Havsul I vindkraftverk

Foto: Tony Meyer, Steffen Voldsund, Roman Scheibler, Finn Refsnes, Palmar Harnes, Agnar Harnes


Ragnhild Sandøy
Journalist


John Myklebust


Line Skår


Bård S. Solem
Kart/Illustrasjoner

Publisert: 12. mai 2020
Oppdatert: 13. januar 2021 19:44

Saken

Kontroverser

Vedtak for tildeling av konsesjon ble fattet for ca. 12 år siden, og beslutningsgrunnlag og forutsetninger for konsesjon gitt 24.6.2008 er utdatert og endret på en rekke punkter.

Havsul I er planlagt lokalisert i viktige gyteområder for sild, torsk, sei og hyse. Disse artene er ikke bare viktige for kystøkosystemet, men er også nøkkelarter i de store oseaniske økosystemer. Konsekvensen av å påvirke deres gytesuksess kan derfor bli formidabel.

Havsul I er planlagt midt i en svært viktig trekkorridor både for sjøfugl- og fastlandsfugl langs kysten. Anlegget vil i stor grad ramme næringssøkende fugl fra Sør-Norges eneste fuglefjell, Runde.

NVE har på sin nettside karakterisert prosjektet som offshore, det er feil, anlegget er planlagt i skjærgården med bunnfaste installasjoner på grunt vatn.

Sumeffekter i forhold til vindkraftverk på Harøya, Haramsøya og Stadlandet er ikke vurdert.
Føre-var-prinsippet er ikke tillagt vekt i utredningene.
Internasjonale avtaler og konvensjoner er ikke hensyntatt.

Å legge til rette for å utvikle prosjekter med høy økonomisk risiko for salg av naturressurser til utenlandske spekulanter på bekostning av naturmangfold, internasjonale ansvarsarter og rettighetene til fiskerbefolkning og aktører, kan umulig være en samfunnsoppgave for offentlig eide kraftselskap eller offentlig forvaltning som NVE og OED.

Området

Vindkraftverket Havsul I er planlagt med bunnfaste vindturbiner i fallgarden (skjærgården) utenfor Harøya, Finnøya, Sandøya og Ona i Nordøyane. Tidligere var dette Sandøy kommune som fra 1. januar 2020 ble en del av nye Ålesund kommune

Nordøyane ligg på rekke og rad ytterst på Mørekysten mellom jugendbyen og fiskerihovedstaden Ålesund, jazzbyen Molde og klippfiskbyen Kristiansund. Lengst ut i havet var Sandøy kommune med 872 øyar, holmar og skjer og omlag 1325 innbyggjarar på Harøya, Finnøya, Sandøya, Ona og Orten. 980 km² havland omkransar 20 km² tørrskodd land. Mot vest ligger en vernende skjærgård som gir ly for tunge bølger og bråttsjø, men som også er en lunefull fallgard som kun de mest sjøvante kan ta seg fram i. Mye hav og mye himmel. Elementene i et stadig skiftende fargespill. Himmelblått, inderlig lekende. Skymørkt, oppkava truende. Den høye himmelen og den vide horisonten har vært uendra og gitt stadige syn for nyskaping; fiskeri, maritim teknologi og sjømat – den blå allmenningen har vært og er grunnlaget.

Breisundet vest for Ålesund by er hovedinnseglinga til Ålesund by og Storfjorden som skjærer seg inn i det sunnmørske fastlandet. Kråksundet/ Matløysdjupet ligger nord for Ona fyr og er en av innseilingene til Romsdalsfjorden og Molde fra nord. Nordøyane er øyene fra Breisundet til Kråksundet og ligger som perler på ei snor; Godøya, Giske, Valderøya og Vigra i Giske kommune, øyene nordafor i nye Ålesund kommune er de som på folkemunne benevnes Nordøyane i dag; Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya, Fjørtofta, Harøya, Finnøya, Sandøya og Ona. Øyene sør for Breisundet og Ålesund, er Sørøyane.

Øyene i Giske kommune har vegforbindelse med Ålesund, de andre er knyttet sammen med ferger og hurtigbåter. Nordøyvegen skal forbinde de nordligste øyene med fastlandet via bru og tre undersjøiske tuneller. Det gjelder ikke Sandøya og Ona. Sørøyane er øygruppa sør for Ålesund, med blant annet Hareidlandet, Leinøya, Gurskøya og Runde. Sørøyane er relativt fjellrike, Nordøyane til dels flate og har relativt store gårder.

Status

Konsesjonsaka om Havsul I er håndtert etter Energiloven og tilhørende regelverk, dvs. som vindkraft på land. Forlenget frist for idriftsetting kan derfor ikke gis utover 31.12.2021.

NVE innvilget 24.6.2008 konsesjon for vindkraftverket Havsul I for å bygge og drive et vindkraftverk på grunt vann med bunnfaste vindturbiner med total installert effekt på 350 MW. Vindkraftverket er planlagt lokalisert i gamle Sandøy kommune, nå Ålesund kommune, og Aukra kommune.

NVE har stilt vilkår knyttet til bl.a. drift- og vedlikehold, nedleggelse, lysmerking, tiltak i forhold til taretråling/fiskeri, kamuflering av kraftledninger og miljøovervåkningsprogram.

Vedtaket ble påklaget av flere.

Norsk Ornitologisk Forening krevde en kunnskapsbasert forvaltning av kystnaturen og at følgende ble realitetsbehandlet i klagebehandlinga:

Effektene på næringssøkende sjøfugl fra fuglefjellet Runde, og her først og fremst risiko for økt voksendødelighet gjennom kollisjon med turbinene, og dette særlig vurdert i forhold til fuglefjellets kritiske tilstand.
Søke sammenligning i hvordan lignende problemstillinger har vært vurdert i andre land og områder hvor nærhet til fuglefjell har vært aktuelt – hvis tilsvarende lokalisering i det hele tatt finnes.
Søke erfaringsmateriale der relevant materiale finnes (Smøla, Belgia og USA) og ikke ensidig referere til områder og problemstillinger som ikke dekker de problemstillingene som er aktuelle for Havsul I (for eksempel Horns rev, Danmark).
Rette opp den åpenbare mangel som ligger i at hensyn til et av landets aller viktigste steinkobbeområder ikke har vært realitetsvurdert i forhold til effekter.

NVE hevdet at klagene ikke inneholdt nye momenter som ikke har vært kjent og vurdert under konsekvensutredning og konsesjonsbehandling, og klagene ble ikke tatt til følge. OED opprettholdt NVEs vedtak i brev av 10.9.2009.

Opprinnelig frist for igangsettelse i konsesjon av 24.6.2008 (NVE ref. 200704080-37) var 1.6.2013. NVE utvidet 12.3.2012 fristen til 1.1.2020. Uten at saka var sendt på høring!

Fristen ble på ny overskredet, og Havsul I AS søkte NVE om ny utsatt frist  for igangsettelse til 1.1.2025. NVE gjorde 27.3.2020 vedtak om ny utvidet frist for idriftsettelse av Havsul I fra 01.01.2020 til 31.12.2025. NVE opererer med omsøkt dato dvs.1.1.2025, i flere dokumenter på sine nettsider. Klagebehandling pågår.

Eneste kjente undersøkelser i området i regi av Havsul I, er to begrensede miljøundersøkelser av havbunn og fisk, i september 2010 og august 2011. Etter dette har ikke konsesjonshaver foretatt noen kjente forberedende undersøkelser som kan relateres til noe som kan kalles oppstart av prosjektet.

Det er ikke utarbeidet MTA-plan.

Hva gjør Motvind

Motvind Nordvest og Motvind Norge har krevd at konsesjonen trekkes tilbake:

En slik endring kan ikke sies å være til skade for Havsul I AS ettersom konsesjonssøker ikke har utført nevneverdige undersøkelser siden konsesjon ble gitt.
Tungtveiende allmenne hensyn som forvaltning av fiskeressurser, gytevandring, gyteområder samt hensyn til sjøfugl, trekkruter, fuglefjell og naturbasert reiseliv m.m. må åpenbart veie tyngre enn produksjon av svært kostbar, ustabil og sekundær vindkraft.
Dette innebærer at det er grunnlag for å trekke denne konsesjonen tilbake.

Det er hevet over tvil at den som har «fått en rettighet» for Havsul I, ikke har innrettet seg etter vedtakets innhold. Konsesjon ble gitt i 2008 og stadfestet i 2009. Svært lite har skjedd, og tiltakshaver Havsul I kan ikke sies å ha «innrettet seg etter vedtakets innhold». jf NVE.

Kunnskapsgrunnlaget

Vedtak om konsesjon ble fattet for 12 år siden. Beslutningsgrunnlag og forutsetninger for konsesjonsvedtak av 24.6.2008 er utdatert og endret på en rekke punkter.

Da det forelå konsesjon, er det omsøkte området ikke inkludert i de 15 områdene som er utpekte for vindkraft på norsk sokkel, jf den såkalte Direktoratsgruppens rapport “Havvind. Forslag til utredningsområder”1 høsten 2010. Derfor har dette området heller ikke vært underlagt den tilhørende samlede  strategiske konsekvensutredningen i regi av NVE2. Relevant her er delutredningene som vedrører fiskeri fra Fiskeridirektoratet3 og fugl fra Norsk institutt for naturforskning (NINA)4.

I høringskonferansen for forvaltningsplan for Norskehavet i november 2008 uttalte miljøvernministeren at det i forvaltning av hav- og kystressurser er viktig å legge en økologisk forvaltningsprofil til grunn og at vi ikke har råd til å miste et nasjonalikon som fuglefjellet på Runde eller andre fuglefjell. Dette med utgangspunkt i det fokus som var satt på den negative bestandsutviklingen for sjøfuglene de seinere åra, og med den oppmerksomhet som ikke minst har vært viet fuglefjellet på Runde og bekymringen fra lokale og tilreisende for mulighetene for at dette naturdokumentet er på vei til å gå tapt.

Det må derfor være sentralt i vurdering av Havsul I og tilsvarende inngrep langs kysten å se dette som en del av en helhetlig forvaltning av kystnaturen, både de levende ressursene, landskapsforvaltning og det utnyttings- og utbyggingspress kysten utsettes for fra mange hold.

Regelverket for konsekvensutredninger for vindkraft til havs bør inkludere bruk av føre-var-prinsippet for fagområder der det er mangelfull kunnskap. Her viser vi til nasjonal og internasjonal gjeldende versjoner:

Føre-var-prinsippet:

I bruk i norsk offentlig forvaltning: “Nødvendigheten av handling på grunnlag av mindre enn full vitenskapelig sikkerhet for miljø-ødeleggelser av potensiell irreversibel natur.” Vedtak i regjeringen 24. sept. 1990.

I bruk innen EU (oversatt fra engelsk): “Føre-var-prinsippet anvendes der vitenskapelige bevis er mangelfulle eller usikre, eller der forskningsresultater er uten konklusjon og vitenskapelige vurderinger gir rimelig grunn til bekymring for at mulige skadevirkninger på miljø, mennesker, plante- og dyrehelse kan være uforenlig med EUs høye krav til beskyttelse.” European Commission 2000.

Føre-var-prinsippet er aktivt i bruk for annen aktivitet til havs, f. eks. olje- og gassindustri i forhold til fysisk og kjemisk miljø, for fiskebestandsutvikling (gyteområder og konsentrerte gyte-vandringsruter) og for fiskeriforvaltningen ved kvotesetting og reguleringer av beskatning av bestander.

Viktige gyteområder

Møre-kysten er kjent som et av verdens største matfat, og fiskeressursene og gyteområdene her anses som like viktige som Lofoten og Vesterålen. Havsul I er planlagt lokalisert i fallgarden på Harøyfalla, i viktige gyteområder for sild, torsk, sei og hyse.

I Havforskingsinstituttets rapport nr.9/2008, revidert 11. august 2009 om ”Marinøkologiske ringvirkninger av vindmølleparker til havs”, omtales de berørte gyteområder og gytevandringer omtales slik:

«Lavfrekvente lydkomponenter fra vindturbiner vil imidlertid i seg selv kunne maskere fiskens akustiske kommunikasjon og orienteringssignaler. Slike effekter kan spesielt ha negativ betydning for vandrende fiskearter til og gjennom de omsøkte områdene. Her må spesielt nevnes sild, hyse, sei og torsk på vandring mot de kjente gytefelt på Møre».

«Disse artene er ikke bare viktige for kystøkosystemet, men er også nøkkelarter i de store oseaniske økosystemer. Konsekvensen av å påvirke deres gytesuksess kan derfor bli formidabel». Kap. 5.3, side 13. Dette alene bør være nok til å legge bort Havsul I, for all tid.

Siragrunnen var et annet  lignende vind-industri prosjekt fremmet av Havgul AS. NVE avslo dette prosjektet i 2015 med bl.a. denne begrunnelse:

«De viktigste negative virkningene er etter NVEs vurdering knyttet til fugl, fisk og landskap, og usikkerhet om virkninger er et viktig grunnlag for denne vurderingen».

Spørsmålet blir da:
Hvilke forhold er det som gjør at NVE har vurdert Havsul I annerledes?

Dokumentasjon fra Havforskingsinstituttet var kjent, men utelatt ved klagebehandlinga i 2009. Faglige og forsvarlige forskningsprosjekt i tråd med tilrådinger fra Havforskningsinstituttet ble ikke gjennomført før OED tok sin beslutning, og er heller ikke gjennomført i ettertid. Dersom det ikke kan dokumenteres med seriøs forskning at fiskeressurser, gyteområder og reproduksjon i havet vil forbli upåvirket av vindkraft, kan myndighetene  ikke gi konsesjon i hht Føre-var-prinsippet.

Om verdiskapinga i sjømatnæringene skal gå oppover, betinger det bærekraftig forvaltning av fiskeressursene og varig vern av viktige gyteområder.

NVE har ikke vurdert eller utredet forholdet om internasjonale forpliktelser, herunder forsvarlig forvaltning av fiskeressurser og gytebestand.

Sjøfugl, trekkruter og fuglefjellet Runde

Det er velkjent at Havsul I ligger i en svært viktig trekk-korridor både for sjøfugl og fastlandsfugl. Erfaringer fra nærliggende Smøla viser at vindturbinenes roterende blader vil fungere som giljotiner og med all sannsynlighet drepe et stort antall fugl. Dette gjelder også næringssøkende fugl fra Sør-Norges eneste store fuglefjell, Runde.

Ny kunnskap har vist at etablering av vindkraftverk med stor sannsynlighet vil endre fuglebestander og fuglesamfunn i området på en negativ måte. Stor kollisjonsrisiko fører til økt dødelighet av voksne individer. Økt dødelighet hos voksne sjøfugler har stor effekt på bestandsutvikling. Havsul I vil derfor bidra til ytterligere nedgang i sjøfuglbestander.

Fugl vil bli fortrengt fra viktige matkilder og trekkruter, og endre atferd for å unngå området som kan gi større negative konsekvenser for hekkesuksess og overlevelse.

Bygging av Havsul I vil følgelig være brudd på Bernkonvensjonen og Bonnkonvensjonen.

Det aktuelle konsesjonsområdet for Havsul 1 vil berøre fuglefjellet Runde ramsarsite nr. 2164 gjennom å beslaglegge et sentralt næringssøksområde for kolonien, og som ett av de viktigste beiteområder for sjøender og sjøfugl utenfor hekketid og særlig viktig for Harøya våtmarkssystem ramsarsite nr. 806.

Sammen med Haram vindkraftverk og Harøy vindkraftverk er Havsul 1 midt i en av Norges viktigste trekkleder for fugl, og er omsluttet av verneområder på land og i havet. For Haram vindkraftverk er det aktuelle konsesjonsområdet fysisk omsluttet av Emerald Network-områder på tre av fire sider.

Emerald network – arter og naturtyper som trenger spesiell beskyttelse i Europa

Forut for konsesjon for vindkraftverket på Smøla, forutså NOF de negative effektene som senere er dokumentert. Det bør ikke være mulig å gjenta et tilsvarende feilgrep, til og med i enda større målestokk og med enda større rekkevidde i forhold til internasjonalt ansvar.

Verneplan for hekkande sjøfugl
Verneplan for hekkande sjøfugl i Møre og Romsdal blei vedtatt av Kongen i statsråd 28.5.2010. Fylket fikk dermed 36 nye naturreservat med ferdselsforbud på land fra og med 1. mai til og med 31. juli, som er den mest kritiske hekkeperioden.
Hvert verneområde har si egen forskrift som  blei vedtatt samtidig med verneplanen. Det er òg utarbeidd kart. Les meir her.

Rapport 25.1.2006  Verneplan for hekkande sjøfugl i Møre og Romsdal

Verneplan for hekkande sjøfugl i Møre og Romsdal vedtatt ved Kgl. res. 28.5.2010

Lys og skyggekast – folkehelsa, identitet og reiseliv

Vindturbiner øker i størrelse og det kan bli aktuelt med vindturbiner på 200-250 meters høyde. Disse vil være bunnfaste og lokalisert i sektor vest (vest-nord-vest) for vår vestvendte kystlinje. Når sola står lavt og ved solnedgang vil store roterende turbinblader «klippe» sola/solnedgangen i vest og gi «skyggekast» mot beboelser/områder i sektor øst.

Vindturbiner/områder er å regne som luftfartshindre (over en viss høyde) og skal i henhold til Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) merkes med lys. I mørke vil de synes som «lysorgel». Det vil gi svært negativ effekt for livskvalitet i berørte lokalsamfunn og for naturbasert reiseliv. Dette vil ramme alle i dette havlandskapet, og næringsmessig Ona og Finnøya der reiseliv med opplevelser knytta til natur og kulturarven er viktig.

Det er behov for en fullstendig og uhildet simulering og analyse av «klipping» og «skyggekast», for alle berørte/bebodde områder og for alle årstider.

Eierskap

Konsesjonen Havsul I framstår som et rent spekulasjonsobjekt, initiert av personer i Havgul AS (2005).

Konsesjonen ble videresolgt til Vestavind AS, der samme aktør i 2018 er direkte involvert ved etablering EI Norway AS (potensiell kjøper og eid av Enbridge Inc.).

Konsesjonshaver Havsul I AS, eies 100% av Vestavind Offshore AS, der største eiere er de offentlig eide kraftselskapene BKK Produksjon AS, Tafjord Kraftproduksjon AS, Haugaland Kraftproduksjon og Sunnhordaland Kraftlag.

Det ble inngått intensjonsavtale i 2016 om salg av hele prosjektet til det amerikansk/canadiske selskapet Enbridge, ved norsk datterselskap EI Norway Holding AS.

Motstand

Gruppa Runde mot Havsul 1 vindkraftverk
vart starta hausten 2019. Alle bur på Runde og Kaja Runde er leiar. Dei fleste på øya og store delar av folkesetnaden i Herøy kommune støttar gruppa og saka. To kjende ornitologar er med; Olav Johansen Runde og Alv Ottar Folkestad som representerer  NOF.

28.11.2019 dro vi til Oslo og demonstrerte.  Fleire «rundingar» vart med gruppa, og i tillegg ein del rundingar som er busette i Oslo. Politikarar, parti og organisasjonar vi trur kan vere interesserte, endå til Slottet, er kontakta.
Vi har delt ut brosjyrar og klistermerke. Vidare demonstrasjonar i vår  stoppa pga. korona-situasjonen.

Sunnmørsposten, NRK Møre og Romsdal og lokalavisa Vestlandsnytt har snakka med oss. Media er ikkje særleg vakne. Saka har ikkje skapt dei store overskriftene. Ein kan verkeleg lure på kvar riksmedia er når eit av dei mest kjende fuglefjella i landet med sjøfuglbestanden som alt er i fare, er truga! Det er så å seie ingen oppslag eller debatt om Havsul 1, heller ikkje då konsesjonen vart forlenga nyleg.
For 10-15 år sidan var det  motstand i Sandøy kommune, men der er no liten aktivitet. Herøy Høgre gjekk nyleg ut  mot utbygginga i media. Elles er det stille.
Kaia Rune er leder

Aksjonsgruppa Runde mot Havsul 1 vindkraftverk

Nei til vindkraftverk på Haramsøya
Nei til vindkraftverk på Haramsøya etablert Facebook gruppe 13.4.2019 og i Brønnøysundregistrene 20.8.2019.
Birgit Oline Kjerstad er leder

Motvind Nordvest
Nei til Vindturbinar Nordvest ble etablert 13.5.2019, som svar på NVEs rapport om Nasjonal Ramme for vindkraft på land. MNV sluttet seg til Motvind Norge i september 2019 og endra da navn til Motvind Nordvest. Veteraner fra «Næringslivets kystaksjon» og Stopp rasering av Kysten (2005 og 2006) er med i organisasjonen. Vedtekter:

MNV skal arbeide for å unngå naturinngrep som innebærer betydelige samfunnskonflikter.
Planer for bygging av vindkraft-industri og vindturbiner på land og i kystnære områder, samt infrastruktur i form av nye eksportkabler for elektrisk kraft, er slike konflikter.
Arbeidet skal skje gjennom å kartlegge, synliggjøre og formidle kunnskap om slike konflikter. Arbeidet er basert på frivillighet.
MNV skal arbeide for langsiktig samfunnsutvikling og forutsigbare rammevilkår for lokalbefolkning og et allsidig næringsliv, som grunnlag for livskvalitet for den enkelte.

Stopp Rasering av Kysten
SRAK ble etablert 1.12.2005 som svar på at lykkejegere fra Havgul AS gikk i gang med å utarbeide store arealer for fire vindkraftverk i fjøresteinene fra Giske i sør til Hustadvika i nord; Havsul I, II, III og IV. Samtidig ble det planlagt vindkraftprosjekt på Nordmøre, Haramsøy og i Sande kommune, Haugshornet (Gjerdsvika, Gursken). Senere ble det gitt konsesjon til et prosjekt på Stadlandet.

Det var kraftig motstand fra første stund både fra næringsliv, reiselivsorganisasjoner og privatpersoner.

SRAK vokste etter hvert til en landsdekkende paraplyorganisasjon med 23 lokale organisasjoner som medlemmer. SRAK er fortsatt aktiv, men ikke på samme nivå som tidligere, da Motvind Norge og Motvind Nordvest er blitt etablert. Leder SRAK er Hallvard Slettevold, Gjerdsvika.

Næringslivet Kystaksjon (Kystaksjonen)
Næringslivets Kystaksjon ble etablert 20.6.2006, med adresse i Florø og hovedkontor i Ålesund og med Stein Malkenes tidligere leder i Naturvernforbundet, som generalsekretær, og Anna Ceselie Brustad som informasjonssekretær. Styret besto av: Johnny Storvik, Erik Berg, Sturla Steinsvik, John I. Myklebust, Knut Flakk, Terje Devold og Arne Trengereid.

Kystaksjonen fikk sterk støtte fra næringsliv og næringslivsorganisasjoner; fra næringslivsledere, fiskerinæringa, NHO Reiseliv, NHO Møre og Romsdal og mange flere.

Det ble arrangert konferanse i Oslo, invitert til møter, holdt pressekonferanser og arbeidet politisk. Kystaksjonen engasjerte seg i motstand mot vindturbiner også i Troms.

Resultatet av motstanden fra Næringslivets Kystaksjon og SRAK ble at bare Havsul I og Haram fikk konsesjon, de øvrige fikk nei.

Oversikt over støttespillere i 2006.

Motvind Nordvest  

Menneska og havet på Mørekysten

Havsul I er planlagt i fallgarden, på platået med grunner og skjær som kalles Harøyfalla, vest av Harøya.
Fallgard=rad av skjær som sjøen bryter over.
Menneska Utasunds har levd av det grøderike havet.

Vårtorskefisket Landmefiske og Djupfisket
Det årvisse vinterfisket gikk for seg på de store fiskeplassene – Landmeen. Onarøra og Onadjupet, og der kjente alle me og merke for.  I hundrevis av år var vårtorskefisket delt i to bolker; Landmedfisket i februar og Djupfisket i mars. Djupfisket blei drevet i djupet og i rørkanten på sør- og sørvestkanten av Onagrynnet; den sørvestlige parten av Buagrunnen.
Landmeen (Landmedrøra, Landmedbakken eller Bakkerøra) er kanten av grynnplatået som øyene, holmer, skjær og falla ligger på, der dette hallar ned i djupet utenfor. Denne røra eller reina skjærer seg langs fallgarden om lag 1 1/2 nautisk mil fra Harøyfalla til Kråksundet, dvs. kyststrekninga mellom sørvest- og nordaustgrensa for gamle Sandøy kommune, og den brukte alle båtene som høyrde heime i Sandøy og Otrøy.

Småfisket
Det jamne småfisket utenom sesongfisket var både til husbruk og for salg. Longe og brosmefiske, kveitefiske og særlig kroppongfiske (kroppong=taremådd eller taretorsk). Kjennskapen på sjøen og til med og merke for fiskeplasser, var slikt som slektene hadde samla kunnskaper om, de lærde ikke gjerne fra seg slik kunnskap til andre enn sine nærmeste.
Kilder: Landmedfiske før i tida. Noko om fiske. Nils K. Finnøy i Årbok 1983, Romsdalsmuseet. Fiskerimuseet på Hjertøya.

Sild og sildefisket
Silda har kommet og blitt borte med ujevne mellomrom. Vintersildfisket er fiske etter sild (såkalt storsild) som kommer inn til Vestalndskysten for å gyte. Disse fiskeriene er kjent alt fra norrøn tid.

Sildefisket kunne gi raske pengeinntekter. På 1800-tallet la silda grunnlaget for kraftig befolkningsvekst, ikke minst i byer og tettsteder. Sørafisket dominerte fram til 1850-åra, etter det fikk norafisket mer å si.

Fiskerbonden Ingebrikt Frøystad fra Herøy på Sunnmøre lovpriste silda, Gud, arbeidet og pengene i dagboka si i 1860, da det i

Herø og Ulvsten[ble] fisket saa megen Sild som ikke har været før i Mandsminde.   […] Det blev Mangel paa Tønder, og alle Kopper blev fulde med Sild saa at det blev en Guds Gave. O! Gud ske dig Tak for alle Silden. Ja tak tusenfold til Evighed. Amen. […] Sild, Arbeid og Penger hører til Dagens Orden.

Vårsildområdet på 1800-tallet ble delt i tre distrikt. Norafisket omfatta også Mørekysten, og førsteinnsiga kom som oftest i Herøy. Torsken var den stabile og ga de sikreste inntektene. Likevel, når «Vaarsildfisket slaar til offrer man sædvanligen Tiden for dette og giver Slip paa Torsken til Sildefangsten er over, da man igjen tager fat paa Torskefisket», lensmannen i Herøy i meldinga for 1866–70.

Bilder fra sildefisket på Mørekysten i 1950 åra. Av Magne Flem, Bjarne Skarbøvik og Harald Grytten 

Ona
I dag er her noen få fastboende, men Ona har vært en sentral plass Utasunds. Ona var landets sørligste fiskevær og har en særmerkt bebyggelse. Utsikta fra Ona fyr er berømt, og Ona er et kjent og kjært turistmål. Her er havstuer og servering i sesongen, og rundturer både fra Ålesund og Molde.

Før i tida var det rorbuer rundt om på holmene og på nesa. De som rodde sjøen, kom fra fastlandet og bodde i rorbuer her ute om høsten og vinteren; hvert båtlag si rorbu, og egen kokke. På Ona var det på 60-tallet tre butikker og fire fiskemottak. Det siste, Romsdalsfisk, eid av Sunnmøre og Romsdals fiskesalgslag ble solgt til Vikenco på Rindarøya, og etter få år nedlagt. Ona har hatt en stor flåte med større fiskebåter. De siste årene leverte enkeltmannsbåter på Harøysundet eller i Bud. I 1855-1933 var Ona losstasjon med fem faste og en reserve los. Ålesund er nærmest i dag.

Ona fyr er bygd på Onakalven i 1867. Fyrstasjonen fikk elektrisk drift i 1953, ble automatisert i 1971 og fredet i 2000. Fyret er 14,7 meter høgt og et kjennemerke fyr for de som kommer fra havet. På begge sider av fyret står to innseglingsfyr. På øyene og holmene er fyrlykter som båtene segler inn etter når det er mørkt, rødt-hvitt-grønt.

Ona er også kjent for et rikt fugleliv. Fra 1997 har det vært systematiske  ornitologiske registreringer hver høst. Pr. september 2008 var her observert 230 arter.

         https://youtu.be/bt8wQg2m_-g

Finnøya
Ble først befolket i 1864 etter utskifting på Sandøya.

Finnøya har fergesamband til Sandøya, Orta, Ona og Småge. Fra Småge er det samband til fastlandet. I sørvest er det en bru over til Harøya.

Finnøya er knytta sammen med Harøya med vei og bru, men ble først brukt til beitemark for buskapen til bøndene på Sandøya. De første bosatte seg på øya i 1868. I lokalene til handelsstedet på Holmen der det ble produsert klippfisk, sildesalting og annen skipshandel, er i dag Finnøy Havstuer.

Finnøymotoren
Da Nils N. Finnøy bygde sin første fiskebåtmotor i 1902 for Andreas H. og Andreas Eivindsen Finnøy, ble dette den første norskbygde motoren for fiskeflåten. Ved Finnøy motor produseres det i dag  gear og propeller.

Finnøy Havstuer
I lokalene til det gamle handelsstedet og fiskemottaket på Finnøy, er møte og konferansehotell, pub og sommerbutikk. Badelandet Håp i havet. Akevittbutikken er Norges største akevitt samling. Både Finnøy havstuer og Ona Havstuer er medlem i Classic Norway Hotels.

Harøya
er den største og mest folkerike øya av Nordøyane, og industristedet Steinshamn var administrasjonssenter i tidligere Sandøy kommune, som fra 1.1.2020 inngår i Ålesund kommune. Denne kommunesammenslåinga har gitt mye rabalder, de fleste ute på øyene definerer seg som Romsdalinger med tilhørighet til Molde. Fra gammelt av gikk grensa mellom Sunnmøre og Romsdal over sørdelen på Harøya. Det var også riksgrense mellom Sverige og Norge i årene 1658-1660.

Harøyburet, 156 moh.  er høyeste punkt på øya. Øst for øya er Harøyfjorden, og på sørsida er Fjørtoftfjorden og øya Fjørtofta. Harøya har ferjesamband til Fjørtofta og videre inn til Brattvågen. I nord går en molo ut til Finnøya. Nordøyvegen vil endre samferdselen og knytte øyene til Sunnmøre og Ålesund. 

I P Huse på Harøya internasjonal industribedrift
Fra dampskipsekspedisjon, fiskeforedling og tønnefabrikk til mekanisk industri med internasjonal suksess. I 1927 ble Steinshamn Formjølfabrikk startet. I  30-åra ble Husegrabben en grabb for lossing av sild, med å revolusjonere sildoljenæringa. I 1941 etablerte Einar Røsok Hydraulik Brattvåg, som senere har blitt Ulstein Brattvåg, Rolls-Royce Marine og nå Kongsberg Maritime, da i nært samarbeid med I P Huse.  Siden 1970  har IP Huse levert hydrauliske vinsjer for det internasjonale marked innen offshore.

Sandøya
Høg himmel og vid horisont, hav på alle kanter, vakre sandstrender, et levende kulturlandskap med gardsbruk, beitende kyr, hester og sauer, handelslag og 35 fastboende langs den 1,6 km lange vegen.
Sandøy kirke er fra 1812 med en vakker innvendig utsmykning. Fiske og sjømannsliv har vært kjennetegnet for øya. God havn. Fergesamband til Finnøya, Ona og Småge.

Øysamfunnet blei hardt ramma av et tragisk forlis seinhøsten i1888 da seks menn kom vekk i et forsøk på å redde mannskapet på barken “Sigrid” som var i havsnød.
Tre mann fra Sandøy var de første som monterte og dreiv fiske med petroleumsmotor her i landet.

Morotur til Sandøya

Runde
Runde ligger i et øyrike med en rekke viktige fuglelokaliteter og med et stort naturmangfold og artsspekter av hekkende og besøkende fuglearter.

Runde er med over 50.000 hekkende par sjøfugl Sør-Norges eneste virkelige fuglefjell, har vært ett av Fastlands-Norges største og er det mest artsrike for sjøfugl. Øya er på ca. 6,4 km2, og store deler av øya er fredet som naturvernområder, dels fuglefjell og hekkeområder for sjøfugler, dels som myrreservat. I 1957 ble fuglefjellet på Runde freda etter initiativ fra folket på Runde for at «våre etterkomarar skal få oppleve eit fuglefjell som har utvikla seg utan negativ påverknad frå folk».

Øya har havklipper og dramatisk landskap mot vest, strandflater og gruntvannsområder mot sørøst, og store deler av øya danner et platå med terrengdekkende myr.

Som fugleøy er Runde velkjent både nasjonalt og internasjonalt. Øya ligger gunstig til for trekkende og tilfeldig besøkende fugler, og totalt antall observerte arter er på mer enn 250 og med et stort mangfold.

Øya var kjent og beskrevet som fuglefjell fra de tidligste skrevne kilder (1500-tallet og 1700-tallet). Fra 1950-tallet har øya vært mål for stadig mer omfattende og systematiske studier av sjøfuglene, en periode som Norges viktigste lokalitet for storstilt ringmerking av fuglefjellsarter, og fra 1970-tallet som en av nøkkellokalitetene for overvåkning av norske sjøfugl. Fuglefjellet ble en av nøkkellokalitetene i Nasjonalt sjøfuglovervåkningsprogram, etablert 1979, i dag videreført som overvåkningsprogram i regi av NINA. Fra 2007 ble Runde eget delprosjekt i SEAPOP, også et NINA-prosjekt. Delprosjektene på Runde er drevet av NOF avdeling Møre og Romsdal.

Foto: Einar Hugnes


Lenker

NVE konsesjonssak
https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=27&type=A-1,A-6

Runde beskrivelser

Bilde og videodokumentarer

Nettsider

Sjøfugl

Brev

Tidslinje
2019 – 2020

2020

5.5.2020 Mange aktører har klaget på vedtaket om forlenget frist

Fiskebåt (Fiskebåtredernes forbund), Norges Fiskarlag Møre og Romsdal Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Motvind Nordvest, Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet Møre og Romsdal, Stopp Rasering av Kysten, Miljøvernforbundet, Motvind Nordvest, Motvind Norge og flere. De site har krevd at konsesjonen inndras.

27.3.2020 NVE ga Havsul I forlenget frist til 31.12.2025 for idriftsettelse. Konsesjonen er ikke gitt forlenget varighet.

NB. Havsul I hadde søkt utsettelse til 1.1.2025, NVE ga frist til 31.12.2025, noe man anser som en incurie.

2019

4.9.2019 Mange aktører sendte uttalelser og innspill  

Fiskebåt (Fiskebåtredernes forbund), Norges Fiskarlag Møre og Romsdal Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Motvind Nordvest, Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet Møre og Romsdal, Stopp Rasering av Kysten, Miljøvernforbundet, Ålesund og Sunnmøre Turistforening, Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Møre og Romsdal ber om at konsesjon inndras, eller ny  konsesjonsbehandling. Herøy kommune var kritisk.  

2019 NVE sendte søknad på høring, høringsfrist 4.9.2019.

25.6.2019 Havsul I AS søkte NVE om forlenget frist til 1.1.2025 for idriftsettelse av Havsul I.

2010 – 2018

2018

Jan 2018 Enbridge overtok selskapet «Athomstart Invest 230 AS», etablert  2017). Selskapet endret navn til EI Norway Invest AS. Harald Dirdal er styreleder og daglig leder.

2016

Des 2016 Vestavind AS inngikk opsjonsavtale  (ref søknad forlenget frist, 2019) for salg av Havsul I til kanadiske Enbridge ved deres norske datterselskap EI Norway Holdings AS. (Det ble inngått en opsjonsavtale i 2016 – med et selskap som ble etablert 2017, som så ble overtatt og endret navn i 2018)

2012

12.3.2012 NVE ga Havsul I forlenget frist for idriftsettelse, til 01.01.2020. Uten høring. Samtidig ble konsesjon gitt varighet 25 år fra idriftsettelse, dog ikke utover 2045.

27.8 2012 Resultater fra marin prøveinnsamling presentert i rapporten «Marin prøveinnsamling for studier av miljøpåvirkning av HAVSUL 1» der det påpekes  at  undersøkelsene og rapporten har begrenset verdi pga. tidspress,  feil periode , dårlig vær og begrensede ressurser.
Konsesjonshaver har fra konsesjon ble stadfesta i 2009 ikke foretatt noen undersøkelser på vandrende/gytende fiskebestander i gyteperioden som er januar-mai.

2011

Aug 2011 Marin prøveinnsamling fortsatte, kun I august måned.

2010

Sept 2010 Marin prøveinnsamling i konsesjonsområdet. På oppdrag for Vestavind offshore AS

2004 – 2009

2009
4.11.2009 Havsul I nytt styre og ny daglig leder, registrert Brønnøysund. Dirdal fortsatt i styret.

10.9.2009 OED ved statsråd Terje Riis Johansen, SP, stadfesta konsesjonen.  Tok ikke hensyn til at området er stengt for oljeleting av hensyn til fiskeressursene, heller ikke til Havforskningsinstituttets rapport. 14.september var det stortingsvalg.

13.08.2009 Vestavind offshore AS overtok Havsul I. Eiere: BKK, Haugaland Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sunnfjord Energi, Sunnhordland kraftlag og Tafjord kraft

11.8.2009  Havforskningsinstituttet rapport 9 2008, «Marinøkologiske ringvirkninger av vindmølleparker til havs»  Opprinnelig rapport var datert 15.12.2008. Med advarsler mot at vindturbiner kan utgjøre en trussel mot viktige gyteområder for sild, torsk, hyse og sei

24.6.2009 Havgul AS solgt til Vestavind AS

19.06.2009 Repr. Rolf Jarle Brøske, (H), stilte skriftlig spørsmål fra Stortinget.

«I følge Havforskningsinstituttet vil etablering av offshore vindturbiner vil kunne få negative konsekvenser for gyteområdene langs kysten i Midt-Norge.

Vil statsråden sørge for å hente inn faglige vurderinger fra Norges fremste kompe- tanse innenfor norske fiskeressurser og marinøkologiske forhold langs norskekysten, før beslutning om etablering av vindturbiner fattes?»

Statsråd Riis Johansen OED svarte Stortinget 26.6.2009.

3.6.2009 Repr. Elisabeth Røbekk Nørve, (H), stilte skriftlig spørsmål fra Stortinget.

«Regjeringen har besluttet å stenge områdene utenfor Mørekysten for oljeleting, for å ivareta fiskeressursene i området. Mener statsråden og Regjeringen at utbygging av kystnære vindturbiner i samme gyteområdet allikevel er miljømessig forsvarlig, og ser statsråden bort ifra advarslene fra Havforskningsinstituttet og Ornitolog Folkestad?»

Spørsmålet refererte bl.a. til Havforskningsinstituttets rapport (ovenfor) og Norsk

Ornitologisk Forening. Statsråd Riis Johansen, OED svarte Stortinget 12.6.2009.

2008

15.07.2008 3 ukers klagefrist. Konsesjon påklagd. Oversendt til OED etter forberedelse i NVE.

24.6.2008 NVE ga konsesjon  med varighet 25 år fra idriftsettelse, dog ikke utover 2038. Samt ekspropriasjonstillatelse  for overføringskabler og nettilknytning

2006

20.6.2006 Næringslivets Kystaksjon etableres. Støttes av tunge næringslivsaktører og organisa- sjoner.
13.6.2009 Stortingets spørretime til statsråden I OED om vektlegging av  Havforskings- instituttets konklusjoner

16.2.2006 Havgul AS sendte NVE søknad om konsesjon for Havsul I. Øvrige var avslått.  Med søknad om nettilnytning
1.12.2005 Stopp Rasering av Kysten etableres i Ålesund av 7 lokale grupper som «overfalles» av aktører som vil bygge ut i lokalmiljøet.

2005

7.2.2005 Havsul I AS registrert i Brønnøysund-registrene

2004

17.12.2004 Havgul AS sendte en samlet melding på 4 vindkraftverk; Havsul I, II, III og IV.  Tillegg sendt 18.1.2005  
2004  Lykkejegere i Havgul AS med Harald Dirdal som forgrunnsfigur inntar Mørekysten, men møter betydelig folkelig motstand.fra næringsliv, organisasjoner og private.

1957

Fuglefjellet på Runde freda etter initiativ frå folket på Runde for at «våre etterkomarar skal få oppleve eit fuglefjell som har utvikla seg utan negativ påverknad frå folk».

Fakta

Tekniske fakta

Total installert effekt: 350 MW
Antall vindturbiner: 78 bunnfaste
Navhøyde: 95 meter
Rotordiameter: 120 meter

Et offshore vindkraftverk
Total installert effekt: 350 MW med følgende spesifikasjoner:
• 44 – 117 vindturbiner med installert effekt 3-8 MW pr. turbin – totalt 350 MW
• En transformator pr. turbin med nominell ytelse inntil 3,3-8,8 MVA og omsetning 1/33 kV

To offshore transformatorstasjoner hver med følgende spesifikasjoner:
• En transformator med ytelse 180 MVA og omsetning 132/33 kV 
• En stasjonstransformator
• Et gassisolert 132 kV koblingsanlegg
• Nødvendig høyspennings kabel – og apparatanlegg

63 km sjøkabel internt i anlegget med nominell spenning 33 kV med lengder og tverrsnitt:
• 26 km 3 x 95 mm2 Cu
• 6 km 3 x 150 mm2 Cu
• 13 km 3 x 240 mm2 Cu
• 11 km 3 x 400mm2 Cu
• 7 km 3 x 630 mm2 Cu

52 km PEX-isolert sjøkabel fra de to transformatorstasjonene til Småge i Aukra kommune med nominell spenning 132 kV og tverrsnitt 3 x 800 Cu

8,6 km lang kraftoverføring fra Småge til Nyhamna i Aukra kommune, med nominell spenning 132 kV. (8,2 km luftledning med tverrsnitt 2x3x685- A159 og 0,4 km jordkabel med tverrsnitt 2x3x1000 mm2 Al.) 

Se anleggskonsesjon
I våre beregninger av arealkonsekvenser er lagt til grunn turbinplassering i NVEs kart om Havsul I


Illustrasjoner

        Illustrasjoner: Bård S. Solem, MOTVIND Norge

Runde the seabird island

 

NRK TV Ut i naturen – Havets sølv


Media

2020

2019

2012

Kronikker/leserinnlegg

2020

2019

 

Foto: Finn Refsnes, Einar Hugnes, Kristoffer Nerø Ytterland, Karl Otto Kristiansen, Agnar Harnes