Et uoversiktlig bilde

Vindkraftregimet er svært uoversiktlig. Det er gitt ca 100 konsesjoner og mange nye planlegges. Mange prosjekt har ei historie tilbake til først på 2000-tallet, og man må lese mange vedtak og hundrevis av sider for å forstå hva prosjektene dreier seg om.

Det varierer svært hva som er tilgjengelig på NVEs  innsynsløsning. Innspill, høringsuttalelser og klager ligger ikke ute, slike dokumenter må man be om innsyn i. Dette er et problem for publikum, for presse og for politikere.

Omtale av prosjektene finnes ellers på konsesjonærs sider, på Vindportalen, NORWEA og Energi Norges side om vindkraft. Disse omtalene er ren markedsføring.

Mange faller nok for fristelsen til å danne seg mening utfra pressemeldinger fra bransje og særinteresser. Fram til 2019 var det lite kritikk å finne om vindkraft og om prosjekter i media.

Det hele og virkelige bildet

Motvind Norges mål er å formidle fakta om prosjekt, prosess og konsekvenser, da med fokus på det konkrete området, natur- og kulturarv og lokalsamfunn som rammes.

Noen prosjektnavn er direkte misvisende, og slike «nynavn» kan endre navnetradisjonen i området. Feil navn har også skapt uriktige oppfatninger om planområdets plassering og omfang. Her er noen eksempler:
– Davvi vindkraftverk. Ordet «davvin» betyr «i nord». For å hindre at dette intetsigende navnet blir hengende ved, bruker vi navnet Rásttigáisá.
– Øyfjell vindkraftverk. Øyfjellet er et av sju fjell i Vesterfjellan som er prosjektområde, og selve Øyfjellet er tatt ut av prosjektet.
– Okla vindkraftverk på Stadlandet er planlagt 4 km fra fjellpartiet Okla.
Motvind legger vekt på å bruke rette navn på landskapet.

Status og oppdatering?

Fortellingene om områdene og kraftprosjektene gir status fram til det tidspunkt artiklene ble publisert.

De som leser artiklene på denne sida, skjønner at de leser om indrefileten i landets natur- og kulturarv. Områdene burde finnes i en reiseguide for f eks. med tittelen «20 unike landskap i Norge», og burde vært underlagt beskyttelse, et sterkt vern. Med noen få unntak, raseres de nå av aktører som er ute etter fortjeneste, med velsignelse fra politikere og myndigheter.

Med unntak av Kvitfjell-Raudfjell og Rákkočearro vindkraftverk, er alle artiklene skrevet om ikke-utbygde prosjekter.

Etter at statsråd Tina Bru 24.3.2020 ga utsatt frist til prosjekt som Haramsøya, Stadlandet (Okla) og flere, er status i disse unike områdene dramatisk endret. Takket være dokumentasjon og formidling fra lokale grupper på sosiale media  får vi vite om det som skjer, og hvordan natur, samfunn og miljø i disse områdene raseres. Det finnes ingen nåde. Det skjer så mye vondt på så mange steder, samtidig.

Det som skjer er intet mindre enn en skandale, en internasjonal skandale!