Nord-Odal Petter J Holth

Vinterkamp

Det er surrealistiske tider, når naturen byr oss på det […]

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

17. januar 2021

Del:

Det er surrealistiske tider, når naturen byr oss på det mest vintervakre, med gnistrende snø og lavt januarlys, samtidig som store deler av denne naturen blir revet fra oss foran øynene våre. Og det magisk vakre lave vinterlyset fra solen, blir erstattet av vondt blinkende røde og hvite lys, over hele horisonten.

Samtidig som vintermørket og vinterkulden har lagt seg, er store deler av landet også nedstengt med korona. Det gjør det vanskeligere å være så aktive som vi ønsker. Det vil si, det er vanskelig å være så synlige med aktiviteten vår. Hva vi gjør nå, vil bli synlig senere.

Og vi skjønner alle at det haster. Det dummeste vi kan gjøre er å resignere, eller vente til det skal gå over av seg selv. Eller håpe det beste.

Situasjonen krever handling. Om vi ikke greier å mobilisere, vil alle de katastrofalt mange anleggene med konsesjoner nå i år bli realisert. Det vil også bli åpnet opp for nye konsesjonsbehandlinger i enda flere områder. Det meste av landet er truet. Kraftbransjen har i allianse med investorene fått den norske stat med på at kraftbehovet her i landet og i verden er uendelig, når alt vi har brukt av energi hittil liksom skal skiftes ut med en annen type energi. En som kalles grønn. Og fornybar.

Fjellet på Haramsøya kan kun ødelegges en gang. Myra på Stadlandet kommer ikke tilbake, ei heller det ikoniske landskapet. Når et reinbeitedistrikt er tapt, så kan det ikke på magisk vis gjenoppstå. Vindkraften serverer løgnen at vindkraft og reindrift kan leve side om side, akkurat som vindkraft og friluftsliv kan forenes. Og en norsk stat som har mistet kontakten med folket de skal representere, lytter til vindkraften.

Utslippskrevende energi blir erstattet av arealkrevende. Eller, vi velger å late som vi forsøker å løse klimakrisen ved å legge til en akutt naturkrise i tillegg. Og det er så absurd at problemet med global oppvarming liksom blir løst ved å slippe ut all karbonet vi har lagret i naturen, i gammelskogen, i myra.

Bildet et er fra Nord-Odal, der Motvind Nord-Odal er ute på befaring og for å dokumentere. Det trengs. Dette området var skog og gammelskog tidligere. Det blir revet bort, i et kappløp for å få turbinene opp, før vi får stoppet dem.

Noen mil lenger nord lyktes den kyniske vindkraften ikke så verst med det, med anlegge Kjølberget, like i Finnskogen. Der satte de bare i gang, uten lov, som de pleier, uten å sjekke så nøye om alt var i orden. Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) har hatt en seksjonssjef for vindkraft som også er slått til ridder av vindkrigarkorset med sverd og diamant, i en høytidelig seremoni i regi av vindkraftens interesseorgansiajson, NOREWEA, i 2012. I alle disse årene har han fått fortsette, og delt ut konsesjoner og løyve i hytt og pine. Landets arealer har vært åpnet opp for dem kyniske nok til å ville tjene penger på dem.

Kjølberget er i Finnskogen, den krysser sågar Finnskogleden. Den nasjonale minoriteten Skogfinnene er satt til side, deres uttalelser og følelser betyr ingenting. Det kommunale selskapet Stadtwerke München har fått 60 % av anlegget, og dermed også arealene det står på, resten er Hafslund AS og Gudbrandsdalen energi. Nå i høst kom sivilombudsmannen med en uttalelse om at arbeidet var ulovlig igangsatt. Dispensasjonsfristen var gått ut.

Nå skal Våler kommune behandle søknaden om anlegget skal få en ny dispensasjon, altså at LNF-området skogen er, skal bli industriområde vindkraften er. Det er smått absurd, i og med at 11 av 13 turbiner allerede er oppe. Tilfeldigvis turbiner nøyaktig av samme type som den som uforklarlig kollapset i Sverige.

Det skal gå fort i svingene. Det er ikke så farlig med produksjonen. Det er arealene og subsidiene som er interessante.

Vi må jobbe knallhardt for å stanse det. Her. I Tysvær, Buheii, Stadtlandet, Haramsøya, Øyfjellet, Dønnesfjord, alle steder, vi nådde ikke frem med kravet om en uavhengig gransking før jul, men det er klart, det er det som er den eneste veien å gå. Det har skjedd og skjer fortsatt en voldsom forbrytelse over vårt land. Flere og flere har innsett det. Enda flere må det bli.

Det trengs Motvind. Sterk Motvind.

Nye innlegg