Av styreleder Eivind Salen

Skiltet er på norsk og samisk. Baajh vaeride Årrodh!! står det. La fjella leve!! betyr det.

Samme melding kan skrives ned og ropes ut over hele landet. Det er bare å skifte ut Øyfjellet med et av de andre 94 anleggene som har fått konsesjon, et av de 147 anleggene som er i prosjektfasen og er kjent. Hvert av dem er fjell og skog og hei der planter og dyr, fugler og insekter, lever, og hvor mennesker har sin historie, sine liv og sin identitet.

Det er ganske sterkt. Bevar Nordbøknuten (Lillesand). Bevar Haramsøya. Bevar Stadtlandet. Bevar Gudbrandsfjellet og Litlafjellet og Årvikfjellet (Tysvær). Bevar – vær så snill – Finnskogen (Kjølberget). Bevar Songkjølen og Engerfjellet (Nord-Odal). Bevar Raggovidda. Bevar Bremangerlandet.

Bevar Frøya, Vardafjell, Bjerkreim, Tellenes (Sokndal), Guleslettene, Tonstad, Fosen, Kvaløya,.. Disse er allerede utbygd.

Hver av dem inneholder tragedier som kan få det til å vri seg i hjertet til alle som kan føle. Den løser Regjeringen og deres kyniske kommunikasjonsrådgivere med å diskvalifisere følelser som en menneskelig egenskap. «Det er mange følelser knyttet til vindkraft», sier de, nedlatende.

I samme logikk som når man ser et overgrep, så skal man ikke gjøre noe med overgrepet, men gjøre noe med egne følelser som reagerer på det.

Blir ikke et godt samfunn av sånn.

Bildet er fra Øyfjellet. Der mobiliserte vi 40 stykker i brennende entusiasme. Lege Steven Crozier reiste fra Frøya og opp, han er mann for historiebøkene, straffet for å følge legeplikten og samvittigheten. Han stilte seg i veien for anleggsmaskinene på Frøya, påkalte seg nødrett, hindret maskinene noen timer, og fikk budskapet veldig, veldig godt ut: Vindturbiner er helseskadelig. Støy er helseskadelig. Infralyd er helseskadelig.

I Norge er ikke infralyd noe tema, infralyd fra vindturbiner blir ikke engang målt eller vurdert. Skalaen er dBA, hvor infralyd ikke er med. Det er energimyndighetenes omvendte praksis av føre-var prinsippet, det som sier at alt som ikke er sikkert, ikke er farlig.

Det er ulovlig. Umoralsk. Atskillig mer ulovlig, og uten sammenligning mer umoralsk, enn å stille seg i veien for anleggsmaskinene som skal frakte og montere turbinene som skal ødelegge helsen til en andel av befolkningen på Frøya.

Nå stod han i Vefsn kommune, med kommunesenteret Mosjøen, og mektige Øyfjellet og Vestfjellene der vindkraftanlegget skal stå. Midt i kalvingslandet til reinbeitedistriktet Jillen Njaarke, som er et sørsamisk reinbeitedistrikt, et av få som er igjen. Det er deres land, inntil den norske stat tok det, i et tyveri som utmerket kan sammenlignes med ranet av landet til urfolket i Amerika og kontinentet Afrika. Den norske stat har ingen steder å gjemme seg her, og kommunikasjonsstrategien å reagere med kynisme, den er feil.

Folk reiste fra Trøndelag i Sør til Rana i nord. For å markere uretten som skjer, i det anleggsmaskinene fraktet turbindelene opp til kalvingslandet til reinbeitefamiliene, temmelig godt timet til flytteperioden og kalvingsperioden. 

Dette var kun ett anlegg. I tillegg kjemper vi febrilsk for Nord-Odal og Lillesand, for Kjølberget, for Birkenes (Oddeheia og Bjelkeberget) og alle de andre. Nord-Odal, Lillesand og Birkenes kan trekkes frem, for det er her det er gått dokument fra og til Motvind Norge, i stor skala. Motparten har et helt kobbel av saksbehandlere og advokater og jurister både offentlig og privat, som jobber godt betalt og med få andre arbeidsoppgaver. Vi har Eivind Mauland, som i tillegg til å være alene om å skrive brevene, sitter i styret i Motvind Norge, og forbereder landsmøte og håndterer alle de andre sakene vi har, i tillegg til å være i full jobb.

Får ikke hjelpe. Det er ubegrenset med energi i å jobbe for en god sak. Følelsene er en menneskelig egenskap som kommer godt med. De blir sterkere når uretten er større, og vi får krefter og energi ingen aner hvor kommer fra. Motparten kan ikke godt skru av sine egne følelser, de må jo se og føle hvilken urett de er med på, hvor vondt de gjør andre mennesker og hva skade på landet vårt de er ansvarlige for.

Det er Regjeringen Høyre, Venstre og KRF som kan redde Øyfjellet ved ikke å gi utbygger utsatt frist for ferdigstillelse, slik et enstemmig Storting har bedt om. Det er Statsforvaltere i Agder og i Innlandet som bare kan medgi at vi har rett, lovbruddene er begått, og det er nok ikke lokalsamfunnet og det norske fellesskapet og naturen som skal ta kostnaden ved det. Det er utbygger, som har gamblet med andres liv og helse, og med planetens bærekraft, for egen fortjenestes skyld.

La oss bevare hele landet. La oss være Motvind.