Veiledere om helsekonsekvensutredninger
Utbygger kan i dag plassere vindturbiner så nær bebyggelse at […]
Utbygger kan i dag plassere vindturbiner så nær bebyggelse at anbefalt støygrense på 45 Lden overskrides, selv om dette forsterker negative helsepåvirkninger. Grafisk design: Siri Fjeseth
Folkehelseutvalget i Motvind Norge har utarbeidet tre veiledere som forklarer hvordan helsekonsekvenser skal utredes i vindkraftsaker.
Tekst: Folkehelseutvalget i Motvind Norge
Stadig flere naboer til vindkraftverk opplever plager og helseproblemer på grunn støy, skyggekast, blinkende lys, store roterende bevegelser og tap av natur. Slike helsekonsekvenser er blant annet knyttet opp mot søvnmangel, migrene, hodeverk, hjerteforstyrrelser, økt blodtrykk, svimmelhet, utmattelse, stress og depresjon. Får du slike plager og ikke klarer å leve med det, kan tap av eiendomsverdi gjøre at du ikke har råd til å flytte.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er utredningsansvarlig for vindkraftsaker. De har stort sett unnlatt å forholde seg til at konsekvenser for helse skal utredes før konsesjoner blir gitt. Dette til tross for at både konsekvensutredningsforskriften (KU-forskriften), folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern, fastslår at dette skal utredes hvis tiltaket kan påvirke helsen. Et vindkraftverk i nærheten av bebyggelse kan helt klart påvirke folks helse negativt.
Et vindkraftverk i nærheten av bebyggelse kan helt klart påvirke folks helse negativt.
NVE krever heller ikke at utbygger skal forholde seg til støyretningslinjen eller WHO sine anbefalinger for støy. Utbygger kan i dag plassere vindturbiner så nær bebyggelse at anbefalt støygrense på 45 Lden overskrides, selv om dette forsterker negative helsepåvirkninger. Så lenge det lages private avtaler med naboer om å akseptere støy, er dette greit, ifølge NVE. Dette gjør selvsagt at det blir enda viktigere å få utarbeidet helhetlige konsekvensutredninger for helse. Vær klar over at det å signere en støyavtale vil medføre en heftelse på eiendommen for all tid, uten mulighet til å klage i ettertid!
Med dette som bakgrunn, har Folkehelseutvalget i Motvind Norge utarbeidet tre veiledere for å hjelpe naboer og innbyggere i kommuner som blir rammet av vindkraftindustri. Veilederne viser hvordan man kan gå frem for å ansvarliggjøre kommunen som støy- og helsemyndighet, slik at folkehelsekonsekvenser blir utredet i forbindelse med vindkraftprosjekter.
Veilederne viser hvordan man kan gå frem for å ansvarliggjøre kommunen som støy- og helsemyndighet, slik at folkehelsekonsekvenser blir utredet i forbindelse med vindkraftprosjekter.
Veileder 1 viser en trinnvis fremgangsmåte for å kreve KU for helse før anlegget er omsøkt eller påbegynt. Den beskriver blant annet hva som skal utredes i en helhetlig helsekonsekvensutredning (HKU), hvilket lovverk det skal henvises til og hva som kreves av de som skal utarbeide en HKU. Hensikten er å få kommunen til å sikre at alt dette er på plass før man vurderer å samtykke til oppstart av konsesjonsbehandling.
Veileder 2 beskriver hvordan man kan gå fram for å få kommunen til å pålegge helsekonsekvensutredning (HKU) når konsesjon til vindkraftutbygging er gitt. Gjelder både før og etter at anleggsarbeidet har startet eller er ferdigstilt. Den lister opp forslag til innhold i krav til kommunen, med begrunnelser samt sjekkliste for hva som skal utredes i en helhetlig HKU.
Veileder 3 omhandler klage på kommunens vedtak om HKU, hvis kommunen vedtar å ikke pålegge utbygger å få utarbeidet helsekonsekvensutredninger. Den viser hvordan og hvor det skal klages.
I tillegg til å spre veilederne, vil Folkehelseutvalget i Motvind Norge sende brev med viktig informasjon til de kommunene i landet som nå presses og lokkes til å godta vindkraft, uten faglig forsvarlige utredninger for helse, og med beregningsmetoder for støy som ikke er tilpasset norsk topografi. Ta gjerne kontakt om din kommune vurderer utbygging, eller om du har spørsmål.
Kontakt: folkehelse@motvind.org