Kaafjord_Guolas

Vindkraftindustri – her? I Kåfjord Gáivuotna?

å langt er det søkt om 255 vindkraftverk, det er tildelt 96 konsesjoner og 42 vindkraftverk er i drift eller bygget. Konsekvensene med tap, tvang og traumer for natur og samfunn er dokumentert i en rekke prosjekter; Haramsøya, Stadlandet, Tysvær, Buheii og Øyfjellet.

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

1. oktober 2020

Del:

Visualisering av mulig vindindustriprosjekt med turbiner med totalhøyde 240 m og samme posisjon som i kartet. Tegnet i foto fra høyde 907 i forlengelsen NØ fra Goddečorut. NB veganlegg, oppstillingsplasser o grustak/steinbrudd  er ikke med i bildet. Fotomanipulasjon: Gudmund Sundlisæter

Av Ragnhild Sandøy, Bård S. Solem, Sveinulf Vagene, Motvind Norge og Gudmund Sundlisæter, La Naturen Leve

Så langt er det søkt om 255 vindkraftverk, det er tildelt 96 konsesjoner og 42 vindkraftverk er i drift eller bygget. Konsekvensene med tap, tvang og traumer for natur og samfunn er dokumentert i en rekke prosjekter; Haramsøya, Stadlandet, Tysvær, Buheii og Øyfjellet. Det er mange prosjekt under utvikling i fase 0, og nå er altså turen kommet til Kåfjord Gáivuotna, som i mange år har stridd med problemer med kraftverket i Guolasjávri som ble satt i drift i 1971.

2. september var det årsmøte i Indre Kåfjord næring og kulturutvalg, grendeutvalget. Stor var overraskelsen over at det finske olje- og energiselskapet ST1 var invitert. Hvem hadde tenkt seg at fjellene i Kåfjord skulle bli utsatt for vindkraftbransjen? Før årsmøtet hadde det tydeligvis vært mye kontakt med leder for grendeutvalget. Derimot har ST1 ikke hatt kontakt med grunneierne; hverken Vestre Kåfjorddalen Fjellsameie eller Østre Kåfjorddalen Fjellsameie.

24. september markedsførte så Harald Dirdal og Svein Skuldal Aase ST1 og vindkraft i kommunestyret i Kåfjord Gáivuotna. ST1 brukte Lebesby kommune som eksempel på de mange goder som kunne komme; med vindkraft i fjellene kunne det skapes flere tusen arbeidsplasser. Spørsmålene Kåfjord kommune hadde bedt de besvare, ble bare delvis besvart eller behendig omgått. Derimot gikk ordet “dialog” igjen. ST1 understreket at om kommunestyret var mot, ville selskapet trekke seg ut. Det hele framstod som meget diffust, så var også flere representanter skeptiske. Svein Oddvar Leiros (Sp) og Dagfinn Lyngstad (Ap) spurte hvilke
konkrete områder ST1 hadde i sikte. Det fikk de ikke svar på. Einar Eriksen (KrF) og Tania Lopez (MDG) var også på talerstolen.

Sveinulf Vagene og Ragnhild Sandøy fra Motvind Norge, Gudmund Sundlisæter fra La Naturen Leve og Anne Lise Mortensen fra Naturvernforbundet i Troms møtte i saka og fikk 15 minutter til å kommentere ST1 sitt innlegg. Vi trur det var nyttig. Etter møtet la vi i vei oppover Kåfjorddalen, mot Guolásjávri. Fra Ankerlia og oppover
anleggsveien passerte vi skilt til kjente og kjære turmål som bl. a. Sabet, Gorsabrua, Ráisduottarháldi. Reingjerdene og sommerboplassen ved Guolásjávri forteller sitt tydelige språk om aktiv reindrift. Fra Goddečorut fikk vi godt utsyn over dette vide fjellplatået med topper som Ráisduottarháldi og Haldetoppen, Finlands høyeste fjell.

Så langt har hverken hensyn til reindrift, utmarksbruk, friluftsliv, kulturminner, attraksjoner eller landskapsverdier vært til hinder for vindkraftutbygginga i Norge. Harald Dirdal er kjent som prosjektmaker bak flere kontroversielle prosjekt, som f eks. Havsul I på Mørekysten, Siragrunnen helt i sør, Tonstad i Agder og Davvi på Finnmarksvidda. Tonstad vindkraftverk er bygd, i all sin gru.

Grunneiere i området er organisert i to fjellsameier og Statskog Troms. Berørte reinbeitedistrikt er Skárfvággi og Lahkko-Lakselvdal/Lyngsdal vil bli direkte berørt, samt Cohkolat ja Biertavárri i nord og i sør Bassevuovdi/ Helligskogen.

Porsanger har vist vei
Store internasjonale selskap er ute etter store fjellvidder, overføringskapasitet, atkomst og fravær av vernede områder. Joda, vi kan godt forstå at ST1 gjerne vil skaffe seg kontroll over disse fjellviddene og få tildelt konsesjon, som trolig så selges til et utenlandsk finansselskap og
utbygger som håver inn profitten som ligger i de mange støtteordningene, les: subsidier.

Tidligere har mange latt seg lure av fagre ord fra prosjektmakerne, penger til grunneierne, muligheter for oppgraderte veier og noen måneder med anleggsarbeid. Husk at konsesjonssøknader som regel blir gitt. I dag vet vi nok. Vindkraftindustri er ikke fornybar – den beslaglegger og raserer enorme områder og setter brutale og varige spor! Tilbake vil Kåfjord Gáivuotna sitte igjen med tapte fjellvidder, reinbeiter og friluftsområder – og store bygdekonflikter. Inngrepene er permanente – sårene vil aldri gro.

Vårt råd til rettighetshavere og kommunestyret i Kåfjord Gáivuotna: Vindkraftfri sone vil bli en attraktiv landskapskategori i framtida. Gjør som Porsanger kommunestyre, la dere ikke friste og bondefange, si tydelig NEI fra dag én.

Potensialet for vindkraftindustri i Kåfjord analysert ut fra tilgjengelige temakart med bl.a. utbyggingskostnader, harde eksklusjoner og myke eksklusjoner fra NVEs rammeplan, terrengkompleksitet, nettilknytning, tilgjengelighet og adkomst samt vindressurser med brukstimer og gjennomsnittlig vindstyrke. Her er skissert to alternative prosjekt, begge med adkomst fra Kåfjorddalen via Guolásjávri og mulighet for tilknytning til 420 kV linja mellom Balsfjord og Skaidi. I Moskkugáisi-Vuoksávárri (Oksfjellet), nord for 420 linja, tilsvarer det skisserte planområde for
Davvi vindkraftverk ved Ràsstigáisá som er planlagt med 231 vindturbiner på ca. 80 km2. Mellom Rássanibba og Ráisduottarháldi, sør for linja, vil de åpne fjellviddene være truet av et vesentlig større vindkraftprosjekt.
Kart: Bård S. Solem

Bilder fra Guolasjávri (Retkipaikka.fi)

Nye innlegg