Velkommen til Fosen, fru statsråd!

Hvis vi legger Storheia og Roan vindkraftanlegg over Bergen  og tar med støysonene som viser areal som nå ikke er egnet til bolig- og fritidsbebyggelse (gul) og rekreasjon og friluftsliv (grønn), kan statsråden kanskje bedre fatte dimensjonene. Lagt over Bergen ville de to anleggene dominert mellom Sotra i vest og et godt stykke forbi Indre Arna i øst, og ikke minst, Bergens byfjell. Kartillustrasjon: Bård S Solem


Av Bård S. Solem

Hvis Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen – under fredagens besøk på Fosen – ikke rekker å se hele anleggene, eller på grunn av vindstille, ikke merker støyen, kan vi hjelpe henne med å forstå dimensjonene og rekkevidden.

Hun vil i følge yr.no bli begunstiget med noen solgløtt, flau vind og god sikt. Får håpe det er tilstrekkelig med vind slik at de 151 turbinene snurrer rundt. Da skal turbinene stå stille. Noen støyplager forventes ikke med en vindstyrke på 1 m/s.

Vi vil likevel advare henne mot å ferdes i vindkraftområdet fordi iskastvarslene til Fosen Vind og TrønderEnergi viser «medium sannsynlighet» for iskast – både på Storheia og Roan! Fosen vind Vindkraftvarsel

Hvis vi legger Storheia og Roan vindkraftanlegg over Oslo  og tar med støysonene som viser areal som nå ikke er egnet til bolig- og fritidsbebyggelse (gul) og rekreasjon og friluftsliv (grønn), kan statsråden kanskje bedre fatte dimensjonene. De to anleggene får akkurat plass mellom Sollihøgda og Nittedal.

Lagt over Bergen ville anleggene strekt seg mellom Sotra i vest og et godt stykke forbi Indre Arna i øst, og dekke Bergens byfjell.

For Storheia og Roan er 140 km2 nå blokkert for bolig- og fritidsbebyggelse pga. støy. 260 km2 av kystfjellene er ikke lenger egnet til rekreasjon og friluftsliv iht. retningslinjene for støy (T-1442/2021). De øvrige anleggene på Fosen kommer i tillegg.

Det blir mye arbeid å demontere turbinene, grave opp kablene og tilbakeføre det sønderskutte landskapet – før reinlav og urter igjen kan vokse og gi vinterfor og naturlige trekkveier for rein og vilt. 126 km veier skal tilbakeføres – skjæringer og fyllinger i det kuperte kystlandskapet. Det kan vise seg å bli noe mer arbeidskrevende og kostbart enn restaureringa som er gjort ved morenelandskapet på Hjerkinn.

Kanskje statsråden og AP nå forstår:
Hvor stort disse overgrepene er?
Hvor arealkrevende og lite effektivt vindkraft er som energikilde?
Hvor dramatisk dette er for vinterbeitene til rein og sørsamisk reindrift?

Og ikke minst, hvor feil organiseringa av energi og energipolitikken er blitt i landet vårt?

Hvis vi legger Storheia og Roan vindkraftanlegg over Oslo  og tar med støysonene som viser areal som ikke er egnet til bolig og fritidsbebyggelse (gul) og rekreasjon og friluftsliv (grønn) – kan statsråden kanskje fatte dimensjonene. De to anleggene får akkurat plass mellom Sollihøgda og Nittedal