Animasjonsfilmen «Ulovlige snarveier til vindkraftutbygging» viser hvordan utbyggere har kunnet realisere anlegg på tvers av gjeldende lovverk, som på Fosen.

Tekst: Anne Baardvik, rådgiver i Motvind Norge

Forretningsmodellen til vindkraftindustrien har tatt en snarvei gjennom lover og regler for å få tillatelser til å bygge og produsere vindkraftverk. Hvor mange og store lovbrudd dette innebærer varierer fra område til område. Det samiske miljøet ble kontaktet av utbygger for å få samtykke til utbygging, men utbyggingen ble igangsatt selv om samtykke ikke ble gitt. Kommunene burde på forhånd ha sjekket ut hvilke lover og regler som kunne komme i konflikt med å bygge vindkraftverk i dette planområdet, men dette ble ikke forsvarlig gjort på grunn av uklar kompetansefordeling.

Norske energimyndigheter burde ha forsikret seg om at alle rettigheter, lover og regler var riktig forvaltet enten av myndighetene selv eller av kommunen. I stedet har hverken kommunen eller energimyndighetene utført samordningsplikten av lovverket, og det har skjedd flere lovbrudd. Som et resultat av dette, ble vindkraftanleggene Roan og Storheia på Fosen bygd ulovlig. Vindkraftverkene er for store med for mye støy og annen negativ påvirkning på beiteområdene, på reinsdyrene og muligheten til å drive med reindrift. Reindrift er inkompatibelt med vindindustri. Dette kan ikke lokaliseres sammen.

Den 11. oktober 2021 fant Norges Høyesterett utbyggingene enstemmig i strid med konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, og anså vindkraftverkene som å «nekte retten til kulturutøvelse». Tillatelsen til de to vindkraftverkene ble dermed kjent ugyldig av retten. Høyesterett fastslo ikke hva som skulle gjøres med de ugyldige kraftverkene. Regjeringen sier de jobber med å gjøre den ugyldige tillatelsen i samsvar med SP Art 27, og dette er grunnen til at det ennå ikke er demontert eller flyttet. Det kontinuerlige bruddet på menneskerettighetene har nå vart i 500 dager uten tegn til løsning.

Det kontinuerlige bruddet på menneskerettighetene har nå vart i 500 dager uten tegn til løsning.

Etter plan- og bygningsloven § 32, 4. ledd, har kommunen øyeblikkelig ansvar for å vurdere graden av ulovlighet og å pålegge stans når de blir informert om et lovbrudd. Kommunen går da normalt fysisk ut for å stanse tiltak som ikke har gyldig tillatelse. Her er det ikke ventetid, og på Fosen burde det vært gjort samme dag som dommen falt, for å forebygge konsekvenser av ugyldigheten. Om nødvendig kan plan- og bygningsmyndighetene kreve bistand av politiet for gjennomføring av pålegg om stans.

Her og her finner du mer informasjon om lovbrudd i vindkraftsaker.