Fornybar Norge sprer i disse dager et innlegg hvor de påstår at kommuner som sier nei til vindindustri mangler kunnskap, og at de tar for raske beslutninger. Lobbyorganisasjonen viser med dette igjen hvor lite de forstår av både sak og folkevilje.

Fornybar Norge anklager Motvind Norge for å «avkreve norske kommuner raske og kategoriske neivedtak» mot vindkraft uten tilstrekkelig kunnskap. Med en god dose hersketeknikk argumenterer organisasjonen for at kommunene bør ta ansvarlige og informerte beslutninger basert på grundige utredninger som inkluderer både fordeler og ulemper ved vindindustri.

Vi er sjelden enige med Fornybar Norge, men én ting kan vi enes om: Kunnskap er nøkkelen. Kunnskapsgrunnlaget rundt vindkraft i Norge blir stadig større, og ulempene baller på seg. Det har aldri vært mer naturlig å si nei til vindkraft enn nå.

Fornybar Norge har problemer med at 20 kommuner har sagt kategorisk nei til vindkraft. Vi ser på det som en flott start. Og det er ikke rart kommunene sier nei, for folk snakker sammen på tvers av kommunegrensene.

Støyplager kilometervis rundt turbinene har bygder med vindkraft måttet lære seg å leve med. Men det er ikke så lett. Etter at vindturbiner kom opp i Tysvær kommune i Rogaland, ønsker 40 % av dem som bor i nærheten å flytte, viser en undersøkelse gjennomført av Opinion. Problemet er bare at boligene deres har falt så kraftig i verdi at det er vanskelig å få solgt. For hvem vil bo ved et vindkraftanlegg? Egenkapitalen er for mange tapt, og de har ikke råd til å flytte derfra. Hvem erstatter disse tapene?

Tysvær kommune har i samme undersøkelse dokumentert at folk som bor nær vindturbinene i kommunen er mer plaget med muskelsmerter, hodepine og søvnproblemer enn andre sammenlignbare steder. Dette er viktig kunnskap som vi ikke ser Fornybar Norge eller utbyggere fortelle om i sine reklamer.

Vindkraft gir ikke økt bolyst, og det hjelper ikke med noen kroner i avlat om kommunen tappes for innbyggere. Dette forstår ansvarlige kommuner. Bolyst, livskvalitet og folkehelse er ikke på salg for kortsiktig økonomisk gevinst.

Og når vi først er innom inntekter fra vindkraft: Akkurat nå bruker Vefsn kommune advokater for å forsøke å drive inn 14,8 millioner kroner som Nordic Wind skylder dem etter oppstarten av Øyfjellet Wind ved Mosjøen. Det var nok ikke slik de trodde det skulle bli.

I Nord-Odal har vindturbinene stått stille i månedsvis, etter at en 22 tonns turbinvinge på 77 meter knakk og falt i bakken. Ordføreren uttrykker at han er «utrolig glad for at ingen ble skadet», mens fraværet av inntekter til kommunen fra anlegget gir stadig rødere tall i regnskapet.

Vindkraftanlegg består av tunge installasjoner som forurenser omgivelsene med stoffer som ikke naturlig brytes ned i naturen. Hvem har ansvaret for å rydde opp når konsesjonsperioden går ut, eller vindkraftselskapet går konkurs? Det er grunneierne som har leid ut grunnen til vindkraft. De færreste private vil kunne makte å håndtere en slik kostnad, og dermed får kommunen regninga for dette arbeidet.

Vindkraft er en dårlig, naturødeleggende teknologi, og vil sannsynligvis bli akterutseilt av mer stabil og mindre arealkrevende teknologi i årene som kommer. Om man er enig i premisset om at Norge trenger mer kraft fremover, kan dette løses på kort og mellomlang sikt med ENØK-tiltak, droppe elektrifisering av sokkelen og bremse litt av salget av strøm til utlandet.

At Fornybar Norge og vindkraftbransjen er stresset og har dårlig tid, skjønner vi godt. De har det travelt med å bli kvitt et utgående produkt. Vi i Motvind Norge er derimot effektive og tålmodige, for vi vet at tiden jobber for oss. Vår erfaring er at til mer folk vet om vindkraft, til større blir motstanden.

Kommuner sier nei til vindkraft fordi de forstår konsekvensene. Det bør Fornybar Norge respektere.