Det er et demokratisk problem at mye av kunnskapsgrunnlaget om miljøvirkninger fra vindkraft er kraftig forurenset av partiske bestillingsstudier.

Tekst: Sveinulf Vågene, geolog og rådgiver i Motvind Norge

Historien om vindkraftutbyggingen har mange eksempler på at man tilpasser eller kjøper de fakta man trenger for å få konsesjon. Hvem sine fakta legges til grunn, og hva er det vi sier ja til ved konsekvensutredning? Her er noen eksempler som belyser hvordan vindbransjens fakta altfor ofte produseres.

Naturverdier forsvant

På Okla på Stadlandet ble det gjort en grundig vurdering av naturverdiene i tidsrommet fra 2005 til 2007. Vurderingen ble utført av en anerkjent biolog med 30 års erfaring. Vindkraftutbygging ble sterkt frarådet grunnet naturverdier. Dette passet åpenbart ikke Vestavind kraft, for utredningen ble forkastet. I stedet bestilte de en ny miljørapport fra en annen konsulent, i 2013. Denne ble utført av en botanikkstudent og en naturforvalter med erfaringsfelt innen marinbiologi. På basis av noen timers befaring på Stadfjellet reduserte de kraftig verdien av naturen. Den nye rapporten førte til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nedgraderte naturverdiene på Okla fra stor til liten, noe som åpnet for at de kunne gi konsesjon.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane påpekte en rekke feil i utredningen og frarådet utbygging. Også fylkeskommunen og Miljødirektoratet frarådet, men for døve ører. Olje- og energidepartementet (OED) bekreftet konsesjonen. Resultatet ble at det særegne terrengdekkende myrlandskapet ved ikoniske Vestkapp nå er ødelagt av voldsomme naturinngrep fra fem vindturbiner.

Historien om vindkraftutbyggingen har mange eksempler på at man tilpasser eller kjøper de fakta man trenger for å få konsesjon.

Faktafiksing på Moifjellet

Moifjellet i Bjerkreim er et eksempel på hvordan vindkraftbransjens forhold til fakta ikke har blitt bedre med årene – snarere tvert imot. Planer om vindkraft på Moifjellet ble stoppet i 2012 av Olje- og energidepartementet, blant annet fordi en utbygging kunne føre til alvorlig og vesentlig skade på naturmangfoldet. Hensyn til rovfugl, fugletrekk, landskap og tap av areal var også viktig. Men et nei fra Olje- og energidepartementet (OED) er åpenbart ikke et varig nei. Nå er det klart for neste runde. Statkraft mener at de kan fikse på kunnskapen fra 2012 og kjører nå på for å få konsesjon. Slik får vindkraftutbyggerne i flere tilfeller lov å holde på til de får det svaret de ønsker.

Forurenset kunnskapsgrunnlag

Det er et demokratisk problem at mye av kunnskapsgrunnlaget om miljøvirkninger fra vindkraft er kraftig forurenset av partiske bestillingsstudier. Disse er vanligvis betalt av ressurssterke aktører som vil berike seg på å bygge og selge vindkraftverk. Vi ser det ofte i utredninger som har med støybelastning å gjøre. NVE, som mangler fagkompetanse på støy, har uten videre godtatt bransjens enøyde bestillingsstudier. Resultatet er at en rekke sterkt støybelastede vindkraftverk som Vardafjell og Lista har blitt bygd. Historien om vindkraftutbyggingen har mange eksempler på at man tilpasser eller kjøper de fakta man trenger for å få konsesjon. Bare det at Åslaug Haga skryter av konsesjonsprosessen og bransjens fakta burde få det røde lyset til å blinke hos alle.

Friluftslivet står sterkt i den norske folkesjela. Er du komfortabel med å si ja til konsekvensutredning, og med det overlate verdivurderingen av dine kjære natur- og friluftsområder til et slikt vilkårlig og korrumpert system? Kanskje vi burde lære av de mange erfaringene vi alt har gjort med vindkraftutbygging og erkjenne at vi vet mer enn nok om vindkraft til å si nei nå? Si nei før vindens lykkejegere og influensere får tid til å sette seg fast og smøre seg frem med luftige tilbud om penger og andre smøremidler.

Teksten ble først publisert i Stavanger Aftenblad.