De villmarkspregede naturskogene huser en rekke sårbare arter. Her finner vi bl.a fremdeles tiurleiker av en viss størrelse. Foto: Torgeir W. Skancke

---

Tekst: Torgeir W. Skancke, Larvik, og Jan Erik Tangen, Porsgrunn

---

Denne teksten ble opprinnelig publisert som kronikk i avisa Varden, etter lanseringen av flere mulige vindkraftanlegg i Grenland. Artikkelforfatterne skriver som privatpersoner.

Det hevdes jevnlig at virkemidlene i «det grønne skiftet» må være store mengder fornybar energi. Men vindkraftanlegg gir samtidig irreversible, ødeleggende naturinngrep med stor arealbruk. Begrepet «grønt skifte» kan lett bli kamuflasje for økonomisk motiverte interesser begrunnet som klimatiltak.

Det er dessverre fremdeles mange som ikke har fått med seg at vi både har en naturkrise og en klimakrise. Og mange vet lite om hva naturkrisen innebærer: Verdens bestander av pattedyr, fugler, reptiler og fisk er redusert med nær 70 prosent de siste 50 årene. I Tyskland har mengden insekter i 300 enger og skoger gått tilbake med ufattelige 78 prosent på 10 år. Insektbestandene går tilbake med stor fart over hele kloden.

Begrepet «grønt skifte» kan lett bli kamuflasje for økonomisk motiverte interesser begrunnet som klimatiltak.

Et enormt karbonlager

Her i Norge regnes hele 2752 i dag som truede – en økning på 400 arter bare siden 2015. Naturkrisen handler ikke bare om de truede artene, men også de helt vanlige: Eksempelvis har mengden fugler i det norske kulturlandskapet gått tilbake med hele 40 prosent på bare 20 år. Rundt halvparten av de truede artene lever i skogen. Mange av dem er avhengige av det vi kaller gammel naturskog. Her lever blant annet den tidligere så vanlige granmeisa – en art som har gått tilbake med nesten 40 prosent å bare 10 år. En stor mengde andre arter lever i et finstemt samspill, og er avhengige av et naturlig økosystem. Gammel naturskog fungerer også som et enormt karbonlager – langt sunnere og mer effektivt enn mulige teknologiske løsninger.

Naturkrisen handler ikke bare om de truede artene, men også de helt vanlige […]

Ikke like synlig

Hva er årsakene til naturkrisen? Noen vil kanskje tenke på klimaendringer og forurensning. Nei, den desidert viktigste årsaken er fysisk ødeleggelse av natur. Hele 89 prosent av de truede artene i Norge, er truet fordi leveområdene deres forsvinner. Til sammenlikning truer klimaendringene (foreløpig) 8 prosent av de truede artene, mens forurensning truer 14 prosent av dem.

Naturkrisen er kanskje ikke like synlig som andre miljøkriser, fordi det norske landskapet fremdeles har mye grønt. Man må faktisk ha kunnskap om biologi og økologi for å forstå hva som skjer. Norske politikere snakker svært mye om det grønne skiftet. Ifølge regjeringens hjemmesider handler dette om «hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.» Regjeringens resept for klimakrisen er satsing på industri og ny teknologi. Naturkrisen og dens årsaker nevnes knapt.

Klima og naturbevaring samtidig

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har påpekt at den enkleste klimaløsningen er å la mer natur stå urørt. Ved ikke å sette i gang nye utbygginger i naturen utnytter vi naturens evne til karbonlagring, og vi slik kan vi motvirke både klima- og naturkrisen. Alle bør forstå at vi ikke kan fortsette ødeleggelsene. Klima og bevaring av natur henger sammen. Tilstrekkelig mengde natur, der naturens egne økologiske prinsipper får fungere, er klodens eneste virkelige forsikringsselskap. Likevel fortsetter utbyggingstakten som før, både i fjellet, skogen og i kystområdene.

Tilstrekkelig mengde natur, der naturens egne økologiske prinsipper får fungere, er klodens eneste virkelige forsikringsselskap.

Gammel naturskog

Utbyggere og vindkraftkapital ivrer nå etter å etablere vindturbinparker i Sørøst-Norge. Det er særlig ås-landskapet som lokker. Samtidig er det i dette landskapet at vi finner restene av den gamle, naturlige villmarkspregede skogen med dens truede innbyggere, som vi har fortalt om. Det er her vi finner de siste tiur- og orreleikene av noe størrelse, i fellesskap med granmeisa, tretåspetten, kongeørna og skjegglaven. Dette må bevares. Ikke bare for at vi tobeinte skal nyte dem, men fordi de er sentrale ledd i det økologiske nettverket vår eksistens er basert på.

Bygging av vindturbinparker i hei- og åslandskapet gir enorme naturødeleggelser. Når vindturbinblader på nærmere hundre meters lengde skal transporteres innover i åsene, vil anleggsveiene rasere det kuperte landskapet med skjæringer og fyllinger til evig tid. I land som Danmark derimot, vil sår etter anleggsarbeidene lettere kunne leges med aktivt landbruk helt inn mot selve turbinene.

Bygging av vindturbinparker i hei- og åslandskapet gir enorme naturødeleggelser.

Mangelfulle konsekvensutredninger

Når et område konsekvensutredes for utbygging, taper naturen nesten alltid. Artsmangfoldet blir ofte for dårlig kartlagt, og utbygginger forholder seg kun til eget inngrep – ikke til den samlede effekten av inngrep innenfor en region eller landskapstype. Dermed fortsetter naturen å bli «spist» bit for bit, tiår etter tiår. Naturkrisen skyldes summen av alle inngrepene som gjøres.

Når tusener av innbyggere søker til Luksefjell, Vindfjelltraktene, Mykleskogene og Skrim, skyldes det områdenes natur- og rekreasjonsverdier. Dette er folkehelse og livskvalitet. Vi redder ikke klimaet ved å ødelegge mer natur, slik som med vindkraftanlegg. Naturens egne geniale løsninger er det som har balansert klimaet gjennom jordhistorien. La oss lære: Hvor mange angrende norske kommuner har ikke stått fram i ettertid og beklaget at de sitter igjen med Svarte-Per etter etablering av vindturbinparker?

Når et område konsekvensutredes for utbygging, taper naturen nesten alltid.