Unntatt offentlighet – vindkraftregimets fase 0

Av Ragnhild Sandøy og Bård S. Solem

Vindkraft framstår i dag som samfunnets store verkebyll og hodepine for de politiske parti. De hjerteskjærende fortellingene og bildene fra anleggene på Haramsøya og Øyfjellet har fått mange til å bråvåkne. I tillegg til redusert livskavlitet skjønner de fleste at vindkraftutbyggingen er til stor skade for natur og miljø. De færreste er imidlertid klar over alle prosjektene som er under oppseiling – de som er i «fase 0» – før de blir offentliggjort.

Regjeringen legger fredag 19. juni fram stortingsmelding om landbasert vindkraft. Da Stortinget ga fra seg beslutningsmyndigheten i energisaker, mistet myndighetene kontrollen. I dag fungerer konsesjonsprosessene i praksis slik at private selskap velger seg områder ut fra vindressurser og investeringskostnad. NVE/OED sier ja eller nei, på høyst sviktende beslutningsgrunnlag. 

Det er først i fase 1 – melding – at offentligheten får kjennskap til planlagte vindkraftprosjekt. Da har konsesjonssøker allerede sikret seg skriftlige avtaler med grunneiere og andre rettighetshavere, og hatt mer eller mindre åpne møter og samtaler med NVE og kommunene. Prosessen er kommet svært langt før prosjektene løftes inn i det offentlige rom.

Det som skjer i fase 0, det som allmennheten ikke får vite noe om, er preget av skjulte prosesser, hemmelighold, personlige avtaler og lukkede møter. Fase 0 fremmer hemmelighold, bestikkelser, bygdekonflikter, undergraver demokratiet og forvaltningssystemet. Valg av områder styres av vindkraftbransjen, ikke av myndighetene. Sammen med mangelfulle utredninger blir kunnskapsgrunnlaget sviktende for folkevalgte og forvaltning. Dette skaper de konfliktene vi ser i dag.

Prosjekter dukker opp som paddehatter utenfor offentlig kontroll. Så langt er det søkt om 255 vindkraftverk, tildelt 96 konsesjoner og 42 vindkraftverk er i drift eller bygget. Antall søknader under utvikling i fase 0 er ukjent.

Dalsbotn vindkraftverk i Gulen kommune ytterst i Sognefjorden er et eksempel der vindkraftverkplanene til Zephyr AS  har møtt konsekvent lokal motstand. De færreste er imidlertid klar over de andre prosjektene rundt Sognefjorden som er under oppseiling og som ikke finnes på noen kartoversikt fra NVEs side. Motvind Norge har satt sammen et kart der prosjektene i «fase 0» er merket med gul farge.

Hvis alle prosjektene rundt Sognefjorden realiseres vil ca. 1100 km2 bli berørt av anleggene og ligge i «ytre dominanssone» Iht. NVE sin definisjon er dette arealet som ligger innenfor 8-10x tyrbinhøyden i avstand. I praksis ca. 2 km fra nærmeste turbin.

Hvordan blir det å seile innover Sognefjorden med turbiner på alle kanter? Og hvor trivelig blir det å ta seg en tur i Stølsheimen?

Kommer Stortingsmeldinga og konsesjonsprosessene til å avdekke det totale bildet, sikre at det framkommer i det offentlige rom?

Hvis alle prosjekter i fase 0 – de som er unntatt offentligheten – realiseres, vil Sognefjorden bli omringet av vindturbiner og fjellheimen fullstendig dominert av vindindustri. Inngrepene blir permanente og fjellene vil aldri kunne bli rehabilitert – før neste istid… De gule anleggene er under oppseiling i fase 0. Hvem har ansvaret for å formidle den totale belastningen?
Illustrasjon: Motvind Norge v/ Bård S. Solem