VI GIR OSS ALDRI

«Screwed» (925s, polymer). Fremtidens generasjoner arver konsekvensene av nåtidens handlinger. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse.


Den Frøya-baserte kunstneren Linda Lind stilte ut i Tysvær i forbindelse med Motvind Norges landsmøte 2. og 3. april. I tillegg holdt hun en sterk appell, som vi har fått lov til å gjengi.

Linda Lind er kunsthåndverker og medlem av Norske Kunsthåndverkere. Hun vokste opp på Frøya med en bestefar som var fiskebonde. Av ham lærte hun hvor viktig det er å bruke naturen på en bærekraftig måte, slik at også kommende generasjoner kan ha noe å leve av. Linda Lind bor i dag i Rauland, i Telemark, men hun har fortsatt en dyp forankring i kystkulturen og engasjerte seg som vindkraftmotstander på Frøya allerede i 2005. På den tiden var det få som trodde at vindkraftplanene skulle bli realisert på øya. Utstillingen som ble vist på landsmøtet er inspirert av vindkraftmotstanderne på Frøya, folk som på et tidlig tidspunkt forstod hvor naturødeleggende dette ville bli.

Linda Lind betrakter sitt eget verk «Politibevis» (Cu, Au, 925s, glass, muselort). I en kommentar til verket skriver kunstneren at «politiet har opptrådt partisk, forfulgt vindkraftmotstandere og arrestert på tynt grunnlag». Foto: Siri Fjeseth


Tekst: Linda Lind

Kjære landsmøte, både dere i salen og dere ute i landet bak skjermene. Jeg heter Linda Rekkavik Lind, jeg er kunsthåndverker, frøyværing og delegat fra Telemark. Jeg har tatt med meg utstillingen min: HOLD MITT HJERTE, hit til landsmøtet. For dere som er her i Tysvær er den åpen hele helga, og om noen ønsker meg på besøk andre steder i landet, kommer jeg gjerne. Utstillingen handler mye om de følelsene en ikke har ord for.

Turbinene står der, men vi gir oss aldri. Det graves i dokumenter, det dokumenteres og kontrolleres, det skrives, kommenteres, infiltreres og aldri, aldri så skal de få fred for oss før turbinan er BORTE.

Kunstner Linda Lind

Da Motvind ble stiftet på Frøya, fikk det første landsmøtet kjenne på hvordan politiet oppfører seg i Nessadalen, på hvordan det føles å være vindkraftmotstander på Frøya. Min utstilling forsøker å visualisere de følelser og opplevelser jeg har hatt som en motstander på Frøya. Det er sorg og sinne, angst og fortvilelse, men også humor og ironi. Tittelen: HOLD MITT HJERTE, henspiller på Bjørn Skifts vakre sang, som ble viktig for meg under arbeidet med utstillingen. Det er en sang om trøst.

Frøya var på mange måter en hovedmotor i motstandskampen mot vindkraft før vi fikk Motvind Norge. Vi stod mye alene. Selv om vi fikk støtte fra andre motstandsgrupper og Norges Miljøvernforbund, måtte vi tåle å bli stemplet som terrorister, ytterliggående og kriminelle i pressa uten at vi fikk mulighet til å gi motsvar. Vi nessadalinger er vanlige, ærlige folk, uten større forseelser enn et par parkeringsbøter eller fartsbøter. Likevel ble vi stemplet som ildspåsettere og grisete bygdetullinger som smurte inn gravemaskiner med avføring. Alt for at vi ikke skulle bli hørt på, ikke få fram fakta, men ledd av og ufarliggjort. Ytringsfriheten gjaldt ikke for oss. Vi hadde trengt litt trøst da, noen som hadde holdt våre hjerter varsomt.

«Folkehjerte». 830s. Samhold mot vindkraft. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse.


Vi på Frøya er et sterkt folkeslag, slik vindkraftmotstandere i andre deler av landet også er. Jeg må få lov å nevne fosensamene i den sammenheng som jeg har stor beundring og respekt for! Vi har stått sammen i et unikt felleskap i Nessadalen. Jeg er utrolig stolt over å tilhøre Nessadalsfamilien og å være i Motvind. Våre sterke bånd holdt og holder oss oppe. For vi er ikke ferdig med kampen. Turbinene står der, men vi gir oss aldri. Det graves i dokumenter, det dokumenteres og kontrolleres, det skrives, kommenteres, infiltreres og aldri, aldri så skal de få fred for oss før turbinan er BORTE. Min hilsen til Landsmøtet kommer fra hjertet til en nessadaling: VI GIR OSS ALDRI💛


Her kan du lese mer om kunstneren Linda Lind:

Her kan du lese mer om vindkraftmotstanden på Frøya.