Foto: Jan-Egil Eilertsen

Av styreleder Eivind Salen

Det er nå ganske nøyaktig ett år siden jeg begynte å skrive disse ukerapporten. Jeg har skrevet dem hver uke, uansett vær og Motvind, og jeg har postet dem først på FB-gruppen til Motvind Norge, siden på nettsidene og videre til Facebook derfra. Det er historie vi har skrevet.

Det er også ganske nøyaktig ett år siden vi begynte å ta inn medlemmer. Det var rundt 16. Oktober, 2019. Nå er vi blitt 18692, og vi har vokst oss så relevante at en politiker med ambisjoner er nødt å ta hensyn til oss. Alt har skjedd fra ingenting. Det er en prestasjon.

Denne uken er en av de travleste vi har hatt. Men sånn har alle uker vært for oss. Vi hadde styremøte fire av ukens fem arbeidsdager, og i tillegg var det møter i utvalg og mellom mennesker som jobber sammen mot felles mål. Det kalles demokrati, og det kalles fellesskap.

Innkallingen til landsmøtet var krevende å få ut. Historien skulle være kjent for alle våre medlemmer, som også har fått tilsendt mail med en 16 siders betenkning fra vår egen advokat. Det savner sidestykke, en advokat som går mot organisasjonens eget valgte styre, på oppdrag for en innleid konsulent.

Plutselig var vi ikke bare blant venner, og vi måtte selv konsultere med jurister og advokat for å sørge for at alt i innkallingen ble riktig. Det er gjort. Så måtte vi diskutere oss frem til at et stort styre ble enige. Og så måtte vi gjøre den praktiske jobben, med å skrive, organisere og kvalitetssikre. Alt tar tid.

Samtidig så jobber vi mot vindkraften. Der er vi dedikerte, så vi holder ut alt. Onsdag var det høring i Stortingets energi og miljøkomité, det gjaldt Stortingsmeldingen Regjeringen med Olje- og energidepartementet (OED) har lagt frem. Vi fikk våre tre minutter, og vi skrev både et ensiders referat og en omfattende utredning for vårt syn, og leverte i tide. Lest og kvalitetssikret av et samlet og stort styre.

Vi representerer hele landet. Det var hensikten med det store styret vi har. Hver del av landet skulle ha sin representant i styret. Det hjelper oss nå, hvor både styrets legitimitet og kompetanse er under angrepet. Det er veldig mange der ute som kjenner oss, og har kjent oss fra lenge før Motvind oppsto. Vi gjør feil, som alle mennesker gjør, men vi er ekte og dedikerte, og vi vil godt.

Denne uken veltet vi over på offensiven igjen. Det er fordi vi er fundert på en naturkraft, på overlevelsesinstinktet, vi ser jo alle sammen hva som skjer på Haramsøya, Stadtlandet, Tysvær, Buheii, Frøya, Vardafjell, Øyfjellet, Nord-Odal, og alle de andre stedene vindkraften herjer. En mann med Pacemaker på Haramsøya har fått drikkevannet sitt ødelagt, og får levert dunker med vann på døra, og frykter at redningshelikopteret må komme og hente ham, på grunn av stresset.

Og OED går gjennom saken en gang til, med de samme saksbehandlerne, og finner – enda en gang – at alt er greit. Folk finner seg bare ikke i det. Vi identifiserer oss med menneskene som lider, det er jo oss, det kunne vært oss, og det er oss. Over hele landet går det opp for folk at NVE – Norges Vassdrag og Energidirektorat -, med seksjonssjef for vindkraft som også er ridder av Vindkrigarkorset med sverd og diamant, vedtar konsesjoner til vindkraft hvor som helst. Og så har ikke lenger folk og dyr og land og natur noen rettigheter. Energiloven trumfer alt, i en skakkjørt forvaltning, der det er pengemakten og big business som rår.

Vi som er folket har ikke lenger en plass ved forhandlingsbordet, vi henvises til domstolen, men har ikke mulighet til å stoppe disse overgrepene med rettens hjelp. Våre reelle rettigheter til å klage på ødelagt drikkevann, ødelagte friluftsområder, ødelagt natur, rasfare, støy over grenseverdiene osv. –  de reelle klagemulighetene som er vår rettssikkerhet, reduseres jo lenger ut i verdikjeden prosjektet kommer. Det er tilnærmet umulig å omgjøre et vedtak på et prosjekt som har fått verdivurderingen 3,5 milliard gjennom pantsetting, og særlig når staten har ansvarliggjort seg med å sette en uansvarlig ridder av vindkrigarkorset som saksbehandler. Vi krever likevel at det blir omgjort.  

Forbannet har vi i denne kritiske perioden, i det Stortinget åpner og Stortingsmelding og Representantforslag skal behandles, mistet kontrollen over vår egen FB-gruppe. Vi ble alle sammen kastet ut, og jeg som styreleder har ikke hatt tilgang på den siden september. Den brukes til å angripe oss, og meg, og andre i organisasjonen, og tvinger oss til å bruke ressurser på dette. Det er svært skadelig, og er med på å gjøre at det er vanskeligere å rekruttere medlemmer og å samle inn penger til helt nødvendig spleis.

Det står om Øyfjellet. Det er reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke. Folk må tenke om de vil ha natur og reindrift der, eller om de vil ha Norges største vindkraftanlegg. Det er Vesterfjella, med utsikt mot de 7 søstre og Helgelandskysten. Det er Mosjøen, byen i Europa med kortest vei til inngrepsfri natur. Det er 55 km2 konsekvensutredet i løpet av en dag konsulenten tok helikopter opp på morgenen, helikopter ned på ettermiddagen. Det er urett satt i system.

Vi er Motvind. Vi er en folkebevegelse av dedikerte mennesker. Vi overlever alt. Og vi skal vinne. Bli med, rekrutter medlemmer, støtt spleiser, og så blir vi så store og sterke at det lykkes. Velkommen – og takk.