Folks helseproblemer må tas på alvor. Fornybar Norge bagatelliserer støy fra vindkraft. Sumvirkningen fra støy, skyggekast, visuell forurensning og sorg over tapt natur er det som skaper helseproblemer.

I et av sine mange forsøk på å fremstille vindkraft som uproblematisk for natur og folk, beveger Fornybar Norge i sitt innlegg i Arbeidets Rett av 09.07.24 seg inn på det helsefaglige området. Som de selv påpeker når det gjelder viktigheten av nyanser, så kan forenklinger og bruddstykker av sitater medføre et uklart bilde. Likevel trekker de kun fram noen enkeltsetninger fra en kunnskapsoppdatering som Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte i 2022: “Det er ingen holdepunkter for en sammenheng mellom støynivå fra vindturbiner og verken mental helse eller livskvalitet. Det som det derimot er holdepunkter for å si fra forskningen er at holdninger til vindkraftverk og støysensitivitet, spiller en viktigere rolle enn selve støynivået med hensyn til opplevde plager for naboer til vindkraftanlegg.»

Noe av det Fornybar Norge unnlater å sitere fra FHI sitt oppdaterte kunnskapsgrunnlag, er at Verdens helseorganisasjon (WHO) har foretatt en meta-analyse som viser entydig at det er en systematisk sammenheng mellom støynivået fra vindturbiner og plagegrad som begynner ved nivåer langt under den norske grenseverdien for vindturbinstøy. FHI sin konklusjon om at det ennå ikke er nok forskning på området i Norge, unnlater de også å nevne.

At Fornybar Norge viser til Helsedirektoratet i stedet for FHI, får så være, men de avslutter helseavsnittet sitt med følgende konklusjon: «Sagt med andre ord: Hvis du er negativ i utgangspunktet, så er sjansen større for at du opplever vindkraft som ubehagelig.»

Det de ikke forteller, er om de mange vindkraftnaboer og grunneiere som i utgangspunktet var positive til vindkraft, men som endret mening da nærnaturen ble omgjort til et industriområde med visuell forurensning, lysblink, skyggekast og uforutsigbar støypåvirkning. Deres benevnelse «ubehagelig» i denne sammenheng, er en stor underdrivelse.

Når det gjelder negative holdninger til vindkraft, så kan de i noen tilfeller påvirke plagegraden, men det er ikke de som forårsaker plagene. Holdninger produserer verken støy eller vekker deg kl.03:00 om natta fordi det har begynt å blåse litt. Det er det vindturbinene som gjør. Det er heller ikke holdningene dine som får støymåleren din til å vise høye støynivåer. Ikke bare langt over anbefalte grenseverdier, men også langt over det som utbygger sitt støykart viser.

Ifølge FHI oppgir ca. 1/3 av befolkningen å være støysensitive. For dem blir støyen en ekstra stor belastning. Som Fornybar Norge sikkert vet, er det flere typer støy fra vindturbiner, blant annet amplitudemodulert støy, refraksjon og lavfrekvent støy. Disse er ikke inkludert i dagens beregningsmetoder for vindturbinstøy. Et eksempel, som vi må regne med at også Fornybar Norge er informert om, er NVEs endrede konsesjonsvilkår for Vardafjellet Vindkraft AS av 09.07.2024. Disse konsesjonsvilkårene ble endret nettopp på grunn av spesielle støyvirkninger i form av amplitudemodulert støy.

Kunnskap om helsepåvirkninger og støy fra vindturbiner kommer hovedsakelig fra andre land enn Norge. Det er gjort flere studier i Sverige, Finland og Danmark, i tillegg til bl.a. Nederland og Canada. Frem til 2023 var kun èn studie gjennomført i Norge. Den ble gjennomført blant beboere i nærheten av Lista vindkraftverk i 2015. Denne studien avdekket en større andel som var sterkt støyplaget sammenlignet med resultater fra internasjonale studier. Ved 45 dBA var 42% mye eller voldsomt plaget. FHI skriver at dette gir støtte til antagelsen om at resultatene fra internasjonale studier ikke nødvendigvis er representative for Norge, og at lokale og kontekstuelle forhold vil kunne ha stor betydning for opplevde plager. Eksempler på slike forhold er topografi som kan prege lydbildet, forventninger til stillhet, byggeskikk, bruk av uteområder og holdninger til vindkraftverk. I tillegg kan forskjeller i fastsetting av eksponering for støy og usikkerhet i beregnet støynivå bidra til variasjon og usikre sammenhenger. En studie fra Tysvær i 2023 støtter denne antagelsen, og FHI konkluderer som nevnt med at det ennå ikke er nok forskning om dette i Norge.

Norge bruker i dag grenseverdien Lden 45 dBA for støy fra vindturbiner. Ut fra det vi vet, er det kun Norge og Nederland som i dag bruker Lden i Europa. Lden er et vektet årsgjennomsnitt, og det er i praksis nesten umulig å etterprøve. Problemet er at det ikke er årsgjennomsnittet av støyen som avgjør om man får støyplager og helseproblemer. Det som er avgjørende for plagegraden, er hvor mye støy man i perioder kan utsettes for, hvor lange disse periodene er, og hvor mange slike perioder man blir utsatt for i løpet av et år.

Det er i dag ingen øvre grense for hvor mye vindturbinstøy folk i perioder kan utsettes for, så lenge årsgjennomsnittet er mindre enn Lden 45 dBA. WHO presiserer i støyretningslinjen av 2015 at Lden 45 dBA var en betinget fastsatt støygrense basert på usikre studier. Tre år senere er det på flere områder skjedd en betydelig utvikling. I WHO sin noise-guidelines fra 2018, står det: «Basert på alle disse faktorene kan det konkluderes med at den akustiske beskrivelsen av vindturbinstøy ved hjelp av Lden eller Lnight kan være en dårlig karakterisering av vindturbinstøy og kan begrense mulighetene til å observere sammenhenger mellom vindturbinstøy og helsekonsekvenser».

Helsedirektoratet skriver at støy defineres som uønsket lyd.  At støy kan gi negative helseeffekter fordi det påvirker adferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn. Langtidspåvirkninger av støy kan gi ulike helseplager og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

FHI sier i et intervju fra 2019 at det ikke er noen studier som tilsier at man venner seg til, eller blir mindre plaget av å leve med støy over tid. Spesielt ikke med uforutsigbar støy. Dette vil da være relevant for de som må leve med støy fra vindturbiner. Konsesjoner for vindkraft er ofte på 30 år, så her snakker vi nettopp om langtidspåvirkninger av uforutsigbar støy.

Et viktig poeng til slutt som også Fornybar Norge bør ha kunnskap om; Det er summen av påvirkninger fra støy, skyggekast, visuell forurensning, lysblink samt sorgen over tapt natur som avgjør plagegraden og helsepåvirkningene.

Siri Fjeseth og Raine Olaf Ørsnes, Folkehelseutvalget i Motvind Norge.

Raine Olaf Ørsnes og Siri Fjeseth deler for tiden på lederoppgaven i Folkehelseutvalget. Foto: Motvind Norge