uken-i-motvind-uke-40-eivind-salen

Under angrep

Det dro seg til forrige uke, og nå er angrepet her. Det overgår fatteevnen hva som skjer.

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

5. oktober 2020

Del:

Av Styreleder Eivind Salen

Det dro seg til forrige uke, og nå er angrepet her. Det overgår fatteevnen hva som skjer.

Og nå handler det ikke bare om at Øyfjellet, Haramsøya, Stadtlandet, Tysvær, Buheii og Nord-Odal blir sprengt vekk og ødelagt, det handler også om måten det skjer på, og hvor omfattende angrepet er.

Akkurat i denne kritiske perioden, i det rettssaken på Øyfjellet er avsluttet og vi venter på dommen, i det vi presser statsforvaltningen voldsomt på Buheii, i det Haramsøya og Stadtlandet ødelegges uten lov, og med ferdselsforbud for folk som bor der, og Tysvær bygges det anleggsvei opp til det vanvittige anlegget, på en kommunal vei gitt i statlig arealplan på en måte som savner støtte i lovverket og intensjonen med lovverket, og sånn kan vi fortsette i det fortvilende, så skjer det. Det er akkurat nå det gjelder som mest å mobilisere på sak.

Stortinget åpner jo også. Det er oppfølging av Stortingsvedtaket av 19. Juni og Stortingsmeldinga til Tina Bru lagt frem samme dag, det er superviktig, og folkebevegelsen Motvind må mobilisere all sin kraft på å stanse og avvise hele Stortingsmeldinga, og få GJENNOMGÅTT GITTE KONSESJONER FOR Å FÅ DEM TRUKKET TILBAKE, FORDI DE  M A N G L E R   H J E M M E L.

Konsesjonen er ikke gitt for energiforsyning, men for at noen skal tjene penger. Det handler ikke om kraftproduksjon, men om arealer og investeringer. Vindkraft er eiendomshandel. Utilgjengelige arealer blir gjort tilgjengelige – med subsidier og hele statsapparatet bak – mot big business.

At vi skriver og eksponerer dette skremmer vettet av dem. Hva vi vet og dokumenterer får dem til å ha en stadig mer anstrengt ro, og en stadig mer synlig panikk boble opp i dem. De vet vi har rett, og at det vil komme for en dag.

Midt i denne perioden kaller vår egen generalsekretær inn til landsmøte i Motvind Norge, uten å ha det klarert i styret. Da det skjedde, var jeg på Kvaløya, og inspiserte vindkraftanlegget der. Jeg har reist helt nord i landet, i området jeg ikke nådde opp til da jeg reiste rundt i sommer. På vei hjem i bilen, får jeg chat-melding fra bekymret medlem som har fått en merkelig innkalling. Den så snart som mulig bli korrigert med en ny innkalling som er i tråd med vedtektene.

Og så må vi mobilisere hele vårt fantastiske apparat med inspirerende, ressurssterke, oppfordrende mennesker, til å slå tilbake dette angrepet, og SAMTIDIG JOBBE MED SAK. Vi skal gjøre hver eneste forbanna ting. Vi skal skrive og levere alle nødvendige dokument og skriv, for å tvinge forvaltningen til å følge opp ulovlig igangsatt arbeid, slik de er forpliktet til. Vi skal ha ut en spleis til Øyfjellet. Vi skal ikke miste oppmerksomheten på Haramsøya, Stadtlandet, Tysvær og Nord-Odal. Alt skal gjøres.

Særlig viktig nå er å få samlet inn nok penger til Øyfjellet. Motparten har krevet over 2 millioner i saksomkostninger, og vi har tidligere samlet inn 500 000 kroner. Reinbeitedistriktet betaler selv 250 000, så da gjenstår 1 250 000 kr som skal samles inn. Det er en god del penger, men vi vet det går.  Øyfjellet-saken er svært viktig fordi den inneholder viktige rettsforhold som gjelder for alle.  De har uendelig med penger – de kan bare slenge rundt seg med krav om 25 millioner i garanti per uke for eventuelle forsinkelser en rettssak vi medføre. Reinbeitedistriktet taper livsgrunnlaget og har selvsagt ingen mulighet til å betale så mye penger. Det er et rettssikkerhetsspørsmål, det er et mulig folkerettsbrudd og det er spørsmål om ugyldighet som angår alle sakene. Vindkraftaktørene er av de største, reinbeitedistriktet er av de minste. Så gi det du kan her!

https://www.spleis.no/project/129082

For vi er jo en folkebevegelse. Vi er jo vinden, Motvind. Vi lar oss ikke stoppe. Man kan stille seg i veien for deler av den, forsøke å hindre og å forhindre, til og med knuse, kanskje, men det vil velte frem overalt ellers. En folkebevegelse lar seg ikke stoppe. Det skremmer vettet av dem.

Jeg sitter i Hasvik, sør på Sørøya i Finnmark, ser ut over den lille flyplassen og vika, som er her. Jeg tenker tilbake på sist gang det var storangrep, i januar, der de mobiliserte alt og det gikk dommmedagsreklame fra Norsk vind, og kraften i vindkraften og dens støttespillere og økonomiske ressurser virket helt overveldende. Vi stod ‘an bare ganske enkelt av. Var dette alt? Ja, så fortsetter vi.

For vi er folkebevegelsen. Ustoppelig. Udødelig. Vi stiller opp for hverandre. Ber om litt hjelp, får enormt. Ser folk blir angrepet, ser bygdesamfunn og reinbeitedistrikt og fjell og natur og øy og boligområder, bli angrepet, stiller oss rundt, spør hva det er for noe, hjelper. Blir stående.

Sterkt. Sterkere. Motvind.

Nye innlegg