Nye Havøygavlen Vindkraftverk måtte nylig stenge ned produksjonen da trafostasjonen tok fyr. Inne i bygningen var det lagret flere tusen liter olje og hundrevis av liter med drivstoff. Giftig røyk veltet ut og innbyggere fikk beskjed om å holde vinduer og ventiler lukket. 

Tekst, foto og grafisk design: Bård S. Solem, Motvind Norge

97.000 kvadratmeter med natur ble ofret for å gi plass til Nye Havøygavlen Vindkraftverk i Havøysund, som ligger i Måsøy kommune i Vest-Finnmark. Anlegget ble åpnet i 2021, av Arctic Wind AS. 31. januar 2024 begynte det å brenne i trafostasjonen i vindkraftanlegget. Ettersom bygningen ble benyttet til lagring av 10.000 liter med olje og flere hundre liter drivstoff, måtte brannvesenet følge med på avstand. Foreløpig er det ikke kjent om oljen tok fyr.

De 15 turbinene som ble reist i det opprinnelige anlegget, i 2002, var 120 meter høye og ble modne for utskifting etter kun 18 års drift. De nye turbinene er 150 meter høye og har et betydelig større sveipeareal. De ble plassert andre steder enn de gamle, for å utnytte vindressursene bedre og dominerer nå omgivelsene i langt større grad enn de gamle turbinene gjorde. Reetableringen av vindkraftanlegget har krevd store naturinngrep, i form av nye veier og oppstillingsplasser. Hele 97.000 kvadratmeter natur er rasert for å gi plass til det nye anlegget. De gamle veiene, oppstillingsplassene og betongfundamentene fra det opprinnelige anlegget, som til sammen utgjør 63.000 kvadratmeter inngrep, skal etter planen «tilbakeføres» til naturlig terreng, i den grad det er mulig.

I søknaden fra 2002 ble det estimert en årsproduksjon ved anlegget på 119 GWh. I gjennomsnitt har anlegget produsert kun 82 GWh. I søknaden fra 2018 om reetablering av anlegget, ble det oppgitt en produksjon på 120 GWh. Dette ble redusert til 110 GWh i 2021. Den installerte effekten økes fra 40,5 MW til 41,4 MW – en økning på kun 1,0 MW. Hvor store inngrep skal man akseptere for å øke produksjonen med 28 GWh? Når er «fordelene større enn ulempene»?

Finnmark Kraft hevdet i sin søknad om reetablering av anlegget, at «hovedstrategien i planlegging av infrastruktur har vært størst mulig gjenbruk av det eksisterende i vindparken». Imidlertid ble det etablert hele 1,9 kilometer med nye internveier for relokalisering av turbinene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konstaterer allikevel i sin konsesjonsbehandling «at det meste av infrastruktur allerede er etablert i vindkraftverket i medhold av tidligere anleggskonsesjon». Det må være lov å spørre seg om dette er et spill for galleriet når vi ser de store inngrepene, og hvor lite som i realiteten blir brukt på nytt.

Utbyggeren har forsøkt å «tilbakeføre» 1,5 km av eksisterende veier og 15 turbinoppstillingsplasser med betongfundamenter. Sporene fra anleggsarbeidene i 2002 er imidlertid fortsatt godt synlige på flyfoto og i terrenget 18 år etter etableringen av vindkraftverket. Det er kun toppen av betongfundamentene som blir fjernet. De sprenges ned i underliggende fjell i ei grop og tildekkes med stedlige masser og vegetasjon. Det medfører nye inngrep i terrenget. Ute av syne ute av sinn.

Det er kun toppen av betongfundamentene som blir fjernet. De sprenges ned i underliggende fjell i ei grop og tildekkes med stedlige masser og vegetasjon.

De gamle turbinene ble revet og kjørt vekk. 4.565 tonn stål og metall, 470 tonn betong, 12 tonn olje, 1,5 tonn kjølevæske, 45 tonn EE-avfall og 36 tonn blandet avfall. 414 tonn glassfiber skulle etter riveplanen knuses og kjøres til Boden i Sverige for «energigjenvinning» og brenning i et avfallsanlegg. I stedet ble de kjørt til deponi i Norge. Reetableringen av Havøygavlen er et skrekkens eksempel på hvordan vindkraftverkene «fornyes» og «reetableres»

Vi må forvente at anleggene som bygges i dag vil medføre tilsvarende inngrep den dagen de søker om «fornyelse» og «reetablering». Tenk bare på Smøla som skal reetableres med større turbiner og solkraftverk i myrlandskapet! Eksisterende anlegg fikk konsesjon for atten år og produserte kun 1,47 TWh. Det er 1 prosent av Norges årlige energiforbruk. Er dette tatt i betraktning når «fordeler oppveier ulempene»?

Gir Nye Havøygavlen en reell klimagevinst eller er naturinngrepene så omfattende at vinninga går opp i spinninga? Inngrepene ved Nye Havøygavlen er om mulig like store som utbyggingen på Haramsøya, men gikk under radaren og unngikk offentlighetens lys. Er det fordi anlegget ligger så langt nord at vi gir blaffen? Må vi forvente nye inngrep om 20 år når de nye turbinene er utslitt?