av Styreleder Eivind Salen

Man kan skrive saklig og man kan skrive med følelse. Her kommer det siste.

Først begynner vi med et bilde av meg i et av de fire anleggene i Bjerkreim. Det viser 3 av de 71 turbinene i dette anlegget. Og det er havet dere ser bak der. Det er Jærheiene som er ødelagt. Det er Rogalandskysten som er forandret for alltid. De tre turbinene, anleggsveiene og fyllingene dominerer totalt.

I tillegg kommer i dette området fire anlegg i Egersund. Litt lenger nord er Høg-Jæren, litt lenger sør kommer Tellenes. Dette er realitetene.

Jeg har også vise et bilde av en hytte på Tonstad. Bildet er litt mørkt, men gir et godt inntrykk av landskapet den ligger i. I den opprinnelige kommuneplanen for Sirdal kommune, var dette et område disponert for Landskap, Natur og Friluftsliv (LNF), av vindkraften ble dette omdisponert til industriområde. Riktig betegnelse er Ødeland.

Her er det 2 av 51 turbiner dere ser.

Dette er realitetene.

Litt bortenfor Tonstad bygger de Buheii. De lokale er fortvilet, over å få sine landskap, sine hytter og sine liv ødelagt sånn som Tonstad er ødelagt. Det er friluftsområde, gjort om til ødeland.

Det er vrengebildet av det grønne skiftet. Det er å gjøre dystopi til virkelighet. Det er dette vi har laget Motvind for å stoppe.

For å klare det, må vi ha mange medlemmer og store ressurser. Vi trenger et enormt engasjement. Det er ufattelige verdier som ligger i disse utbyggingene, samlet sett, vi snakker trygt om tresifrede milliardbeløp. Anlegget på Tonstad er eid av franske Engie, som i 2019 omsatte for 60,1 milliarder euro. Nå må vesle Sirdal kommune gå til rettssak mot dem, for å få oppfylt rettigheter de mente å ha.

Det er ulik kamp. Vi trenger den norske stat på vårt lag. Vi har kommunene med, ordførerne med, i minst 134 kommuner, bare for å telle med ordførerne som har skrevet under ordføreroppropet. Men statsmakten, med Energimyndighetene og Regjeringen, de henger igjen. De oppfører seg ennå som om de er på vindkraftens parti. De vil ha mer, mye mer.

Og så er det på tide for Rogalendinger og Sørlendinger å hente seg et glass vann. For det som kommer nå, er brutalt. Det er kartet over eksisterende og planlagte utbygginger i våre to fylker, Rogaland og Agder.

Kartet er laget av Bård S. Solem. Det røde er synligheten i en avstand på 10, 20 og 30 km, det som NVE selv kaller influensområde. Realiteten er jo at synligheten er mye lenger, NVE stopper bare å vise det, etter 30 km. Det er lett å se at man har ingen steder å gjøre av seg. Det er vondt å se at det er grønne er utbygde anlegg. Rogaland er ødelagt.

Dette er selvfølgelig alt sammen også trekktuter for fugl. Fugler flyr sørover om vinteren, kysten i Norge ender i Rogaland og Agder, dette er av våre viktigste fugletrekk. For naturmangfoldet, er det en katastrofe. NVE og energimyndighetene har behandlet konsekvensene etter eget skjønn, for hvert enkelt anlegg, men aldri vist eller skrevet om sumvirkningene og de samlede konsekvensene.

Fugler er viktig, natur er viktig, naturmangfold er viktig, myr og kystlynghei er viktig. Folkehelse er også viktig. Der er heller ikke de samlede virkningene vurdert. Kun for de enkelte anlegg, og kun hver bit for seg. Og til og med kun vurdert etter fastsatte grenser, tall, ikke etter reell virkning på helsen. Skyggekast er 8 timer året, støy er Lden 45 dBA i worst case scenario. Ingen annen helsevirkning vurdert. Ikke tap av friluftsområder, ikke tap av tillit, ikke tap av følelsen av å være et menneske det offentlige Norge bryr seg om.

Dere ser Agder er veldig, veldig utsatt for anlegg og utbygginger fremover. Det er tegnet grunneierkontrakter. De er hemmelige og bindende, og i det vanstyrte vindkraftregimet lovlige. Her er det ingen tilløp til endringer i Stortingsmeldingen som nettopp gikk gjennom. Det eneste er at vindkraftutbyggingen skal inn under Plan og bygningsloven, og at kommuner skal få vetorett. Det er ikke nok til å redde Agder.

Det trengs Motvind. Erfaringen fra Rogaland må brukes til å hogge inn panikkbremsen. Vindkraften er ikke bærekraftig, ikke sosialt, ikke økonomisk, ikke økologisk. I Sirdal går det til rettssak, Sokndal må også bruke advokat for å forsøke å få oppfylt sine rettigheter med Tellenes, Sandnes og Tysvær kjemper fortvilet mot anlegg bygd og på vei. I Bjerkreim forteller folk med tårer i øynene at de har mistet solnedgangen. Den er erstattet av blinkende høyintensitets hinderlys, 40 til 60 ganger i sekundet, døgnet rundt, i tiår fremover.

Dette skal vi ikke ha mer av. Det må stoppes tvert. Jeg skrev innledningsvis at jeg skulle skrive et innlegg med følelse. Jeg skrev saklig. Dette er realitetene.