Slik vindkraftsatsningen fremstilles i det offentlige ordskiftet, kan det være vanskelig å forstå konsekvensene av ønskedrømmene, enten de presenteres i GW eller TWh. Bård S. Solems foredrag gir en god oversikt over de reelle konsekvensene.
Tekst: Bård S. Solem
15. mai holdt Bård S. Solem foredrag for Blått Energiforum, på vegne av Motvind Norge. Foredraget ble filmet og er tilgjengelig her. Det har en varighet på én time og tjue minutter. Bildet ovenfor viser Davvi vindkraftanlegg slik det er foreslått plassert på vidda nord for Rásttigáissá, samenes hellige fjell, i Finnmark. Illustrasjon: Bård S Solem
I 2019 varslet FNs naturpanel om at en million arter står i fare for å bli utryddet grunnet menneskelig aktivitet. I desember 2022 valgte flere land å forplikte seg til en naturvernavtale som ble signert i Montréal. «Dette er avtalen som skal hjelpe oss å løse naturkrisen og gi oss mer natur i stedet for mindre», sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i forbindelse med at han signerte avtalen. Det er foreløpig uklart hvordan avtalen skal følges opp i Norge, for regjeringen har så langt ikke kommet med konkrete forslag til Stortinget i denne forbindelse.
Bare to måneder etter at Barth Eide signere Naturavtalen i Montréal, presenterte regjeringen Energikommisjonens utredning NOU 2023: 3 Mer av alt raskere, hvor det argumenteres for raskest mulig nedbygging av natur til kraftformål. Her heter det blant annet at vi trenger «en mer effektiv og fleksibel energibruk, for økt kraftproduksjon, raskere og bedre saksgang, økt nettkapasitet samt organisering for fremtidens utfordringer i kraftmarkedet og for forsyningssikkerheten». Hensikten med dette skal angivelig være å nå klimamålene for 2030 og 2050. For å stabilisere klimaet skal man ofre enorme naturarealer, til tross for nyere forskning som fastslår at det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred.
Med dette bakteppet holdt Bård S. Solem fra Motvind Norge et nettbasert foredrag for Blått energiforum 15. mai. I foredraget forsøker Solem å belyse «det store bildet» hvor vindkraft vurderes i et klima- og naturperspektiv.
IPBES (FNs Naturpanel) slår fast ar arealbruksendringer er den største trusselen for klodens økosystemer. Kartet viser det samlede presset på naturmiljøet i Europa. Norge og Norden må ta et spesielt ansvar for å beskytte ikke minst de arktiske områdene. Kilde: CIESIN 2018
FNs bærekraftmål omhandler både naturkrisen og klimakrisen. Det som til daglig omtales som klimakrisen, handler om menneskeskapt global oppvarming. Den globale oppvarmingen forårsakes av at vi henter fossile energikilder (olje, gass og kull) fra langtidslagrene under bakken og tilfører karbonkretsløpet store mengder CO2 som kloden ikke klarer å absorbere.
Økt grad av elektrifisering blir ofte presentert som svaret på klimakrisen, både lokalt, nasjonalt og globalt. Alle sektorer skal elektrifiseres uten tanke på hvor energien skal produseres. Dermed ropes det på «fornybar kraft» som i mange tilfeller betyr vindkraft – landbasert, i fjæresteinene eller på havet.
Det er imidlertid sjelden vi får presentert arealkonsekvensene av Europakommisjonens målsetting om 240-450 GW havvind innen 2050, Regjeringens målsetting om 30 GW havvind innen 2040 eller energikommisjonens mål om minst 40 TWh økt (fornybar) kraftproduksjon innen 2030. Bare i Nord-Norge er det innmeldt et kraftbehov på 70 TWh for å oppfylle industrieventyret ifølge Bodøregionens utviklingsselskap.
I Nord-Norge har industrieventyret meldt inn behov for 70 TWh fornybar kraftproduksjon. I Hammerfest er det industriplaner som trenger 5,9 TWh. Kartet viser konsekvensene hvis dette skal produseres med landbasert vindkraft. Illustrasjon: Bård S. Solem
Kart som viser arealkonsekvensene hvis alle kraftønsker skal imøtekommes, er skremmende bilder som bør få alle og enhver til å våkne. Arealkonsekvensene er så omfattende at vindkraft ikke er i nærheten av kunne oppfylle det oppgitte behovet for fornybar kraftproduksjon uten å rasere store deler av Norge og Europa. Langt mindre erstatte dagens fossile kraftproduksjon. Vindkraften er et kortsiktig blaff. Den er ikke fornybar og setter varige spor som ikke forsvinner før neste istid.
«Det store bildet», norgeskartet med alle utførte, godkjente planlagte og foreslåtte vindkraftanlegg gir en oversikt over landbaserte anlegg. I Troms og Finnmark ser vi den totale belastningen fra landbaserte vindkraftanlegg og havvind, samt utførte og planlagte kraftlinjer. Hvis dette gjennomføres, vil Finnmark og Nordkalotten bli dramatisk endret.
Kartet viser vindkraftanlegg med en produksjonskapasitet på 120 TWh. Allerede utbygde anlegg vises med støysoner på 40, 45 og 50 dB(A)Lden samt en influenssone i fem kilometers avstand til turbinene. Dette er det sanne bildet av 120 TWh vindkraft. Illustrasjon: Bård S. Solem
Norge står en særstilling i Europa med store arealer intakt natur – ikke minst i nordområdene der vi har økosystemer og unike naturområder som vi har et overordnet ansvar for å bevare og videreføre til våre etterkommere. Da er det betenkelig at Regjeringen overlater til lokale folkevalgte å ta et globalt ansvar for å beskytte naturen og naturmangfoldet. Splittede lokalsamfunn og dype konflikter er ofte resultatet, uavhengig av om det ender med utbygging eller ikke.
Fysiske inngrep er i stor grad irreversible og medfører tap av store naturområder. Inngrepene blir bagatellisert av både myndigheter og utbyggere. Fjellskjæringer og steinfyllinger som tildekkes med (karbonrik) torv er ikke med i myndighetenes arealregnskap. Det er heller ikke enorme masseuttak, trafostasjoner, driftsbygninger eller kraftlinjer.
Anleggene legges «skånsomt» i terrenget, i følge prosjektbeskrivelsene. Anleggene utformes slik at inngrepene blir «minimale» og anleggsveiene egnet til turveier. Foto: Gudmund Sundlisæter.
Sammenstilte kart med ulike arealinngrep kan være nyttige verktøy om man ønsker å få et nyansert bilde av arealkonsekvensene. Direkte inngrep, planareal, støysoner, dominans og influens i 5, 10, 20 og 30 kilometers avstand er sentrale begreper som belyser anleggenes omfang. Den totale belastningen i et område er viktig å vise der influensområdene fra flere anlegg overlapper hverandre. I arealstatistikken til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) blir det ikke tatt hensyn til overlapp fra flere anlegg – der telles arealet kun én gang.
Vakre Helgeland kan bli fullstendig forandret hvis de foreslåtte vindkraftanleggene i regionen blir realisert. Kampen står bl.a. om Sjonfjellet vindkraftanlegg som ligger på en halvøy utover mot Nesna og vil dominere enorme arealer i alle retninger. Illustrasjon: Bård S. Solem
Analyser av allerede utførte anlegg viser at støygrensen for bolig- og fritidsbebyggelse ligger fra 500-1700 meters avstand til turbinene. Myndighetene oppgir en minimumsavstand på 800 meter. Ved Øyfjellet vindkraftanlegg ligger grensen på 800-1400 meter. Støysonen for rekreasjon og friluftsliv strekker seg fra 1300-3500 meter ut fra turbinene.
Her er støysonene ved anleggene på Fosen tegnet inn rundt Trondheim for å vise arealomfanget. Arealet innenfor de grønne sonene er ikke egnet til rekreasjon og friluftsliv og innenfor de gule sonene er det ikke tillatt med bolig- eller fritidsbebyggelse. Illustrasjon: Bård S. Solem
Konsekvensene av landbasert vindkraftutbygging kan være dramatiske. Slitasje, kollaps og oljelekkasjer fra anleggsvirksomhet og turbiner kan blant annet ødelegge drikkevannet. Ved Berlevåg planlegges det nå en utvidelse av Raggo vindkraftanlegg midt i drikkevannskilden. Det er vanskelig å forstå at man kan være villig til å ta en slik risiko. Næringsmiddelindustri og foredling av råvarer er avhengig av trygg vannforsyning – ikke ustabil kraftproduksjon.
Kulturminner har vist seg å ha svært lav verdi i regnskapet til NVE. På Sørøya brukte Riksantikvaren kun ett døgn – 24 timer – på å godkjenne Dønnesfjord vindkraftanlegg, som ble plantet midt i et svært rikt fornminneområde fra en gammel fangstkultur. Offersted, ledegjerder, varderekker, sperregjerder, kjøttgjemmer, cilla (skyteskjul), boplasser med ildsted (árran), fjøsgamme, gammetufter, teltringer, aiti (gjemme), levegger og skjul. Alt dette ligger i et fantastisk landskap, men ble kun beskyttet av en sikkerhetsavstand på fem meter.
Dønnesfjord vindkraftanlegg ble plassert midt i et rikt fornminneområde fra en aktiv fangstkultur. Riksantikvaren bruket kun ett døgn på å behandle søknaden etter press fra utbygger. Illustrasjon: Bård S. Solem
Faren for iskast gir store utfordringer for fri ferdsel i fjellet, noe som svekker allemannsretten. Sikkerhetssonene er ofte oppgitt til 250-350 meter, men på Haramsøya oppgir utbyggeren kastelengder på opptil 600 meter. Motvind Norge har oppfordret NVE til å etablere et samordnet iskastvarsel på nettstedet varsom.no. Tilbakemeldingen er imidlertid negativ. NVE har opplyst folkeaksjonen på Haramsøya om at turgåere selv er ansvarlige for å vurdere iskastfaren de dagene de tenker å ta en tur opp på fjellet. Når arbeidere gjennomfører obligatoriske sikkerhetskurs for å vurdere iskastfaren i anlegget, beskytter de hodene sine med hjelm.
Ved Haramsøya er kastelengden for is beregnet inntil 600 meter i følge Kjeller Vindteknikk. Illustrasjon: Bård S. Solem
For samisk kultur representerer vindkraftbransjen en stor trussel. Fosen-dommen fastslår at de to anleggene Storheia og Roan ikke har gyldig konsesjon fordi de krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon artikkel 27. Disse snurrer og går som om ingenting hadde hendt – til tross for dommen. Som kartet viser, er det i tillegg ytterligere fem vindkraftanlegg som også står plantet i vinterbeitene på Fosen. Videre er det foreslått ni nye anlegg i vinterbeitene lengre øst. Disse har så langt fått avslag på sine søknader grunnet manglende nett-tilknytning, men kan trekkes opp av skuffen hvis den foreslåtte kraftlinjen til Follafoss realiseres.
På Fosen er det hele fem anlegg i tillegg til Storheia og Roan som er plassert i vinterbeitene. Lengre øst er det 9 andre anlegg som er foreslått i vinterbeitene. Disse er avslått pga. manglende nettilknytning – ikke pga. vinterbeite. Illustrasjon: Bård S. Solem
Produksjonsstatistikken belyser, time for time, vindkraftproduksjonens karakter. Statistikken viser hvordan vindkraften belaster nettet og undergraver forsyningssikkerheten. Produksjonen svinger opp og ned med vinden, som det ligger i sakens natur. Noen hevder at det vil alltid blåse noen steder, og at tilsiget av kraft derfor vil jevne seg ut, men dette stemmer ikke. 11. september 2022, mellom klokken fire og fem om morgenen, var den samlede norske vindkraftproduksjonen 40 MW, 8 promille av installert effekt, altså omtrent ingenting.
Figuren viser den svært ustabile vindkraftproduksjonen i Norge – selv om man ser all produksjon i vårt langstrakte land under ett. Det er ikke riktig – slik enkelte hevder – at det alltid vil blåse andre steder. Illustrasjon: Bård S. Solem
Statistikken som ligger til grunn, time for time, viser også effektfordelingen gjennom året ved noen utvalgte anlegg og for hele landet. Ved Fakken vindkraftanlegg lå produksjonen under 8 % av installert effekt halve året. For alle vindkraftverk i Norge lå produksjonen under 30 % av installert effekt halve året.
Figuren viser eksempel på svært ustabil og uforutsigbar vindkraftproduksjon ved Fakken vindkraftanlegg i uke 39 2022. Disse svingningene gir en stor belastning på kraftnettet og behov for tilsvarende mengde balansekraft. Illustrasjon: Bård S. Solem
Vindkraftbransjen hevder at det har vært en formidabel utvikling av turbiner. Statistikken viser at de kun er blitt større, og ikke mer effektive, med årene. Større høyde, rotordiameter og sveipeareal gir større konsekvenser for inngrep og omgivelser.
Produksjonsstatistikken avdekker også hvor ustabil produksjonen er ved de enkelte anleggene, og hvorfor det er behov for balansekraft. Og det er nettopp behovet for balansekraft som myndighetene og utbyggerne ikke svarer opp. NVE roper nå et varsko og advarer mot å føre mere ustabil kraft inn i kraftnettet. Vi har vært nær kollaps i kraftnettet et par ganger de senere årene. I 2022 ble vi reddet av noen vindpust i Danmark.
I 300 dager av året produserer den samlede norske vindkraftproduksjonen under 50 % av installert effekt. Det blir derfor fullstendig feil å sammenligne et konstant behov for 100 MW effekt med en installert effekt på 100 MW i et vindkraftanlegg. Vindkraft produserer stort sett noe gjennom året, men kun 33 % av teoretisk maksimal produksjon. Illustrasjon: Bård S. Solem
Både fra myndighetshold og av bransjens lobbyister, blir vindkraften rosemalt. Se foredraget til Bård S. Solem fra Motvind Norge og få en bredere forståelse av de reelle konsekvensene ved vindkraftutbygging.
Her kan du klikke deg inn på de ulike temaene i foredraget:
Konstruert kraftbehov: 00:09:49
Det store bildet: 00:16:53
Fysiske inngrep: 00:22:07
Arealbegreper
Direkte berørt areal: 00:27:00
Planareal: 00:30:32
Dominans: 00:31:53
Synlighet: 00:33:42
Støy: 00:35:47
Skyggekast: 00:39:05
Iskast: 00:39:51
Arealkonsekvenser
Folkehelse: 00:43:38
Forurensning: 00:44:05
Friluftsliv: 00:47:08
Kulturminner: 00:48:08
Natur- og landskapsvern: 00:50:24
Inngrepsfri natur: 00:51:01
Naturrestaurering: 00:53:14
Reindrift: 00:54:18
Eksempler på vindkraftanlegg: 00:56:39
Statistikk
Arealkonsekvenser: 01:04:52
Turbiner: 01:06:28
Produksjon: 01:10:14
Figurserien (271 plansjer, 81 MB) til Bård S. Solems foredrag kan lastes ned her
Flere foredrag om vindkraft
«Energibløffen, energipolitikk i møte med naturens lover», foredrag av Eivind Salen fra mars 2023:
«Lovforvaltningen av vindindustri», foredrag av Eivind Mauland fra april 2023
