Ut med vind, inn med vann og enøk!
Regjeringen strammer altfor lite inn på den store, skadelige utbyggingen […]
Regjeringen strammer altfor lite inn på den store, skadelige utbyggingen av vindkraft i norsk natur.
Av: Sverre Sivertsen
Foto: Per Inge Østmoen
I stortingsmeldingen om vindkraft på land varsler Olje- og energidepartementet en del viktige endringer i selve konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker. Endringene er ikke omfattende nok til å skape ro om vindkraftpolitikken framover.
- Regjeringen gjør ingen endringer i plan- og bygningslovens virkeområde i forhold til energiloven.
- Vindkraften skal fortsatt særbehandles i samband med annen infrastrukturutbygging i Norge, i strid med ønsket fra landets kommuner. I stedet foreslår departementet en uklar ordning der NVE fortsatt skal sitte i førersetet når konsesjonene gis, men skal rådføre seg med kommuner og fylkeskommuner i arealsaker.
- Turbinavstanden til bebyggelsen er fortsatt for liten, bare fire ganger turbinhøyden. I Tyskland er minstekravet 10 ganger turbinhøyden.
- Man forsterker heller ikke kravet om at utbyggerne skal stille garantier for opprydningskostnader når anleggene skal legges ned.
- Vindkrafta skal fortsatt slippe å betale naturskatt for ødelagt natur slik både vannkraft og oljeutvinning må gjøre.
Departementet gjør heller ingen analyse av kraftbehovet framover. Nedbyggingen av norsk natur skal fortsette uten begrunnelse i reelle behov.
Og samme dag som regjeringen la fram meldingen, gikk Statkraft ut og advarte om at Norge og Norden kan få for mye kraft i årene som kommer. Overskuddet i Norden kan bli så mye som 60 TWh i 2040.
Det vi heller burde gjøre
Norge kunne ha ført en annen politikk og spart samfunnet for de voldsomme naturødeleggelsene som vindkrafta fører med seg.
I regjeringens pakke for grønn omstilling settes det ikke av en krone til å fremme installasjon av varmepumper og solceller i norske hjem. Mange tusen småbedrifter innen elbransjen og VVS står klare til å gjøre en jobb, men mangler oppdrag.
Det arbeides heller ikke målrettet med enøktiltak i offentlige bygg og innen industri der mulighetene er store for å effektivisere energibruken og frigjøre kraft til andre formål.
I meldingen gjentar regjeringen NVEs ubegrunna tall om at potensialet for oppgradering av våre eldre vannkraftverk er 5 TWh. Dette tallet bestrides av våre fremste forskere i NTNU som gjennom studier viser at tallet er mellom 15–20 TWh, – altså mer enn all vindkraft som er utbygd eller under bygging.
Skattehindringen
Energibransjen peker på at utbyggingskostnadene for vann og vind er omtrent like. Men beskatningen av vannkraft er mye høyere enn for vindkraft. Det gjør at oppgraderingen av vannkraften ikke blir bedriftsøkonomisk lønnsom, selv om samfunnsøkonomien i prosjektene er veldig god.
Resultatet er at det nesten ikke finnes nye oppdrag innen vannkraftsektoren. Dermed forvitrer kompetansen, teknologibedriftene sliter og viktige arbeidsplasser går tapt. En ny giv her kunne ha gitt så mye som 10.000 nye arbeidsplasser innen mekanisk industri, bygg- og anlegg og elektromontasje.
Vinnere og tapere
Med stortingsflertallets siste vedtak om ny gjennomgang av alle kontroversielle vindprosjekter som ikke er påbegynt, har den massive ja-bastionen for vindkraft begynt å slå sprekker. Om det får noen effekt slik at noen konsesjoner trekkes tilbake, gjenstår å se.
Motvind Norge krever nå at alle vindkraftkonsesjoner som ikke er påbegynt, skal trekkes tilbake.
Begrunnelsen er enkel. Vindkraftutbygging er dårlig areal-, nærings- og distriktspolitikk fordi den ødelegger for turist- og reindriftsnæringen. Vindkrafta gir store økonomiske fordeler til noen spekulanter og utenlandske fond, mens samfunnet og den enkelte må betale for ulempene gjennom høyere nettleie, tap av natur, synkende eiendomsverdier, støy og forurensning. Den skaper nesten ikke varige arbeidsplasser i Norge.
Derfor bør hele energipolitikken og lovverket gås gjennom på nytt. Det må lages sterkere incentiver for å satse på enøk og energisparing. Skatter og avgifter på energiproduksjon må utformes slik at den billigste, mest verdifulle og minst naturødeleggende krafta bygges ut først. I så måte er oppgradering av våre eldre vannkraftverk det suverent beste alternativet.