Av: Bård S. Solem

I lørdagens oppslag i VG opplyser Olav Rommetveit, daglig leder i Zephyr at mange av påstandene som framsettes i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Haramsøya «er rene konspirasjonsteorier og direkte feilaktige».

Videre opplyser han at «Selv om vi har redusert fra 16 til 8 vindmøller, så er det ikke tvil om at motstanden er sterk.»  Det han ikke nevner er at produksjonen også er halvert!

Konsesjonen fra 2008 tillot 66 MW installert effekt, men de installerer kun 33,6 MW. Det betyr at Haramsøya raseres – men gevinsten i form av produsert energi halveres! Det unnlater han å fortelle VG som sluker hans påstander rått uten et kritisk spørsmål!

Gevinsten halveres mens kostnadene og konsekvensene beholdes!

Det ligger nok en tanke bak. Om noen år vil de søke om å installere flere turbiner eller de vil skifte ut de gamle og søke om nye. De har jo tross alt allerede fått en konsesjon på å installere 66 MW. Det kan også være gullkantede verdipapirer å selge videre – til god fortjeneste for Viken fylkeskommune og Drammen kommune med flere…

Han opplyser også at «totalhøyden er eksakt den samme». Det han ikke nevner er at rotorene er blitt større og sveiparealet pr. turbin er økt fra 11.300 m2 til 14.500 m2.

Han forteller heller ikke at sveiparealet pr. MW er økt fra 2.757 m2 til 3.457 m2. Dvs. de valgte turbinene er mindre effektive enn de opprinnelige fra 2008 – i forhold til sveiparealet og faren for kollisjon med fugl. Dette er dramatisk på kanten av et fuglefjell og midt i hovedruta for trekkfuglene.

For å oppnå 66 MW installert effekt i den opprinnelige konsesjonen fra 2008 oppga de et sveipareal på 181.000 m2. Valgte turbiner trenger et sveipareal på 228.000 m2 for å oppnå samme effekt!

Og – noe av det mest graverende – for å beholde totalhøyden på 150 m har de senket turbinene slik at turbinbladene nesten subber i bakken med kun 14 m avstand! Normal avstand til underkant turbinblader er 30-50 m. Hvilke konsekvenser har dette for bl.a. fuglelivet ved hekkeplassene og fuglefjellet som ligger et steinkast unna nærmeste turbin? For trekkfuglene? Insektene? Turgåere? Husdyrene?

Jeg antar de har senket turbinene maksimalt for å slippe unna høyintensiv belysning og takle lydkravene til boliger – på millimeteren. Lave turbiner med store rotorer og lavere rotasjonshastighet gir mindre støy til boligene som ligger innunder fjellskrentene.

I MTA-planen fra 2019 unnlater de glatt å kommentere rotorhøyden over bakken fordi den «ligger innenfor spennet i konsesjonssøknaden og omtales derfor ikke nærmere her mhp. effekt for ulike fuglearter».  Det betyr at MTA-planen ikke drøfter skadevirkningene de lave turbinene vil ha på fugle- og dyrelivet.

Hvordan i alle dager kan dette slippe gjennom hos NVE?

Zephyr har presset maksimalt ut av Haramsøya. Rotordiameteren er øket og turbinene senket slik at de holder seg under den magiske og kostbare 150-meters høyden. For å oppfylle lydkrav til boligbebyggelsen har de senket rotorene ned til 14 meter over bakken. Men dessverre fikk de ikke plass til flere enn 8 turbiner – produksjonen blir dermed halvert i forhold til det som var forespeilet i opprinnelig konsesjon fra 2008.

Hvis Olav Rommetveit leser dette havner det vel i kategorien «rene konspirasjonsteorier og direkte feilaktige» opplysninger…