til at også vi i Norge må betale mer for å nyte godt av kraften som er vår. Det virker helt uventet at når man hodeløst satser på vindkraft, både i Norge og Europa, så blir det knapphet på energi og dyre priser, når det er kaldt og ikke blåser.

Som det er hver vinter.

Og så virker det til å komme totalt uforberedt at høye strømpriser har sosiale konsekvenser. Folk med dårlig råd, klarer ikke å betale strømregningen. Og den er lei, siden strømregningen er en fast utgift man ikke kommer utenom. Selv i tradisjonsrike Arbeiderpartiet med de tette båndene til LO virker man i toppledelsen ikke til å være klar over at prosessindustrien er avhengig av lave strømpriser for å gå med overskudd, 10 øre stigning, så er overskuddet vekk. Det er industri og arbeidsplasser rett ut av landet.

Selvsagt sier man i fra før det skjer. Selvsagt kommer protestene voldsomt og øyeblikkelig.

Og reaksjonene fra toppene i det politiske systemet og i embetsverket viser at problemet er dypere enn å bare gjelde energiprisene. For der i gården blir det foreslått som en løsning, mer av det som har skapt problemet. Kjetil Lund, direktør i NVE, skriver i Aftenposten 3. desember at

«Strømprisen er svært høy nå fordi vi i Sør-Norge har lav fyllingsgrad i vannmagasinene i kombinasjon med svært høye gass-, kull- og CO₂-priser internasjonalt

NVE-direktør, Kjetil Lund: Strømprisene blir svært høye fremover. Nå står vi overfor noen vanskelige veivalg

Det er å sikte ved siden av blinken. Den lave fyllingsgraden i vannmagsinene skyldes at vannet er tappet ned, og solgt til Europa, gjennom altfor mange utenlandskabler med altfor stor kapasitet, og uten plan, styring og kontroll overhodet. Det er alt sammen overlatt til markedskreftene, eller «markedskreftene», i anførselstegn, for dette markedet er kunstig med at etterspørselen er umettelig og tilbudet er knapt.

Når kull og kjernekraft skal fases ut samtidig i et marked som også vil være i vekst, det er å legge til rette for en økonomisk, sosial og miljømessig katastrofe.

De høye gass- og kull- og skyldes knapphet på strøm, siden energipolitikken er feilslått. Og det er ikke bare et norsk problem, men et europeisk problem. De høye CO₂-prisene er selvsagt for å gjøre utslipp dyrt, men det bidrar til å gjøre energisystemet dysfunksjonelt, og favoriserer en energiprodusent som er dyr, ustabil og miljøfiendtlig – vindkraft.

«Vi må ha mer vindkraft. Det bidrar til lavere kraftpriser», skriver Lund i samme artikkel. Det er mot empirien, mot virkeligheten. Vi har aldri hatt mer vindkraft, aldri høyere strømpriser. Årsaken er at det ikke går an å bruke normal markedsteori om tilbud og etterspørsel om kraftmarkedet, når det er så politisk styrt til å satse på den dårligste løsningen av dem alle. Du kan bygge ned hele kontinentet med vindturbiner, og fremdeles ha mangel på kraft, når det er kaldt og ikke blåser, som det er hver bidige vinter.

Motvind Norge er på ballen, her. Det var en svært hektisk uke, med styremøter og andre møter, sentralt og regionalt, i fagavdelingen for energipolitikk og i fagavdelingen for lovbrudd. I sin iver etter å få oppfylt det nye formålet, som ikke er nedfelt i Energiloven, nemlig «størst mulig inntjening til kraftselskap og investorer», så blir lovverket og intensjonen ble lovverket satt til side. Det bremser inntjeningen.

Lillesand-saken

En bombe kom fra Statforvalteren i Agder, da han og kontoret hans egenhendig og med et datadokument opphevet et helt lokalsamfunns intense arbeid over flere måneder. Han mente at tidsfristen ikke var overholdt, selv om den var det, og mente det ikke forelå særlige grunner til å behandle klagen, selv om det gjorde det. Tyngden fra et helt lokalsamfunn er ingen særlig grunn, eller hva? Stemmetallet 21-4 i bystyret er ikke nok til å få Statsforvalteren og kontoret hans med på at vi faktisk hadde en sak, når vi omsider greide å få den frem.

Som med strømprisen er det levende mennesker det handler om. Blir Nordbøknuten utbygd med tre gigantturbiner på over 200 meter, så vil naboene få ødelagt turområdet sitt og hjemmeområdene sine og bokvaliteten sin, i tillegg til alle de andre ulempene. De vil få verdifall på eiendommen på flere hundre tusen. Og de er ikke engang regnet som en høringspart i saken.

Vi vil minne også denne og alle andre statsforvaltere at landet har våknet. Vi finner oss ikke i dette. Det er energipolitikk til stor skade på natur, samfunn og levevilkår i dette landet som for kort tid siden var det beste i verden å leve i. Den velferden er det nå som står på spill. Det er det vi har våknet til, det vi skal stoppe.