Presset vi nå opplever fra alle kanter, er vanskelig å skulle stå imot. Folk jobber i sene kveldstimer og i alle helger mot et system bloddopet på våre egne olje- og skattepenger.

Tekst: Reidar Klungervik

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

23. april i år kom energiminister Terje Aasland med en oppsiktsvekkende påstand, eller egentlig kom han med flere. I den ene påstanden forsøkte han å desimere organisasjonen Motvind Norge med følgende utsagn: «Det er en organisasjon som prøver å motvirke enhver utvikling innenfor energisystemet.» Så fulgte han opp med at «dersom man er opptatt av å videreutvikle Norge, bør man ikke lytte til Motvind.»

Begge påstander er fundamentalt feil på hver sin måte – Motvind Norge er ikke imot enhver utvikling. Organisasjonen argumenterer for en langt større satsning på energieffektivisering, en mer restriktiv tildelingspolitikk og er konstruktive på oppgradering av vannkraft. Organisasjonen er imot vindkraft og de skadevirkninger den medfører, så enkelt er det. Retorikken som brukes er ikke en statsråd verdig, og er til sist bare egnet til å fordumme debatten.

Fornybardirektivet, som må forstås i sammenheng med EUs fjerde energimarkedspakke, har blitt tydelig avvist gjennom vårens høringsrunde. Mer enn 7500 høringssvar sier sitt. Bare Nasjonal ramme for vindkraft her fått mer oppmerksomhet de siste årene. Dette til tross. Espen Barth Eide uttaler følgende til at EU har satt en frist til 13. august for å innføre fornybardirektivet: «Vi skal være en ordentlig partner for EU. Det er riktig at Norge har utsatt dette lenge, så vi vil jo jobbe for det. Det er energiministeren som har hovedansvar for dette. Men ja, det er intensjonen».

Altså er det ikke nok at energiministeren forsøker å «umyndiggjøre» meningsmotstandere. Regjeringen har tilsynelatende i tillegg tenkt å la oss overkjøre av EU, som vil ha «mer av alt –raskere», når det gjelder utbygging av sol-, vind- og vannkraft.

Direktivet er en kontroversiell del av EUs fjerde energimarkedspakke, fordi den vil pålegge Norge å opprette et hurtigspor for vindkraftutbygging på land. Espen Barth Eide er sikkert godt fornøyd med at EUs energikommisær, Kadri Simson, har advart om sanksjoner mot Norge dersom fornybardirektivet ikke innføres innen fristen.

«Den massive responsen på høringen sender et klart signal fra grasrota til regjeringen om at befolkningen ikke kommer til å akseptere at EUs fornybardirektiv innføres, verken helt eller delvis i Norge» sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge. Er det dette Aasland mener med at Motvind prøver å motvirke enhver utvikling? Da skal vi i alle fall være veldig fornøyde med at det er slik.

Norge har mistet stadig mer styring over vår viktigste ressurs, den rene energien produsert av vårt fellesgode, vannkraften. EU ønsker nå å ta over styringen på siste rest av dette, og benytter seg av rene trusler for å oppnå viljen sin. Dette vil vi rett og slett ikke akseptere. Derfor møter dere en enorm og stadig voksende motstand uansett hvor i landet dere prøver å dytte på befolkningen energiløsninger vi slett ikke vil ha.

Det norske folk ser verdien av å opprettholde de siste rester av fri natur. Vi finner oss ikke i at flere landområder blir lagt i grus på det grønne skiftets alter. Vi finner oss ikke i at trivsel og folkehelse utover i bygdene skal ofres til fordel for datasentre, bitcoin-produksjon, den meningsløse elektrifiseringen av sokkelen eller store batterifabrikker, som gjerne ender opp som drømmeslott som faller sammen med det samme subsidiene tar slutt.

Folk har fått nok, folk skjønner at vi ikke kan vandalisere naturen for å redde den. Hvor vanskelig kan det være å forstå for dere som sitter med hånden på rattet? Hvilken del av ordet «Nei» er det dere ikke forstår?

Presset vi nå opplever fra alle kanter, er vanskelig å skulle stå imot. Folk jobber i sene kveldstimer og i alle helger mot et system bloddopet på våre egne olje- og skattepenger. Maktbalansen kunne vel knapt vært skjevere. Likevel står svært mange opp for naturen og for våre etterkommere. Svaret fra våre ministere kunne knapt vært mer arrogant og gjennomsyret av hersketeknikk enn det Terje Aasland forsøker seg på.

Det må nesten være innenfor å peke på ministerens uttalelser når det gjelder såkalte monstermaster på 38 meter i Bærum. Her blir innbyggerne hørt fordi Aasland ser at arealene har «stor verdi». Folk i Bærum blir tatt hensyn til. Mener virkelig Aasland at vindkraftutbygging ellers i landet berører få mennesker og arealer med lav verdi, og at det dermed er greit?

På det mer lokale plan møter vi ANEO og Statkraft i «skjønn» forening. Nesten kvadratkilometer av nærnaturen vår ønsker de å ta, og det i den delen av landet som allerede har ofret mest. I et leserinnlegg i avisa Sør-Trøndelag den 23. april, skriver senior-prosjektleder i ANEO, Bernhard Kvaal, blant annet følgende: «Planene for vindkraft i Heim er i startfasen, og ANEO håper det blir gitt tillatelse til å utrede konsekvensene, slik at vi kan få en saklig debatt hvor fordeler kan ses mot ulemper før det fattes endelige vedtak.» Hva i all verden er det han snakker om?

De negative sidene ved vindkraftutbygginger er vel nå så ettertrykkelig slått fast, at det ikke trengs flere utredninger. Store naturområder blir rasert gjennom bygging av anleggsveier, skjæringer, utfyllinger og kraftgater, i tillegg til vindturbinene i seg selv. Mangelfull og/ eller tendensiøs naturkartlegging der man langt på vei har kunnet «spesialbestille» rapporter, dårlig involvering av lokalbefolkningen, negativ påvirkning på folks helse, tap av artsmangfold og tap av verdi på eiendommer.

Markus Lund Andersen har skrevet en masteroppgave om hvordan vindkraftverk påvirker boligpriser. I studien ser Lund Andersen på boligtransaksjoner i nærheten av alle vindkraftanleggene som er etablert på land i Norge. Man har regler om blant annet støysoner, men de som bor i nærheten av vindkraftverk er i liten grad blitt hensyntatt, uttaler han i et intervju med Finansavisen. Selv boliger som ligger så langt unna kraftanleggene som 6 kilometer, har ifølge studien betydelige prisfall.

Boliger med en avstand på 1 til 2 kilometer fra kraftverkene, har i gjennomsnitt et prisfall på 15 prosent. En enebolig til 4 mill. vil altså få et direkte pristap på 600 000 kroner. Avstander på 6 til 7 kilometer gir et fall på 4,4 prosent i snitt. Studien er basert på 23 000 boligtransaksjoner i avstander på 30 kilometer eller mindre fra vindkraftverk i perioden fra 2010 til 2022. Det blir som om 23 000 boligeiere skulle solgt boligene sine med rabatt. Så ja, Bernhard Kvaal, vi kan vise til noen konsekvenser som burde føre til at dere kan spare dere pengene på en ny konsekvensutredning.

Videre i sitt innlegg peker den samme Bernhard Kvaal på at arealet som blir beslaglagt kun utgjør 2–3 % av planarealet. Påstanden er så absurd at den egentlig ikke fortjener kommentar. Likevel vil jeg anbefale alle som leser dette å ta turen til Geitfjellet eller Storheia i Åfjord. Da ser dere med selvsyn hvilke inngrep vi snakker om. Usannheter blir ikke til sannheter selv om de gjentas ofte.

Kronikken ble først publisert av Avisa Sør-Trøndelag.