av Styreleder Eivind Salen

Hvis det var artsmangfoldet i Norge som stemte i vindkraftsaker ville saken vært klar. Det samme om det var folk og partier i områder som er berørt, som ser selv og kjenner på kroppen hva det vil si. 134 ordførere har skrevet under opprop, den ene kommunen etter den andre går enstemmig eller tilnærmet enstemmig imot.

Men planter og dyr har ikke stemmerett, heller ikke noe ordentlig vern, og distriktene er fratatt myndighet i disse sakene som angår dem selv aller mest. Det er Stortingspolitikere som stemmer. Da går det vindkraftens vei.

Det var regjeringens Stortingsmelding for vindkraft som ble behandlet. Dette er Høyre-regjeringens svar på over 5000 negative høringssvar på nasjonal ramme. Det er en melding som ikke adresserer problemene med vindkraftutbyggingen som har vært, og som åpner for videre utbygging med de samme aktørene og det samme systemet, gitt bare noen kosmetiske endringer.

Dette er tannløst. Det er selvsagte ting, som at byggingen av et omsøkt anlegg skjer innen fristen og blir som det er omsøkt og utredet. Det er oppsiktsvekkende ting, som her blir kamuflert som et mildt vedtak, at den norsk-svenske avgiftsordningen (kalt elsertifikat) skal opphøre innen 2021. Den skulle vært opphørt 24. mai i fjor, da målet med ordningen var oppfylt. Alt etter kommer i tillegg, og Stortinget har ikke tatt stilling til det. Så er det ting Stortinget ber om, som skulle være et krav og som skulle vært det hele tiden, garanti for opprydning med finansene på plass skulle være i boks fra dag 1. Ikke etter 12 år.

Og så er det altså en melding vedtatt, som forutsetter at vi trenger mer kraft, og at vi også fremover skal bygge mer vindkraft. Det er en forutsetning som ikke er utredet, der kraftbransjen og vindkraften selv får definere behovet, og hvor det er oppkonstruert et uendelig marked for såkalt ny fornybar energi, det som i realitetene er naturødeleggende sløseri av ressurser, og et ikke bærekraftig beslag av arealer.

Underveis ble det behandlet og nedstemt en del forslag som var gode. Hva partiene stemte her, er noe vi vil minne dem om frem mot valget neste år. Rødt gikk lengst, og stemte konsekvent for forslagene negative til vindkraft, og stod for mange av dem selv. I flere av dem fikk de støtte av SV og MDG, og også Senterpartiet hev seg på noen av de viktige. Regjeringspartiene var konsekvent på feil side, og etterlater et inntrykk av at vindkraften og kraftbransjen har nakketak på dem. Det er også spesielt å høre hva statsråden sier, det er som om hun snakker fra en annen virkelighet, enn den som de som er påført vindkraften opplever.

Også Fremskrittspartiet viste seg som et parti vanskelig å stole på. I mange tilfeller har de gått høyt på banen med flashy uttalelser og friskt mot, men når det nå gjaldt på tirsdag, stilte de seg stort sett på regjeringspartienes side, og stemte vindkraftvennlig som dem.

Oversikten over vedtaksforslagene og avstemningene finnes på Stortingets utmerkede side om saken. Jeg vil trekke frem noen av de betydeligste, de som best viser at vi har en regjering og en sentralmakt i ferd med å miste kontakten med hva som rører seg ute blant folk.

Et viktig krav fra oss i Motvind Norge, og også fra Stortinget selv av 19. juni vedtaket av i år, er en uavhengig gransking av gitte konsesjoner. Det tvinger seg frem, hva vi avdekker av feil og mangler er for grovt, konsekvensene er for store og for langvarige, og berører viktige verdier som helse, eiendom og friluftsliv, i tillegg til Naturmangfoldet. Kun Rødt, SV og MDG stemte for.

 Å prioritere oppgradering av eksisterende vannkraftverk skulle være en opplagt sak, fremfor den sterkt naturødeleggende og arealbeslagleggende vindkraften. For eksisterende vannkraftverk er naturinngrepene allerede gjort, en oppgradering vil være å skifte ut en gammel turbin med en ny, eller sørge for at mer av vannet går gjennom turbinen. Vannkraften er også offentlig eid, for en stor del, og det er i alle fall ikke den ville bonanzaen av kjøp og salg av konsesjoner vi ser i vindkraften. Kun Rødt, SV og SP støttet forslaget. De lavthengende fruktene skal ikke rørers. Vindkraftcowboyene skal få fortsette å tjene penger, på vår og naturens bekostning.

Et forslag om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag mot nedbygging av myr fikk støtte fra Rødt, SV, MDG og AP. Myr er det mest karbonbindende underlaget i verden, om man mener alvor med å redusere forekomster av klimagasser i atmosfæren, bør man bevare så mye som mulig av den i jorden. Da må man spare myrene. Vindkraftanlegg bygges konsekvent i myr. På Stadtlandet, Haramsøya og Bremangerlandet er den terrengdekkende, uten at det har fått betydning for konsesjonen som er gitt.

Hjemfallsordning for vindkraft slik det er for vannkraft, fikk støtte fra Rødt, SV, MDG og SP. Når denne ikke er på plass, betyr det at våre dyrebare arealer blir gitt bort – gratis – til utenlandske konsern og fond, mot at de setter opp vindturbiner på dem. Det er også utenlandske byer og kommuner som på denne måten får tak på arealene våre, som München i Tyskland og Zürich i Sveits.

Samme fire ville stille et reelt krav til utbygger og konsesjonshaver om å sette av midler til opprydningen fra første dag, ikke i form av en garanti og en plan, men med penger på sperret konto.

Og disse fire ville også ha at det ikke bygges vindkraft i randsonen til verneområder. Haramsøya ville vært spart på denne måten, der grensene for naturreservatet til og med ble flyttet, for ikke å bli liggende inne i planområdet. Det er veldig spesielt at de andre partiene gjerne vil ha vindkraft på kanten av vernede områder, særlig må det gamle naturvernpartiet Venstre ha det vondt i selskap med FRP om ikke å ville verne det som er satt av til vvern.

Senterpartiet ville ikke være med på å sikre at det ikke bygges ut vindkraft i landskap av nasjonal og vesentlig regional interesse, kun 7 stemmer fikk dette selvsagte forslaget med stemmene fra Rødt, SV og MDG. De samme partiene ville sikre at det ikke bygges ut vindkraft i store sammenhengende naturområder med urørt preg. Nord-Norge ligger åpent til å forsyne seg av, sånn Regjeringen og Stortingsflertallet legger opp til. Samme flertall ville ikke være med på mindretallets (SV, Rødt og MDG) forslag om ikke å gi konsesjon til vindkraftutbygginger i reindriftsområder med beiteareal, flytteleier og kalvingsplasser.

Et forslag fra MDG om å gjennomgå praksisen med private støyavtaler i forbindelse med vindkraftutbygginger, og vurdere å forby slike avtaler, fikk bare støtte fra MDG og Rødt. Dette er mer enn spesielt, og kan ikke bli stående. Dette kommer vi til å skrive mer om i Motvind. Det innebærer at private selskap som forurenser og ødelegger nattesøvn og helse til folk, kan slippe unna med å betale dem penger før det er kjent hva omfanget av skadene er, og med evigvarende binding. Forurensing er noe man skal unngå, ikke noe man skal betale seg vekk fra.

Motvinden brer seg over landet, men Stortingspolitikerne og flere av Stortingspartiene reagerer med å lukke dører og vinduer. Det er ikke sånn det gjøres. Symptomatisk er Senterpartiet nå landets største parti i en måling for TV2, Rødt fosser frem, mens FRP går sterkt tilbake. Det gjør også de de gamle styringspartiene AP og Høyre, der trenden har vært negativ og langvarig.

Partier med ambisjoner i Stortingsvalget til neste år bør åpne et vindu til verden, og lytte til Motvinden. Den blåser i riktig retning. En god ledesnor er også hva naturen selv ville stemt. Det er den vi lever i, og er avhengig av. Sammen med Motvind sier den nei til all vindkraft, og ønsker seg heller en bærekraft energipolitikk og arealforvaltning. Det går vi for. Og vi vil gjerne ha våre sentrale politikere til å gå med oss.