Av Eivind Salen, styreleder

Her bygges det på Vardafjell. Turbinene på bildet er Vestas 117, oppjustert fra 4,2 MW til 4,3 MW. Vi har ikke fått noen klare svar på om den økte produksjonskapasiteten også fører til økt støy. Til grunn for alle beregninger ligger standardmodellen på 4,2 MW. De støyer med kildestøy 106 dB, som et oppadstigende jetfly 200 meter unna.

Se bildet. Disse turbinene skal snurre og gå i minst 25 år. Døgnet rundt, dag og natt. For husene på bildet er det å håpe på vindstille. Konstant.

Sandnes kommune kom med utslippstillatelsen for støy fra anlegget i går. Fra første januar i år er det kommunen som er støymyndighet, og det skal nok beboerne være glade for, for i motsetning til våre energimyndigheter som tidligere har hatt ansvaret, så tar kommunen oppgaven alvorlig. Og skriver en skikkelig uttalelse, med krav til utbygger, og varsel om at det vil bli fulgt opp.

Energimyndighetene med NVE (Norges Vassdrag og Energidirektorat) og OED (Olje og Energidepartementet) har skriftlig til Sandnes kommune meddelt at de ikke har noen rutiner for oppfølging. Beboerne har ingen trygghet for at avbøtende tiltak vil bli fulgt opp.

Dette er noe av det vi protesterer så kraftig på. Energimyndighetene våre har påberopt seg ansvaret for en lang rekke områder som ikke egentlig hører til dem, sånn som naturforvaltning, arealplanlegging, folkehelse, samiske rettigheter og veldig mye mer. Systematisk har de tatt svært lett på alt sammen, og rigget det til sånn at utbygger og investorene har fått størst mulig økonomisk gevinst.

Det er surrealistisk å se bildene av turbinene i fjellandskapet. De hører ikke hjemme der. Det ser ut som en vond drøm. Det er også surrealistisk å lese utslippstillatelsen og følgedokumentet til Sandnes kommune. Ikke fordi den ikke holder faglig mål, det gjør den så til de grader, men fordi den forholder seg til en saksbehandling og vedtakshistorie som nærmer seg det absurde.

For eksempel så er jo ikke turbinene endelig godkjent. De er godkjent av NVE, 31. Januar i år, men klagen fra tunge aktører som kommune og fylkeskommune er ikke ennå ikke behandlet av OED. Her må vi spørre vår ærede regjering, med Statsråd Tina Bru som ansvarlig minister, hva tror de egentlig dette gjør med tilliten folk har til systemet? Kommunen og Fylkeskommunen går tungt ut mot et vedtak, departementet greier ikke å svare, men vedtaket blir likevel gjennomført. Mildt sagt synlig.

Det er direkte foruroligende at statsråd Bru sammen med miljøminister Sveinung Rotevatn heller fyller avisspaltene med leserinnlegg om at vindkraftdebatten er styrt av følelser (fortell det til naboene som skal bo i støyen, tapt livskvalitet er nå følelser  ). De har også selv varslet «Tidenes innstramming» i vindkraftregimet gjennom Stortingsmeldingen, men folk ser jo veldig tydelig at her blir det ikke strammet inn noe som helst. Her blir det peist på med videre utbygging etter den gamle modellen det var så nødvendig å stramme inn. De har en god mulighet til å ta tak nå, ved ikke å godkjenne turbiner som ikke har noen mulighet til å oppfylle støyretningslinjen uten å kjøre i redusert modus.

Og hvorfor i all verden skal et så elendig anlegg opp på så flotte fjellområder midt mellom to nabolag, for å kjøre i redusert modus? Var det ikke noen annen måte å produsere disse 0,08 TWh i året på? Er alle vannkraftverk oppgradert? Hvorfor ikke?

Det er systematisk rigget til vindkraftens fordel. Det er ikke følelser, det er fakta. Det er de ansvarlige statsrådene som forveksler følelser og fakta. Enten gjør de det bevisst, eller så gjør de det uten å skjønne det selv. Uansett bør de prøve igjen.

Til grunn for all norsk politikk bør ligge som et tungt fundament at helse, bomiljø og livskvalitet er viktigere enn økonomi. Det er derfor vi har penger, det er det vi bruker pengene på. Det gjør vi som enkeltmennesker. Det bør vi gjøre som stat. Norske energimyndigheter har fått det stikk motsatt. Penger – for utbygger – veier tyngre enn helse, bomiljø og livskvalitet for innbyggerne. Det er til og med sånn at norske strømbrukere subsidierer utbygger og investorene for å ødelegge livskvaliteten til folk. Bildet taler for seg selv.

Ødeleggelsen av naturen og friluftsområdene kommer i tillegg. Hvordan kan dette være en villet politikk? Hvorfor tvinger de det gjennom? De ansvarlige statsråder bør svare på det. Og ikke late som om dette dreier seg om en debatt om debatten. Det er ikke følelser. Det er liv.