Ytre Vikna II vindkraftverk

Foto: Kjartan Trana, Steinar Johansen, Kjell Einvik, Torunn Herje

Saken

Området og landskapet

Ytre-Vikna er et helt enestående småskala øylandskap med store naturverdier og viktige kulturminner. Dette er også gammelt samisk bruksområde. Ytre-Vikna er den vestligste av de tre hovedøyene i tidligere Vikna kommune og har et areal på 85 kvadratkilometer. I vest og nord ligger et mylder av større og mindre øyer. Store deler av Ytre-Vikna med øyene utenfor er fredet som naturreservater og dyrelivsfredningsområder, til sammen 125 143 dekar (1). En del har internasjonalt vern som Ramsar-område. Gamle Vikna kommune består av 6000 øyer, holmer og skjær og hadde inntil sammenslåingen med nabokommunen Nærøy i 2020 ca. 4500 innbyggere. I dag er dette Nærøysund kommune.

Fugleriket
Skjærgården vest i Vikna består av grunne havområder og med 6000 store og små øyer, holmer og skjær med svaberg, fjæreområder og små viker og bukter. Her er fem naturreservat, tre biotopvern og to dyrefredningsområder. I 2013 fikk deler av Vest-Viknas kystlandskap status som Ramsar-område.

Dette arkipelet tiltrekker seg sjøfugl fra et stort område. Her er noen av verdens største kolonier med toppskarv og Trøndelagskystens viktigste hekkelokaliteter for måker og terner.  Gråmåke og svartbak hekker i stort antall, og øyene er tilholdssted for truede arter som blant annet teist. Ute på holmene er kolonier av storskarv, fiskemåke, makrellterne og rødnebbterne, flere er rødlistet (2).

Vikna ligger midt i hovedtrekket for fugl langs norskekysten. Det går ei rett linje mellom Ramsar-områdene på Mellandsjøen i Aure via Viknas vestkyst nordover til Vega som alle er viktige rasteplasser for fugl i sesongtrekk. Fugleflokkene med kurs rett mot øyene for rast og hvile flyr enkleste vei, i lav høyde rett over de lave fjellene. Slike trekk kan ha over tusen fugl; som 13. mai 2019 da det i løpet av et par timer kom 1200 hvitkinngås til Lysøyvatnet på Mellom Vikna (3).

Tjønnsøyhopen naturreservat og fuglefredningsområde er et betydelig raste- og overvintringsområde for en rekke arter, blant annet sangsvaner. Planområdet er lagt helt inntil.

Fisket, folket og fiskeværene
I dette havlandet har det bodd folk på 70 av øyene, og i sesongen har fiskerne samlet seg i tusentall.
Skreifisket i Viknaværene har tradisjonelt vært blant de viktigste langs kysten, og Sør-Gjeslingan var i si tid det største skrefiskeværet sør for Lofoten,

To  historiske fiskevær i arkipelet er fredet. Sør-Gjæslingan som i si tid var det største fiskeværet sør for Lofoten, ble fredet som nasjonalt kulturmiljø i 2010, da som det første fiskeværet som ble fredet i Norge (5). Nordøyan er et annet fredet fiskevær, også kjent fra hurtigruta MS «Sankt Svithuns» dramatiske forlis i 1962 (23).  Status som fredet kulturmiljø er spesiell. Verdien ligger ikke i de enkelte bygninger. Sammenhengen mellom bygninger, kulturlandskap og næringsgrunnlag gjør fiskeværet til en unik helhet. Denne statusen legger føringer for bruken av området som det er et nasjonalt ansvar å ivareta.

Det er dette helhetlige perspektivet som må legges på dette kystlandskapet. Ikke stykkevis og delt – ikke som et avgrenset planområde for vindindustri – men som et samlet hele der alt henger sammen. En Sareptas krukke av myldrende liv, opplevelser, ettertanke og innsikt …  

«Her ute hvor hav og himmel nesten går i ett, hvor horisonten bare glimtvis brytes – av øyene – tusenvis av dem, små og store – strødd utover i det mektige Follahavet. Det var her de bodde øyfolket, inntil ganske nylig. Øyene bærer fortsatt historien deres i seg. Og for oss, fra en annen tid, blir møtet med denne historien til sterke opplevelser. På enkelte øyer står husene nærmest som de ble forlatt, andre steder stikker kun tuftene opp av lyngen, og atter andre steder gløtter noen ensomme hageblomster fram blant vill vegetasjon, som et siste minne om liv som har vært levd – så nær oss i tid, så fjernt i innhold at vi vanskelig kan fatte det …»  (5)

Samisk land
Dette kystlandskapet er også et gammelt samisk bruksområde, der spor  finnes i stedsnavn, kulturminner og ikke minst i en levende samisk kultur og næringsaktivitet i dag. Kystlandskapet utgjør viktig vinterbeite for rein for reinbeitedistriktene Åarjel-Njaarke og Voengel -Njaarke.

Historikk vindkraft Vikna (Nærøysund)
Vikna vindmøllepark ble etablert på Husfjellet i Vikna i 1991 av NTE. Det ble satt opp 5 turbiner, med turbinhøyde og rotordiameter på 40 meter. Dette var den første vindmølleparken i Norge, med samlet effekt på 2,2 MW, og årlig produksjon på 5,8 GW. I 2011 var forventet levetid oppnådd med 20 år. NTE søkte om å erstatte disse med 5 nye turbiner med 9 MW samlet effekt. Konsesjon ble gitt og byggestart var forventet til 2014. På grunn av manglende linjenett ble byggestart utsatt på ubestemt tid og de gamle turbinene ble revet i 2015. Dersom Ytre Vikna II bygges, vil det også inkludere vindturbiner på Husfjellet som en del av Ytre Vikna II.

I 2010/2011 ble Nordøyan, rett utenfor Ytre Vikna, utpekt som ett av 15 potensielle områder som er interessante for utvikling av vindkraft til havs. Det ble ikke videreført den gang.

Vindkraftanlegget Ytre Vikna I på Dalafjellet ble operativ 01. juli 2012, etter at NTE søkte konsesjon i 2001. Dette var tenkt som trinn 1 i utbyggingen av Ytre Vikna I og II.  

Hundhammerfjellet (som nå ligger i samme kommune som Ytre Vikna I og II, Nærøysund) ble bygd ut i 1998. Vindkraftanlegget eies av TrønderEnergi og Stadtwerke München. Det er nå under oppbygging igjen. De eier også Ytre Vikna I, som opprinnelig ble bygd ut av Sarepta Energi, som da var eid av NTE og TrønderEnergi.

Tensio, en sammenslåing av TrønderEnergi Nett og NTE Nett, er eiere av linjenettet.

Kontroverser

Nasjonalt symbollandskap. Kystlandet ut mot havstykket Folla er «Landet i eventyre» – Olav Duuns rike. Karrig og snaut med hav og øyer og holmer «som et eventyrland når sola seig i hav og forgylla landet og sjøen». Duun var en landskapsmaler i ord, og gjennom hans forfatterskap fikk dette  landskapet liv, ikke minst i de store romanverkene «Menneske og maktene» og «Juvikfolket».

Naturmangfold. Vindkraft er i konflikt med internasjonale forpliktelser etter Ramsar-, Bern- og Bonn konvensjonene. Planområdet er plassert mellom flere naturreservater, biotopvern og dyrefredningsområder. To inngrepsfrie naturområder vil forsvinne om utbyggingen blir realisert. Deler av Vikna vestkyst fikk i 2013 internasjonalt vern i henhold til Ramsarkonvensjonen som ett av de viktigste våtmarksområdene i verden (2). Inn til planområdet ligger Tjønnsøyhopen naturreservat og fuglefredningsområde. Her finnes flere fuglearter som er rødlistet og er ansvarsarter som forplikter Norge i henhold til både Ramsar-, Bern- og Bonn konvensjonene. Vindkraftverket vil berøre et område med kystlynghei sørvest i planområdet.

Kulturminner. Kraftverket er planlagt i fredede kulturminner av nasjonal verdi. på fjellet Tjønnsøyhoven der det er registrert flere samiske kulturminner. Ett av anleggene knyttes til gammel samisk tro og tradisjon som offerplass og er et svært verdifullt samisk kulturminne (18). Konsesjon er ikke et klarsignal i forhold til kulturminneloven, og forholdet til § 3 og 8 skal avklares før oppstart av evt. utbygging.  Viknaværan er spesielle. Sør-Gjæslingan som er fredet som nasjonalt kulturmiljø (4)er et svært populært turistmål med utleie av gamle rorbuer. Nordøyan er et annet fredet historisk fiskevær med rorbuutleie.

Landskap. YV II vil endre karakteren til dette unike kyst- og skjærgårdslandskapet dramatisk. Horisontlinjer vil brytes, og med bevegelser kombinert med utstrekning / størrelse vil anlegget dominere i en stor influenssone. Anlegget vil prege hele ytre del av Vikna arkipelet. YVII vil også bidra til at Trøndelagskysten skifter karakter og identitet, fra et landskap med kulturelementer som fiskevær og småskala kystlandbruk – til et landskap preget av vindindustri (15).

Reiseliv. Vindkraft er ikke forenlig med reiseliv. En storstilt industrialisering av Ytre-Vikna er ikke forenlig med Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2020-2030 der reiseliv er pekt på som en av 6 hovedstrategier:

«Ytre Namdal skal rigges for å kunne ta en andel i en av verdens raskest voksende næringer – opplevelsesnæringen, ved å tilrettelegge, utvikle og profilere attraktive opplevelser.» (6)

Matproduksjon, opplevelses- og kunnskapsbasert næring
I Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2020 – 2030

«Våre samlede naturressurser og vår evne til å produsere mat og opplevelser fra disse, er Ytre Namdals sterkeste konkurransefortrinn. Gjennom sterkt miljøfokus, tydelige prioriteringer og optimalisert bruk av regionens 6550 kvadratkilometer med sjø- og landarealer og 3473 km lange kystlinje, vil matproduksjon, opplevelses- og kunnskapsbasert næring være det viktigste grunnlaget for næringsvirksomhet i Ytre Namdal.»

Samtidig eksponering av støy, skyggekast og visuell forstyrrelse. Konsesjonsområdet er ca 10 km langt og 1 km bredt. Det dekker hele fjellplatået der høyeste punk er kun 137 moh. Rundt fjellet er det mye bebyggelse. Innenfor gul støysone – ubeboelig – (mellom 45 og 50 dB(A)Lden) er 33 bygninger og 2 regulerte hyttefelt.

Både støybelastning og avstand mellom bygninger og nærmeste turbin bryter med NVE`s retningslinjer. NVE opererer med minsteavstand på 4 ganger turbinens totalhøyde, og setter som vilkår at den anbefalte grenseverdien for støy bør overholdes. I MTA-planen er iskast og skyggekast ikke beregnet. Landskapets topografi og anleggets størrelse  og plassering indikerer at de aller fleste bygningene og landskapet utenfor, vil ha skyggekast langt over 8 timer i året (som er grenseverdien).

Reindrift og vinterbeite. YVII  er i konflikt med reindrift og sørsamisk kultur. Vindkraftanlegget er planlagt i det viktigste urørte vinterbeiteområdet for reindrift på Ytre-Vikna.  En kraftledning på 120 km er også planlagt lagt gjennom vinterbeiteområder. YV II vil berøre reinbeitedistriktene Åarjel Njaarke (Vestre Namdal) i Nord-Trøndelag og Voengel Njaarke  i Nordland reinbeiteområde. Trøndelag er kjerneområde for sør-samisk kultur. En massiv vindkraftutbygging i Trøndelag de senere år har påført den samiske befolkning store arealtap, dette uten at den samlede virkninger for framtidig samisk eksistens i regionen er vurdert.

Manglende høring og informasjon. Det er begått grove feil overfor berørte parter. Prosessene er preget av mangel på høringer, mangel på informasjon og manglende muligheter for impliserte parter å ivareta sine interesser.
I perioden fra YVII ble gitt konsesjon i 2009 og MTA-planen ble godkjent i 2015 (7), kom  vesentlige endringer med føringer for arealbruk. a) deler av fredningsområdene fikk status som Ramsarområde, og b) statens støyretningslinjer ble innskjerpet. En rekke impliserte parter i området må påregne redusert livskvalitet og verditap på eiendommer.  Men – flertallet av de berørte er hverken informert eller hørt. I den grad noen er informert dreier det seg om grunneiere der selve vindturbinene plasseres.

Status

Ansvaret påhviler OED, NTE og eierkommunene. Et  vindkraftverk i kystlandskapet på Ytre-Vikna, bryter med en rekke bestemmelser hva gjelder hensyn til såvel de som har sine hjem og  eiendommer her, til samisk reindrift i framtida, til kulturminner og naturmangfold, til ivaretakelse av landskap og til nasjonale og internasjonale forpliktelser.

Konsesjonen hviler på en 20 år gammel og svært mangelfull konsekvensutredning. Ytre Vikna II er ikke påbegynt. NTE er et offentlig eid kraftselskap, det eies av kommunene i den nordre del av Trøndelag fylke. Kan NTE og eierkommunene med åpne øyne – med all den kunnskap og ikke minst erfaringer vi nå besitter – forsvare å gå i gang med dette prosjektet?

Feil i premiss
MTA-planen 2015 innledes med følgende korte sammendrag (7):

«Ytre Vikna II vindkraftverk vil være en utvidelse av eksisterende Ytre Vikna vindkraftverk og vil ha små ytterligere konsekvenser for miljø og samfunn.»

Premisset som legges til grunn for den påfølgende prosess er feil og direkte villedende. Ytre Vikna II vil ha store konsekvenser for miljø og samfunn.

Vesentlige endringer – uten høring og informasjon
I følge retningslinjene skal vesentlige endringer i forhold til gitt konsesjon normalt utløse ny konsesjonsbehandling med tilhørende høring. MTA-plan skal i følge retningslinjene utarbeides i samarbeid med og ivareta hensynet til berørte interessenters bruk av området. Dette er ikke gjort. MTA-planen ble i 2015 sendt på begrenset høring, og behandlet kun administrativt i Vikna kommune. Søknader om utsettelse av idriftsettelse i 2013 (8) og 2015 (9), er behandlet uten å ha vært på høring.
Vikna kommune har gitt byggetillatelse for hyttebygging innenfor gul sone etter at MTA-planen var godkjent og har ikke informert impliserte parter om konsekvensene. Berørte parter har ikke hatt mulighet for å ivareta sine interesser.

Saken er i mars 2020 klaget inn til OED av Motvind Norge og en rekke berørte parter (10).

Nye støyretningslinjer
Etter at konsesjon ble gitt i 2009 og før MTA-planen ble godkjent i 2015 har Staten innskjerpet støykravene for vindkraftverk. Innenfor gul støysone, mellom 45 og 50 dB(A)Lden, er 33 bygninger; sju boliger og 26 fritidsboliger samt to regulerte hyttefelt.

Reguleringsplanen for Ytre Vikna II (konsesjonsområdet) omfatter 14 km2. Etter dagens retningslinjer båndlegger kraftverket det dobbelte, hele 28 km2. Dette arealet blir ubeboelig pga. støy – med over 45dB(A)Lden. Det blir byggeforbud for fritidsboliger. I henhold til støygrensen på 40 dB(A)Lden blir også 49 km2 uegnet til rekreasjon og friluftsliv (grønn sone), og 87 km2 blir påvirket av støy over 35 dB(A)Lden. Se kartillustrasjoner.

Dette er utvilsomt en sviktende forutsetning i forhold til kunnskapsgrunnlaget da reguleringsplanen ble vedtatt i Vikna kommune 8.10.2003. MTA-planen ble behandlet administrativt i Vikna kommune i 2015. Hvorvidt Vikna kommune har vært kjent med de faktiske konsekvenser, er ikke kjent.

NTE om støyutfordringene (MTA-planen 2015 s. 48, 51-52):

«I ettertid er statens støyretningslinjer innskjerpet for vindkraftverk …. Konsesjonsområdet for Ytre Vikna vindkraftverk er langt og smalt. Dette begrenser mulighetene til å flytte turbinene innover fra grensene uten å måtte redusere antallet turbiner. Et redusert antall turbiner vil være økonomisk negativt for prosjektet. Med unntak av en bolig og tre fritidsboliger ligger alle bygg i gul støysone på sørsida av konsesjonsområdet, dvs opp mot dominerende vindretning som er fra sør-øst. Vindsus, og for eiendommene nær sjøen også bølgeslag, vil i noen grad moderere støyen for et flertall av bygningene. Det er en fordel at de fleste bygningene for en stor del av dagen vil ha «ryggen» mot vindkraftverket, støyskjerming av uteområde kan da lettere plasseres naturlig mot uteplassens skyggeside. Det vil også være mindre skyggekast på denne sida av vindkraftverket.  Flere av bygningene er eid av grunneiere i vindkraftverket, men et flertall er eid av andre … Utbygger ser det som naturlig at fastboende, den ene bygningen innenfor Lden 50dB og de fire byggene på nordvestsida (vindskygge) gis prioritet for støybegrensende tiltak.»

De avbøtende tiltak som er skisserte for bygninger og uteplasser har liten eller ingen verdi. Dette er støyfølsom bebyggelse hvor rekreasjon og friluftsliv står sentralt, og der forholdene ute er like viktig som innendørs

Bebyggelse og samtidig eksponering
En langt større gruppe fastboende og fritidseiendommer blir berørt av YVII enn av YVI. I tilknytning til YVII ligger hele 29 hus og fritidsboliger innenfor gul støysone. Kun fire bygninger ligger innenfor gul støysone i YVI.

Av de 29 bygningene i gul sone rundt YVII vil flere bygninger ha en avstand til nærmeste turbin på under anbefalt minsteavstand (jfr. NVE, Nasjonal ramme for vindkraft, forslag, s. 60 – 63):

«Vindkraftverk kan medføre negative virkninger for helårs- og fritidsboliger. For å redusere nabovirkninger ved utbygging av vindkraftverk til et akseptabelt nivå, og skape forutsigbarhet for alle aktører, vil NVE derfor anbefale en minsteavstand mellom vindturbiner og støyfølsom bebyggelse. I konsesjonsbehandlingen av framtidige vindkraftverk vil vi sette vilkår om at det skal være en minsteavstand på fire ganger vindturbinenes totalhøyde fra turbinene til omkringliggende bebyggelse. De fleste vindkraftverkene som bygges i dag har vindturbiner med en totalhøyde på 150–250 meter. Det betyr at minimumsavstanden typisk vil være mellom 600-1000 meter. Vi vil også sette vilkår om at den anbefalte grenseverdien for støy bør overholdes.»

Forslag til Nasjonal Ramme for vindkraft, NVE (11).

Disse eiendommene vil bli utsatt for eksponering av både støy, skyggekast og visuell forstyrrelse samtidig. Samtidig eksponering som dette mener NVE bør vektlegges. I tillegg kommer frykt for iskast, brann, havari av turbiner og turbindeler samt forurensning svært nært bebyggelsen. Økonomiske konsekvenser som verdifall på eiendommer og at regulerte hyttetomter ikke blir bebygd tilkommer.

Verneverdier

YV II har konsekvenser for viktige verneformål i langt sterkere grad enn YV I:

  • Tjønnsøyhopen naturreservat og fuglefredningsområde er et meget viktig raste- og overvintringsområde for flere arter, blant annet sangsvane. Grenser mot planområdet for YVII.  
  • Kystlynghei. YVII vil berøre et område med kystlynghei, sørvest i planområdet. Kystlynghei fikk i 2015 status som utvalgt naturtype. Fra MTA-planen, 2015:
    «Utbygger legger til grunn at kystlyngheiområdet var kjent på konsesjonstidspunktet, og at vedtaket om utvalgt naturtype ikke har noen form for tilbakevirkende kraft på konsesjonen. En utbygging av Ytre Vikna II kan ikke kombineres med en skjerming av det omfattende arealet med kystlynghei i det sørlige utbyggingsområdet ved Håven.»
  • Kulturminner. Det er flere kulturminner innenfor planområdet for YVII. Deriblant samiske. Innenfor anleggets influensområde er kulturminner og kulturmiljø av nasjonal betydning som fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan.
  • Tap av inngrepsfri natur. To inngrepsfrie naturområder vil forsvinne om utbyggingen blir realisert; ved Håven i sør og ved Timannslonet lenger nord. Bevaring av slike områder er et høyt prioritert nasjonalt miljømål.
  • Naturmangfold. Konsekvensutredningen omhandler natur kun innenfor planområdet, mens konsekvens utenfor planområdet ikke er vurdert. Det er ikke gjennomført radarregistrering av luftrommet, og det er heller ikke gjort vurdering av kollisjonsfare (jfr. Smøla-registreringene  13).

    Litteraturgjennomgang viser at de høyeste kollisjonstall mellom fugl og vindturbiner er funnet i tilknytning til våtmarker og andre vanntilknyttede miljøer (14 )

  • Landskap og dominans. Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren omtalte i 2001 Ytre-Vikna som et svært kontroversielt prosjekt og anbefalte det tatt ut av planen for vindkraft i Norge.
    «Ytre Viknas øyverden, arkipelet fra og med verneområdene Borgann-Frelsøya og sørover til Sør-Gjæslingan representerer et uvanlig mangfold, småskala øylandskap som knapt har sin make i Norge og Europa. Disse områdene er gitt en egen status i arealforvaltning og ulike verneplaner. En må unngå inngrep i slike områder av stor nasjonal og internasjonal verdi». (15)

    En grunnleggende forutsetning for all omdisponering av natur til utbygging, bør være en metodikk som gjør vurdering av sumeffekter og helhet, samt evaluering, mulig.

    Visualiseringer er et viktig planverktøy for å formidle omfanget av et tiltak. Konsesjonær har ikke utarbeidet visualiseringer som viser effekten av vindkraftverket på omgivelsene, hverken i konsekvensutredningen eller MTA-planen.

    Konsekvensutredningen burde vært supplert med en analyse av sumeffekter (inkl. synbarhetsanalyse) av vindkraft på Trøndelagskysten.» (16)

Samisk reindrift og kultur

YV II er planlagt idet viktigste, urørte vinterbeite for reindrift på Ytre-Vikna.

Samiske kulturminner. Inne i planområdet er det registrert flere kulturminner som kan tolkes som samisk kulturminner, bla. et spesielt anlegg på ca 2800 m2 som består av 26 mindre røyser regelmessig plassert i konsentriske sirkler rundt en sentralrøys. Et lignende anlegg er registrert på Storlauvhatten på Leka, og finnes andre steder langs kysten, særlig i Varanger i Finnmark. Det er registrert flere steinsirkler av varierende størrelse i Namdalen som knyttes til gammel samisk tro og tradisjon som offerplasser. Anlegget på Tjønnsøyhoven betegnes som et svært verdifullt samisk kulturminne (18). Sør for Håven ligger et lignende anlegg med diameter ca 50 m.  Denne har i stedet for midtrøys en stor varde på 1,5 m. Varden er trolig yngre. (Lisa Dunfjeld-Aagård ,2000)

I reguleringsplanen fra 2003 er planområdet regulert i en halvsirkel rundt kulturminnet. Det er ikke gjort vurdering om dette er forenlig med bestemmelsene i kulturminneloven §3 og §8 (om utilbørlig skjemming gjennom tiltak som i vesentlig grad endrer omgivelsene til et automatisk fredet kulturminne, og slik svekker opplevelsen og forståelsen av det). Konsesjon er ikke et klarsignal i forhold til kulturminneloven, og forholdet til kml. § 3 og 8 skal avklares før evt. utbygging starter.

23.11.2004 påklagde Sametinget NVE`s vedtak om konsesjon. Sametinget mente det var påkrevd med en helhetlig utredning av konsekvenser for samiske kulturminner, reindrift og samisk kultur og samfunn for øvrig, planlagte vindkraftverk i Trøndelag blir sett samlet.  De vurderte utviklingen i forhold til arealinngrep og arealtap for reindrifta som meget negativ samfunnsutvikling det må tas hensyn til, og ba om en samlet konsekvensutredning for en rekke tiltak.

12.6.2006 avviste OED klagen. Begrunnelsen gjengis her:

« Innledningsvis vil departementet påpeke at et forvaltningsorgan ikke har noen plikt etter forvaltningslovens §25 til å imøtegå alt det en part har anført … I vurderingen om konsesjon skal gis etter energiloven må fordeler og ulemper ved det omsøkte tiltaket veies opp mot hverandre…

Konsekvensutredningsprosessen og konsesjonsbehandlingen etter dagens regler gir den nødvendige helhet og oversikt når det skal tas endelig standpunkt til dette vindkraftverket. Denne grundige behandlingsformen er med på å sikre at vindkraftutbyggingen skjer innenfor miljømessige akseptable rammer. ….

I tillegg arbeider MD og OED med nasjonale retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Formålet med disse virkemidlene er å bidra til at vindkraftutbyggingen skjer på en bærekraftig måte og at enkeltprosjekter vurderes i et mer helhetlig perspektiv som etterlyst av Sametinget …

Dep. har i sin vurdering lagt særlig vekt på at vindkraftanlegget på Ytre Vikna fremstår som et energimessig sett godt prosjekt med gunstige vindforhold …  Ulempene ved tiltaket synes i hovedsak å være knyttet til visuell eksponering og faren for negative konsekvenser for reindriften i området. Departementet kan etter en helhetsvurdering ikke se at ulempene er av en slik art at de overstiger fordelene … at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved vindkraftverket utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre.» (20)

NVE:
Underveis i arbeidet med Nasjonale ramme for vindkraft (2019), hadde NVE dialog med reinbeitedistrikt med vindkraft (21).

«De mener at reinen skyr de områdene hvor de ser vindturbiner i bevegelse, ikke finner beitero, og at beiteområdet i nærheten av vindkraftverket har mistet mye av verdien som beiteland. De har observert en endring av reinens bruk av området sammenlignet med bruken før utbyggingen. Unnvikelse rundt vindkraftverkene har medført økt tetthet av rein andre steder i distriktene, noe som gir større beitepress i disse områdene.»

jfr. NRK 1. april 2019, NVE Har tatt hensyn til reindrifta.

Dette siste understrekes også av Sametinget ang YVII: «.. Inngrep i utmark vil føre til at reinen skyr planområdet og trekker mot innmark, og dette vil resultere i at konfliktnivået mellom jordbruket og reindrifta øker ytterligere og fører til merarbeid for reindriftsutøveren. Det dreier seg om et reinbeiteområde som allerede har opplevd økende press fra jordbruket». (18)

Fylkesmennene i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark  til «Nasjonal ramme for vindkraft på land», desember 2018, fra side 9.(22)

«Den samiske befolkningen har status som urfolk i Norge og samisk reindrift er sentral for bevaring og utvikling av samisk kultur, samfunnsliv og språk. Norge har gjennom internasjonalt og nasjonalt lovverk forpliktet seg til å ivareta den samiske urbefolkning. Dette fremkommer blant annet i Grunnlovens § 108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv … Vindkraftverk er i dag et av de største direkte arealinngrepene som kan gjøres i et reinbeiteområde. Forholdet til nasjonale og internasjonale forpliktelser ovenfor den samiske urbefolkningen må derfor alltid vurderes ved behandlingen av konsesjonssøknader for vindkraft innenfor det samiske reinbeiteområdet.»

Fra s. 9  i «Reindriftsvurderinger av analyseområder som berører samisk reindrift»

Anbefalt litteratur om samisk historie i området:
Nils Roger Duna. (2020). Samer og reindrift ved Namsenfjorden – fragmenter av den samiske historien i området. Egen utgivelse, Namsos.

Lisa Dunfjeld-Aagård. (2005). Sørsamiske kystområder. Tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal. (Hovedoppgave). UiT, Tromsø. 

Referanser

1. Kommuneplan for land- og sjøområdene arealdel til kommuneplan 2010-14. 

2. Ramsar-områder i Nord-Trøndelag. Trondheimsfjordens Våtmarkssenter. Fylkesmannen 2014. 

3. Artsdatabanken. 

4. «Kysten Vår, Namdalskysten gjennom 10 000 år». Herje / Alsaker 1999.

5. Kongelig resolusjon om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Miljøverndepartementet. Saksnr: 201000948

1. Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2020-2030

1. MTA planen 2015 -miljø-, transport- og anleggsplan for Ytre Vikna II vindkraftverk – og godkjenning av denne. 13.11.2015 

1. Utsatt frist for idriftsettelse Ytre Vikna vindkraftverk trinn 2 og tilhørende netttilknytning. NVE. 28.10.2015

1. Utsatt frist for idriftsettelse av ytre Vikna vindkraftverk trinn II og planlagte turbiner i vindkraftverk trinn I. NTE. 07.06.2018.

3. Ytre Vikna II vindkraftverk – Klage på vedtak av 13.11.2015 om godkjenning av MTA, vedtak av 28.12.2015 om utsatt frist for idriftsettelse, og vedtak av 07.06.2018 om ytterligere utsatt frist for idriftsettelse. Fra Motvind Norge til OED. 20.03.2020 

4. Forslag til Nasjonal Ramme for vindkraft NVE 01.04.19 

5. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kystlynghei-har-blitt-utvald-naturtype/id2410254/

6. https://www.faktisk.no/faktasjekker/wRV/100-havorner-funnet-drept-av-vindturbiner-pa-smola

7. Nasjonal ramme for vindkraft 2017–2018. Faggrunnlag fugl v. Miljødirektoratet 11.4.2018.

1. Miljøkonsekvenser av planlagte vindkraftverk i Norge. Felles notat fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) mai 2001.

1. Ytre Vikna vindpark – Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk – Høring av søknad og konsekvensutredning. Direktoratet for naturforvaltning, høringsuttalelse 19.03.2003

2. NHO om reiseliv og vindindustri.

3. Ytre Vikna vindmøllepark – Tilleggsuttalelse – kulturminner og reindrift. Fra Sametinget til NVE. 09.10.2003

4. NVE`s vedtak om konsesjon påklages av Sametinget v/ miljø og kulturvernavd. i brev dat. 23.11.2004.

5. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk – Ytre Vikna vindmøllepark. Behandling av klage. NVE`s vedtak av 18.10.2004 om anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse stadfestes. Brev fra OED til Sametinget og NTE, med kopi i henhold til adr liste. 12.06.2006.

6. https://www.nrk.no/sapmi/nves-rammer-for-vindkraft_-_-har-tatt-hensyn-til-reindrifta-1.14498892

7. Nasjonal ramme for vindkraft på land. Reindriftsvurderinger av analyseområder som berører samisk reindrift, s. 9. Fylkesmannen i Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark. Desember 2018.  

1. Mayday fra «St. Svithun» av Tormod Aune, 1992

Foto: Steinar Johansen

Lenker

NVE konsesjonssak

Tidslinje

2017 - 2021

2021
Planlagt innsending av ny MTA-plan og detaljplan for Ytre Vikna 2

2019
28.11.2019: Tensio søkte om utsatt frist til 31.12.2024 for ferdigstillelse av nettanlegg til Ytre Vikna II.

2018
7.6.2018: Med bakgrunn i manglende kapasitet i regionalnettet ble det igjen søkt en ny frist for idriftsettelse. NVE ga denne gangen ny utsatt frist for idriftsettelse 31.12.2024. Uten høring. NVE ba NTE om å informere grunneierne om vedtaket og sende kopi om orienteringen.

Ytre Vikna vindkraftverk trinn II eies i sameie mellom NTE Energi AS og Sarepta Energi AS. Eierne har besluttet at TrønderEnergi Kraft AS håndterer prosjektering for vindkraftverket.

22.5.2018: Sarepta Energi AS søkte om utsatt frist for idriftsettelse av Ytre Vikna vindkraftverk trinn II, og planlagte turbiner i Ytre Vikna vindkraftverk trinn I til 31.12.2024.

2014 - 2016

2016
5.2.2016: Konsesjon på nye stasjonsanlegg mellom Rørvik og Kolsvik samt forsterkning av ledningene mellom Rørvik og Daltrøa i forbindelse med overgang til 132 kV for Ytre Vikna II

2015
16.12.2015: NVE ga NTE konsesjon på ny 132 kV ledning Saltbotn–Årsandøy–Kolsvik i Nærøy og Bindal kommuner. Frist for ferdigstilling av ledninga 16.12.2019.

13.11.15: NVE godkjente MTA-/detaljplan for Ytre Vikna II vindkraftverk. Sendt på begrenset høring. Fylkesmannen ba utbygger hensynta kystlynghei og hubro.

28.10.2015: Sarepta Energi AS søkte på vegne av NTE Energi AS om utsatt frist for idriftssettelse av Ytre Vikna II. Ny frist fram til 31.12.2020 innvilget av NVE  Ikke sendt på høring.

16.10.2015: Vikna kommune har ingen merknader til MTA-/detaljplanforslaget.

Våren 2015 Kystlynghei vedtatt som utvalgt naturtype

2014
18.12.2014: NVE ga NTE Nett utsatt frist for idriftsettelse på nettanleggene 31.12.2020.

2008 - 2013

2013
23.10.2013: NVE forlenget fristen for idriftsettelse av Ytre Vikna II vindkraftverk til 31.12.2017.

2012
2012: Ytre Vikna I vindkraftverk satt i drift.

2011
7.6.2011: NVE godkjente MTA-/detaljplan for Ytre Vikna I vindkraftanlegg. Ikke sendt på høring.

2009
16.3.2009: Konsesjon gitt for Ytre Vikna II. NTE Energi AS meddelt anleggskonsesjon for bygging og drift av Ytre Vikna vindkraftverk trinn II.

2003 - 2007

2006
12.6.2006: OED stadfestet konsesjon etter klagebehandling.

2005
1.11.2005: Reinbeitedistriktet trakk klage etter å ha inngått avtale med NTE.

10.8.2005: Sametinget reiser ikke innsigelse mot reguleringsplanen under forutsetning av at fire angitte vilkår innfris av NTE. Det anføres at Sametinget ikke har godkjent konsekvensutredningen for samiske kulturminner og kulturmiljø i området for Ytre Vikna vindpark.

2004
Nov 2004: Vedtaket påklagd av Sametinget, reinbeitedistrikt og enkeltperson.

18.10.2004: NVE gav konsesjon og ekspropriasjonstillatelse.

2003
18.-19.3.2003: NVE arrangerte møter i Vikna og Nærøy søknad og konsekvensutredninger, der grunneierne spesielt var invitert.

30.1.2003: Søknaden med konsekvensutredning sendt på høring.

1998 - 2002

2002
20.12.2002: NTE sendte inn søknad om konsesjon for99 vindturbiner og samlet total ytelse på inntil 249 MW samt nettilknytning mellom Hunnestad/Dale via Rørvik og Årsandøy fram til Kolsvik, Bindal.

2000-2001
Konsekvensutredninger av planene for Ytre Vikna vindkraftverk med nettilknytning til K olsvik.

1999
16.12.1999: Melding til NVE om planlegging av Ytre Vikna vindkraftverk med nettilknytning til Kolsvik.

Mar 1999-vår 2000: vindmålinger utført

1998
Undersøkelse av mulighet for vindkraft på Ytre Vikna

Fakta

Tekniske fakta

Effekt: inntil 249 MW installert effekt med 1 tilhørende transformatorstasjon på Hunnestad (Ytre Vikna II) og en på Dale (Ytre Vikna I).
Årsproduksjon: Alt. 1 690 Gwh. Alt. 2 870  GWh
Antall turbiner: 99/83 (2/3 MW), av de 40-60 stk på Ytre Vikna II. I dag er det 17 vindturbiner ved Ytre Vikna I, men området er planlagt utvidet.
Navhøyde: 92,5 m
Rotorspenn dm: 113 m
Totalhøyde: 149 m
Anleggsvei lengde: 33-36 km (25 km ny vei for Ytre Vikna II)
Atkomstveier: fire veier planlagt, tre av disse til Ytre Vikna II. Lengde ikke oppgitt.

Overføringslinjer og nettilknytning

Vindkraftverket er tilkoblet nettet med en ca 120 km lang 132 kV kraftledning fra transformatorstasjon på Hunnestad til Kolsvik. Eier av nett: NTE nett, nå Tensio (sammenslåing av TrønderEnergi nett og NTE nett). Oppgradering av Kolsvik transformatorstasjon. Rørvik transformatorstasjon flyttes og oppgraderes
Det skal gjøres tiltak i eksisterende Årsandøy og Kolsvik transformatorstasjoner.
I tillegg blir det 33-36 km 24 kV jordkabel internt fra turbinene til transformatorstasjonene.

Selskap

Eier: NTE

Eierskap, aktører og roller
Ytre Vikna vindkraftverk består av Ytre Vikna 1 og Ytre Vikna 2
NTE eier konsesjonen for Ytre Vikna 2.
NTE har solgt Ytre Vikna 1 til Trønderenergi og Stadtwerke München, Midgard Holding gjennom selskapet Ytre Vikna 1 AS. Det er Midgard Holding  som skal bygge ut Ytre Vikna 1.

NTE og Midgard Holding skal samarbeide om prosjektutvikling av begge Viknaprosjektene samt Husfjellet. Da man er avhengig av noe felles infrastruktur, bl. a. linjenettet, i følge NTE

Konsesjonen for Ytre Vikna vindkraftanlegg er på 249 MW fordelt på inntil 70 MW i Ytre Vikna 1 og inntil 179 MW i Ytre Vikna 2. (NVE kalte det trinn 1 og trinn 2).

Av dette er kun 39 MW bygd så langt – med 17 turbiner i Ytre-Vikna 1.

Det gjenstår da hele 210 MW til utbygging, noe som sier noe om dimensjonene på planlagt utbygging!

VI hører litt om dette fra NTE – ingenting fra de to andre så langt.

I tillegg til dette skal NTE også samtidig ta fatt på vindkraftkonsesjonen på Husfjellet på Garstad ikke langt unna. Her sto det tidligere 5 mindre turbiner med en effekt på 2,2 MW. Disse skal erstattes med 3 eller 5 turbiner med samlet effekt på 9 MW.

Totalt Nærøysund kommune 314 MW
Ytre-Vikna 249
Husfjellet på Garstad 9 MW
Hundhammerfjellet 55,5 MW
Nordøyan havvind MW

Om disse utbyggingene blir realisert, vil Nærøysund bli en av de kommunene i landet som er hardest rammet av vindkraft. Topper vi det hele med Nordøyan havvind – ja så blir bildet komplett.

Landet i eventyret – kalte Olav Duun dette landskapet.  Snipp snapp snute – så var eventyret ute – forsøker vindkraftmafiaen og «godtroende» politikere seg på – men det blir ikke uten kamp!

Illustrasjoner

Illustrasjoner: Bård S. Solem, MOTVIND Norge

Media

2020

2019

2018

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2007

2006

2004

2003

Leserinnlegg

2020

2019

Foto: Kjartan Trana, Steinar Johansen, Kjell Einvik, Torunn Herje, Hanne Hansen, Kystmuseet

Denne siden ble publisert 05.05.20. Sist oppdatert 07.05.20 kl 10.47