Vindkraftprosjekter
Foto: Birgit Oline Kjerstad, Viljo Valle, Arnfinn Nilsen, Bård Inge Fløde, Ole Henrik Kappfjell, Berit G Helland
Et uoversiktlig bilde
Vindkraftregimet er svært uoversiktlig. Det er gitt ca 100 konsesjoner og mange nye planlegges. Mange prosjekt har ei historie tilbake til først på 2000-tallet, og man må lese mange vedtak og hundrevis av sider for å forstå hva prosjektene dreier seg om.
Det varierer svært hva som er tilgjengelig på NVEs innsynsløsning. Innspill, høringsuttalelser og klager ligger ikke ute, slike dokumenter må man be om innsyn i. Dette er et problem for publikum, for presse og for politikere.
Omtale av prosjektene finnes ellers på konsesjonærs sider, på Vindportalen, NORWEA og Energi Norges side om vindkraft. Disse omtalene er ren markedsføring.
Mange faller nok for fristelsen til å danne seg mening utfra pressemeldinger fra bransje og særinteresser. Fram til 2019 var det lite kritikk å finne om vindkraft og om prosjekter i media.
Det hele og virkelige bildet
Motvind Norges mål er å formidle fakta om prosjekt, prosess og konsekvenser, da med fokus på det konkrete området, natur- og kulturarv og lokalsamfunn som rammes.
Noen prosjektnavn er direkte misvisende, og slike “nynavn” kan endre navnetradisjonen i området. Feil navn har også skapt uriktige oppfatninger om planområdets plassering og omfang. Her er noen eksempler:
– Davvi vindkraftverk. Ordet «davvin» betyr «i nord». For å hindre at dette intetsigende navnet blir hengende ved, bruker vi navnet Rásttigáisá.
– Øyfjell vindkraftverk. Øyfjellet er et av sju fjell i Vesterfjellan som er prosjektområde, og selve Øyfjellet er tatt ut av prosjektet.
– Okla vindkraftverk på Stadlandet er planlagt 4 km fra fjellpartiet Okla.
Motvind legger vekt på å bruke rette navn på landskapet.
Status og oppdatering?
Fortellingene om områdene og kraftprosjektene gir status fram til det tidspunkt artiklene ble publisert.
De som leser artiklene på denne sida, skjønner at de leser om indrefileten i landets natur- og kulturarv. Områdene burde finnes i en reiseguide for f eks. med tittelen “20 unike landskap i Norge”, og burde vært underlagt beskyttelse, et sterkt vern. Med noen få unntak, raseres de nå av aktører som er ute etter fortjeneste, med velsignelse fra politikere og myndigheter.
Med unntak av Kvitfjell-Raudfjell og Rákkočearro vindkraftverk, er alle artiklene skrevet om ikke-utbygde prosjekter.
Etter at statsråd Tina Bru 24.3.2020 ga utsatt frist til prosjekt som Haramsøya, Stadlandet (Okla) og flere, er status i disse unike områdene dramatisk endret. Takket være dokumentasjon og formidling fra lokale grupper på sosiale media får vi vite om det som skjer, og hvordan natur, samfunn og miljø i disse områdene raseres. Det finnes ingen nåde. Det skjer så mye vondt på så mange steder, samtidig.
Det som skjer er intet mindre enn en skandale, en internasjonal skandale!
Vardafjellet
Sandnes – Rogaland
https://motvind.org/vardafjell/
Bynært naturområde og gammelt beitelandskap. Fjellet og boligområdene vil bli dominert av støy. Oppstartet før endelig godkjent. Sterk motstand, og Sandnes kommune har påklaget NVEs saksbehandling.
Tysvær
Tysvær – Rogaland
https://motvind.org/tysvaer/
Nasjonalt symbollandskap. Bred motstand lokalt, og Tysvær kommune er en av kommunene som kjemper mest intenst mot utbygging.
Friestad
Hå – Rogaland
https://motvind.org/friestad-vindkraftverk
I kulturlandskapet ved Kvassheim fyr og Jærstrendene. Et lite anlegg, men saka har prinsipiell interesse siden klagen skal avgjøres av Kongen i statsråd.
Øyfjellet (Vesterfjellan)
Vefsn – Nordland
https://motvind.org/oyfjellet/
Samisk symbollandskap – pioneren Elsa Laula Renbergs beiteland. Et vindkraftverk vil forvandle inngrepsfri fjellnatur til et gigantisk industriområde. Oppstartet før endelig godkjent.
Andmyran
Andøy – Nordland
https://motvind.org/andmyran/
Av Nord-Europas største myrer. Stor konflikt med målet om utslippskutt og myr som karbonlager samt internasjonale avtaler om migrerende fuglebestander. Vil utsette lokalbefolkning skyggekast og støy over grenseverdiene. Prosess siden 2003.
STADLANDET
Stad – Vestland
https://motvind.org/okla/
Stad har vore eit kjend landemerke av landskapsmessig nasjonal tyding gjennom alle tider, relatert til naturen sin særeigne storlagenhet. Ein skal vise vyrdnad når ein beveger seg inn i eit slik landskap.
RÁSTTIGÁISÁ
Lebesby og Tana – Finnmark
https://motvind.org/davvi/
Gaissene er dominante fjellparti med vakre snødekte topper som vises på lang avstand i Øst-Finnmark og på finsk side av grensa. Dette er et samisk kulturlandskap med flytteveier og vandreveier mellom tana og Laksefjorden.
Faurefjellet
Bjerkreim – Rogaland
https://motvind.org/faurefjell/
Bjerkreim kommune er den kommunen i Norge som har flest sauer, og den kommunen i Sør-Norge med tettest konsentrasjon av hubro, og – kommunen med størst konsentrasjon av vindkraftverk.
Innvordfjellet
Flatanger og Namsos – Trøndelag
https://motvind.org/innvordfjellet/
Svært kupert, høye stup, og myr tilsier store ødeleggelser. Nærhet til bebyggelse 700 m. Området ble omregulert fra «LNFR» til «Annet» i kommuneplanens arealdel for 2016-2026.
Haramsøya
Ålesund – Møre og Romsdal
https://motvind.org/haramsoya/
Haramsøy er ei hattøy med eit markant fjell og grøderike strandflater, midt i øyrekka Nordøyane nord for Ålesund. Øya har namnet sitt etter ørna, Arehammer, og havørn har vore karakteristisk for fjellet og øya opp gjennom historia.
Dønnesfjord
Hasvik – Finnmark
https://motvind.org/donnesfjord/
Sørøya – Sállan (816 km2) er Norges fjerde største øy og er delt mellom kommunene Hasvik og Hammerfest. Hasvik kommune har ca. 1000 innbyggere, hovedsakelig fordelt på tettstedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær.
Frøya
Frøya – Trøndelag
https://motvind.org/froya/
Landskapet på Frøya er relativt flatt og visuelt sårbart med høyeste punkt 74 moh. Med turbinhøyde på 180 meter vil vindkraftverket bli svært synlig på lang avstand. Konsekvensene er mangelfullt utredet mht. støy, lyssetting og skyggekast og informasjon til berørte parter er mangelfull.
Dalsbotnfjellet
Gulen – Vestland
https://motvind.org/dalsbotnfjellet/
Sognefjorden er rekna som verdas lengste fjord og er eit internasjonalt ikon som symboliserer Norge sin natur, både fjell og fjord. Prosjektområdet ligg på sørsida av Sognesjøen , mellom Sognefjorden og Austgulfjorden. Og er ei kysthøgfjellslette. Det er eit INON område, dvs. Her fins ingen menneskeskapte inngrep.
Bremangerlandet
Bremanger – Vestland
https://motvind.org/bremangerlandet/
Langs fjorden og Dalevatnet er bygder, gardar og fiskevær som alle er kjent som Bremanger. Namnet kjem av norrønt «Fjorden der båra bryt». Langs kystlinja er store sandstrender, brutt opp av skjær. Bremanger er blant annet kjent for Hornelen, Nord-Europas høgste sjøklippe og Vingenfeltet, et av Nord-Europas største helleristningsfelt.
Ytre Vikna II
Nærøysund- Trøndelag
https://motvind.org/ytre-vikna-ii/
Ytre-Vikna er et helt enestående småskala øylandskap med store naturverdier og viktige kulturminner. Dette er også gammelt samisk bruksområde. Ytre-Vikna er den vestligste av de tre hovedøyene i tidligere Vikna kommune og har et areal på 85 kvadratkilometer. I vest og nord ligger et mylder av større og mindre øyer.
Havsul I – Nordøyan
Ålesund – Møre og Romsdal
https://motvind.org/havsul-1/
Nordøyane ligg på rekke og rad ytterst på Mørekysten mellom jugendbyen og fiskerihovedstaden Ålesund, jazzbyen Molde og klippfiskbyen Kristiansund. Lengst ut i havet var Sandøy kommune med 872 øyar, holmar og skjer og omlag 1325 innbyggjarar på Harøya, Finnøya, Sandøya, Ona og Orten. 980 km² havland omkransar 20 km² tørrskodd land.
Kvitfjell/Raudfjell
Tromsø – Troms
https://motvind.org/kvitfjell-og-raudfjell-vindkraftverk/
Malangen strekker seg fra Målselvas kilder i grensetraktene via fjorden ut på Malangsgrunnen og storhavet. Mellom Senja og Kvaløya kalles fjorden for Malangskjeften. Dette er et naturskjønt og mangfoldig område med fjorder og sund, holmer og skjær, grønne sletter og kvite korallstrenderomgitt av dramatisk alpine fjellpå alle kanter.
Rákkočearro
Berlevåg – Finnmark
https://motvind.org/rakkocearro-vindkraftverk/
De siste årene er Berlevåg blitt heftig markedsført av Arbeiderpartiet og energiselskap; ikke for korsang, natur eller fisk fra havet utenfor, men av alle ting, vindkraft og forsøk med hydrogenproduksjon. Glemt er merkevaren knytta til havet og bølgene.
