22 Øyfjellet dominans

Utbygging uten samtykke

Kartdesign: Bård. S. Solem Etter Fosen-dommen vurderer Storebrand å trekke […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

31. august 2022

Del:

Kartdesign: Bård. S. Solem

Etter Fosen-dommen vurderer Storebrand å trekke sine investeringer i vindkraftselskapet Eolus Vind AB. «Mens Storebrand tar et steg i riktig retning, viser Olje- og energidepartementet liten vilje til handling», poengterer Henrikke Sæthre Ellingsen, Eva Maria Fjellheim og Susanne Normann i denne kronikken.

Kronikken ble først publisert 29. august i Klassekampen.


Tekst: Henrikke Sæthre Ellingsen, stipendiat ved NTNU, Eva Maria Fjellheim, stipendiat ved Senter for Samiske Studier ved UiT, Norges Arktiske Universitet og Susanne Normann, forsker II ved Nordlandsforskning


Kronikkforfatterne er ansvarlige for innholdet i teksten.

«Den gamle reindriftstradisjonen blir ofret på det grønne skiftes alter. Vi blir systematisk usynliggjort», sier Heihka Kappfjell, reineier i Jillen Njaarke Sïjte som rammes av vindkraftutbyggingen på Øyfjellet i Vefsn kommune.

Tirsdag [23. august] offentliggjorde Storebrand at de setter Eolus Vind AB på observasjonsliste på grunn høy risiko for brudd på reindriftssamenes menneskerettigheter. Det kommer fram i deres egen rapport om bærekraftige investeringer. Der advarer de mot at vindkraftanlegget på Øyfjellet strider med FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter og ILO konvensjonen nr. 169.

Storebrand uttaler videre at avgjørelsen kommer i kjølevannet av dommen i Høyesterett som slo fast at vindkraftutbyggingen på Fosen-halvøya i Trøndelag er en trussel mot den samiske retten til kulturutøvelse. Det har fått betydning for deres vurdering av utbyggingen på Øyfjellet. «En rettferdig overgang til en karbonnøytral økonomi vil kreve investeringer i fornybar energi, men slike investeringer må også respektere urfolks og andre sårbare gruppers rettigheter», skriver Jan Erik Saugestad, direktøren for Storebrands kapitalforvaltning, i rapporten.

Storebrand uttaler videre at avgjørelsen kommer i kjølevannet av dommen i Høyesterett som slo fast at vindkraftutbyggingen på Fosen-halvøya i Trøndelag er en trussel mot den samiske retten til kulturutøvelse.

Øyfjellet ble ferdigstilt i 2021 og er Norges største enkeltstående vindkraftprosjekt. Strømmen som produseres skal gjøre Alcoa sin fabrikk i Mosjøen «grønnere», og aluminiumen den produserer mer ettertraktet på markedet. Men prosjektet er plassert mitt i flyttveien til Jillen Njaarke Sïjte som allerede er hardt presset av klimaendringer, vannkraft, gruvedrift, hyttefelt, […] jernbane og E6. Reinbeitedistriktet har forsøkt å stanse utbyggingen, men har ikke blitt hørt. Konsultasjoner med staten og dialog med Eolus Vind har vært preget av tidspress, skjevt maktforhold, og ignoranse av reindriftas erfaringer og forskning som advarer mot de negative konsekvenser vindkraft har for samisk reindrift.

Reinbeitedistriktet har forsøkt å stanse utbyggingen, men har ikke blitt hørt.

Storebrand har per i dag 16,5 millioner norske kroner investert i Øyfjellet, men vurderer nå å trekke seg helt ut om selskapet ikke får på plass retningslinjer i tråd med internasjonale standarder for næringsliv og urfolks rettigheter. De krever at Eolus Vind gjennomgår en ny konsultasjonsprosess for å oppnå Jillen Njaarkes frie og informerte forhåndssamtykke for å sikre at flytting av reinflokken kan gjennomføres på tradisjonelt vis.

Samtykke fra reindrifta må innhentes før skaden har skjedd.

Så langt vi er kjent med, har næringslivet i Norge hittil vært lite bevisst sitt ansvar for menneskerettigheter innenfor egne landegrenser, selv om dette er en klar forventning til investeringer internasjonalt. Det kan tenkes at det skyldes en slags idé om at menneskerettighetsbrudd bare skjer i såkalte svake og udemokratiske stater. Vi mener det er snakk om en usynliggjøring av koloniale maktstrukturer som muliggjør fortsatte overgrep mot den samiske befolkningen i Norge.

Det har gått nesten et år siden Fosen-saken ble avsluttet i Høyesterett. Dommen åpner ikke opp for at energipolitiske hensyn, kompensasjon eller avbøtende tiltak kan oppheve det pågående menneskerettighetsbruddet. Reindrifta og Sametinget har krevd at de ødelagte områdene må tilbakeføres så godt det lar seg gjøre. Ingen sak som omhandler inngrep i samiske reinbeiteområder har vært så grundig belyst. Likevel mener Olje- og energidepartementet at man vil kunne komme fram til en varig «løsning» ved dialog og ytterligere utredninger. Det er bekymringsverdig når staten krever en større bevisbyrde enn hva høyesterett legger til grunn. Det viser at samisk reindriftskultur ikke har rettsbeskyttelse i Norge.

Det er bekymringsverdig når staten krever en større bevisbyrde enn hva høyesterett legger til grunn. Det viser at samisk reindriftskultur ikke har rettsbeskyttelse i Norge.

Mens Storebrand tar et steg i riktig retning, viser Olje- og energidepartementet liten vilje til handling. Det er alvorlig, med tanke på at man kanskje står over det største tillitsbruddet og samerettslige oppgjøret i samisk-norsk historie siden Alta-saken. Om knapt et år skal Jillen Njaarke møte Eolus Vind i Helgeland Tingrett, og spørsmålet om konsesjonens gyldighet kan versere i rettssystemet i flere år framover – slik som i Fosen-saken.

Mens Storebrand tar et steg i riktig retning, viser Olje- og energidepartementet liten vilje til handling.

Spørsmålet er om en ny runde med konsultasjoner i både Fosen- og Øyfjelletsakene kan løse paradokset som reineiere, samiske organisasjoner, Sametinget, forskere, Høyesterett, og nå også næringslivet advarer mot: Et grønt skifte som bryter med reindriftssamenes grunnleggende menneskerettigheter. For at en videre prosess skal være reell og meningsfull, mener vi det vil være avgjørende å respektere muligheten for at en sameksistens mellom storskala industriutvikling og tradisjonell samisk reindrift ikke er mulig.

Hvis Norge i framtiden skal etterfølge internasjonale standarder for urfolks rettigheter må forhåndssamtykke fra berørte reinbeitedistrikt gå foran selskapers mulighet til å få innvilget forhåndstiltredelse før spørsmålet om menneskerettighetsbrudd er rettslig avklart.

Det betyr at samtykke fra reindrifta må innhentes før, og ikke etter at skaden allerede har skjedd.