Våte havvinddrømmer
Det veldig få som ytrer seg om de store kostnadene […]
Det veldig få som ytrer seg om de store kostnadene som følger av havvind, eller de store fysiske utfordringene som råder der ute i et av klodens mest krevende havområder, med klima som forventes å forverre seg. Grafisk design: Siri Fjeseth
Det råder en halleluja-stemning rundt havvind i de norske politiske sfærer for tiden, ikke så ulik den samstemte enighet som rådet rundt landbasert vindkraft 15 år tilbake. Da, som nå, var den politiske stemningen bygd opp rundt smale perspektiver.
Tekst: Tor Punsvik, styremedlem i La Naturen Leve
Havvind er som landbasert vindkraft generelt en grå, kostbar og konfliktfylt industri som truer naturmiljøet i høyeste grad. Heller ikke her inngår verken de faktiske miljømessige produksjonskostnadene, eller oppryddingen, i miljø- og klimaregnskapene, sjøl om de presenteres som grønne og del av klimamålsatsingen vår. Mange milliarder skattekroner er så langt brukt til å subsidiere landvindsatsingen i Norge, og siden mer enn 70 prosent av eierskapet til vår landbaserte vindkraft er utenlandseid, betyr det at en stor andel av disse skattepengene går ut av landet. Eierskapene er vanskelige å spore, men vi veit at en rekke av dem har rotfeste i skatteparadiser som Cayman-øyene. Hvorfor skulle dette bli annerledes med havvindsatsingen?
Havvind er som landbasert vindkraft generelt en grå, kostbar og konfliktfylt industri som truer naturmiljøet i høyeste grad.
Det veldig få som ytrer seg om de store kostnadene som følger av havvind, eller de store fysiske utfordringene som råder der ute i et av klodens mest krevende havområder, med klima som forventes å forverre seg. Den danske havvindsatsningen trekkes gjerne frem som et eksempel vi kan følge, uten at man tar de ulike forutsetningene i betraktning. Mens danske havvindinstallasjoner typisk monteres i områder med grunt vann, er det flytende anlegg på dypt vann i Nordsjøen som planlegges i Norge. Det er ingen grunn til å tro at havvindsatsing vil få ned strømpriser, som uansett nå styres fra land lenger sør.
Hvordan forventes havvind å påvirke miljøet?
Vindkraft skaper veldig støy og trykkbølger, som spres langt mer effektivt og raskere i vann enn i luft. Våre fremste havforskere kan fortelle om hvordan støy fra skip allerede forstyrrer kommunikasjonen mellom sjøpattedyr, og svekker dyras evne til å navigere. De sier også at vi vet for lite om virkningene av vindkraft på pelagiske fiskearter som er de vi har størst kommersiell utnytting av. Det er ikke rart fiskerne er skeptiske til planene.
Vindkraft skaper veldig støy og trykkbølger, som spres langt mer effektivt og raskere i vann enn i luft.
Noen av de planlagte og konsesjonsgitte havvindprosjektene ligger i områder av stor betydning for både sjøfugl og trekkfugl. Et eksempel, lenger inne i Oslofjorden planlegger vindkraftgiganten Zephyr et anlegg som kalles Vidar. Mellom 66 og 91 flytende vindturbiner på mellom 260 og 340 meters vil være godt synlig fra Vestfold og Sverige. På grunn av høyden vil de ha høyintensblinkende lys i toppen. Færder fuglestasjon har noen av de beste og lengste registreringene av trekkfugl her i landet, og anslår at i størrelsesorden minst en million trekkfugler vi passere gjennom dette planområdet to ganger i året. Mange millioner fugler går årlig tapt i vindkraftanlegg, og veldig mange av disse er nattrekkende og tiltrekkes av de blinkende lysene. Dette er et kjent fenomen også fra våre oljeinstallasjoner.
Vi har registrert 13 arter av flaggermus i Norge, mange av dem på rødlista, og en rekke av disse er trekkende. Flaggermus er en artsgruppe som er særlig sårbare for vindkraft. På verdensbasis er det dokumentert at flaggermus dør i tilknytning til vindkraftverk på grunn av lungesprengning som følge av trykkvariasjoner i luftmassene skapt av rotorbladene, eller ved direkte kollisjon med rotorbladene.
Forurensninger
Det er velkjent at hydraulikkolje og annet lekker fra havvindanlegg. I tillegg er det veldokumentert at store mengder mikroplast slites fra turbinbladene og at disse normalt må skiftes etter en tid. Er det noe våre havmiljøer ikke trenger mer av så er det mikroplast som ikke brytes opp, men tas ikke i det marine økosystem og næringskjedene som inngår.
Lysorglene langs kysten
De fleste av oss tiltrekkes av havet og kystmiljøet, og våre kystområder betyr enormt mye både for rekreasjon, ferdsel og marine næringer. Når vindturbiner passerer 150 meter i sveipehøyde, krever luftfartsmyndighetene at de har høyintenst blinkende lys i toppen, av hensyn til luftfart. Når du står på stranda neste gang, kan du forestille deg en horisont med lysorgel der ute. Det var først da folk begynte å erfare hvordan de lovpriste «vindparkene» på land framstod i virkeligheten, at motstanden tok av. Må vi virkelig gjenta den øvelsen på nytt?
Det var først da folk begynte å erfare hvordan de lovpriste «vindparkene» på land framstod i virkeligheten, at motstanden tok av. Må vi virkelig gjenta den øvelsen på nytt?
En tidligere versjon av teksten ble først publisert i Fedrelandsvennen.
