Irene Njå-Gjellestad var kvinnen bak den aller første nasjonale vardetenningen mot vindkraft. Sammen med mannen Ådne Njå har hun deltatt på en lang rekke aksjoner og markeringer mot vindindustri over hele landet. Les essayet hennes om Motvind Norges landsmøte i Tysvær og få et unikt innblikk i tankene til en dedikert naturverner. Foto: Irene Njå-Gjellestad

---

Essay av Irene Njå-Gjellestad

• 

Når Motvind-vogna er på veiene, kan ingen vindbaroner føle seg trygge. Foto: Irene Njå-Gjellestad

---

På fredag dro Ådne og jeg for en gangs skyld noenlunde behersket, velpakket og veltilpasset av garde, denne gang i retning Tysvær og Falkeidhallen. Motvind-vogna inneholdt blant annet gode ulltepper, noen osteblingser, vann & brød, samt en miniflaske med vin som til vår forskrekkelse hadde overlevd vinteren i campingvogna. Det gjelder å være forberedt når en legger i vei til landsmøtehelg og treff med likesinnede og varmhjertede vindkraftmotstandere i Motvind Norge.

Fredagen gikk for min del ut på å observere tysværmaurene som utrettelig jobbet for å legge til rette for at vi andre skulle kunne absorbere fakta, spise lunsjer, drøfte problemstillinger, spise smaksrike middager, dissekere offentlige forvaltningsorganer, spise lekre kaker, lære om pågående forskning og ikke minst – foreta valg som vil kunne få konsekvenser for natur og oss innbyggere i Norge. Vi er med-ansvarlige for å forvalte land og natur på beste måte for ettertida. Ådne, som er leder i revisjonskomiteen, hadde mer enn nok å gjøre på sitt område, så han så jeg stort sett bare ryggen til, der han klimpret i vei på laptop-en, i lag med likesinnede. Motvind Norge skal nå samle seg og bli enda større og mer tungtveiende i den offentlige vindkraftdebatten.

Jeg avsluttet fredagen med ufrivillig å sperre tilgangen min til e-post og det som verre var, slik at jeg måtte endre status fra eplekjekk digital deltager på landsmøtet, til en noe slukøret, dog optimistisk analog deltager i døra. Hersdalsmarsjen lørdag formiddag ble valgt bort til fordel for lokal vandring på stiene rundt Falkeidhallen. Vakkert. Spesielt om en ser bort fra visuell forstyrrelse av vindturbiner fra to anlegg. Tysvær vindkraftverk står ikke på min turliste. Vi vandret i det området før fjellene ble sprengt og før statlig reguleringsplan og annen hekkan var et faktum. Det var på den turen vi fikk en dypere personlig forståelse av Lars Hertervigs lidenskapelige, episke og romantiske landskapsmalerier. Lat stå, som vi skrev på tavla i forrige århundre en gang; lat stå slik, i erindringen.

Vi er folket; vi er kunnskap, kjærlighet, fakta, kunst, natur og følelser. Vi er!

IRENE NJÅ-GJELLESTAD

Å slippe inn folk i døra er fint. Noen har en truffet før, noen gjenkjennes fra Facebook, hvor vi kanskje er venner, og noen er helt nye. Fellesnevner; stødige skritt, klart blikk og tydelig tale, uten mistenkelig snøvling. Jeg lette nøye etter mulige terrorister, konspirasjonsteoretikere, ekstremister og annet snusk som enkelte liker å påstå at motstanden består av, men fant ingen. Jeg så dokumentmapper, laptoper, briller og hverdagsfine klær, men for slike effekter kan neppe noen arresteres. Linda Lind og Christina Fjeldavli var tungt representert med sine respektive og sterke kunstuttrykk, noe som skapte farge og helhet til landsmøtet. Vi er folket; vi er kunnskap, kjærlighet, fakta, kunst, natur og følelser. Vi er!

Stolen som sto i åpningen mellom hallen, kjøkkenet og møterommet hadde mitt navn på. Nåvel, kanskje ikke akkurat mitt navn, men jeg tolket den nå sånn. Herfra kunne jeg observere et dyktig kjøkkenpersonale, hvem som kom og gikk, hvem som sto med sine tungtveiende budskap på talerstolen, og ufattelig viktige informasjon som gled over lerretet, jevnt og trutt. Det er alltid trygt å se Sveinulf Vågene, Hogne Hongset, Eivind Salen (takk for at du fortsatt er med), John Fiskvik, Stein Malkenes, Hildegunn Flengstad, Anne Baardvik, min eiegode mann Ådne Njå og mange andre stå opp med faktaorientert informasjon om sak og organisasjon. Vi står side om side.

Henning Wedhe, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, fikk tydelig frem et budskap om sårbart liv i et hav som Støre, Aasland & co opplagt tror de kan tøyle og forvalte etter eget forgodtbefinnende, uten konsekvenser. Jan Henrik Sandberg fra Norges Fiskarlag tydeliggjorde bekymringen for fremtidens fiske, og Matthew Collins åpnet opp et internasjonalt vindu i debatten: Hva om andre nasjoner retter en pekefinger mot Norge og sier; hvor mange steder i Europa har urørt natur intakt? Hva i huleste, heiteste er det dere holder på med, Norge? Littegranne fritt oversatt…

Søndagens valg ga håp for Motvind Norge som fremtidsrettet organisasjon. Sårbare nordområder blir nå godt representert i styret. Havet, samene og ungdommene likeså. En ny, dyktig, kul og kunnskapsrik leder er på plass. Hildegunn Flengstad; vi er mange som heier på deg og styret i Motvind Norge, enten dere er ikledd kjole eller joggebukse med lue på toppen. Kinna på! Me skal kjempa, du og eg!

---