Den utrolige likegyldigheten
Hva kan den skyldes, denne utrolige likegyldigheten til forurensning fra […]
Forfatter:
Kari Merete Andersen
Kategorier:
Publisert:
15. februar 2024
Del:
Hva kan den skyldes, denne utrolige likegyldigheten til forurensning fra «det grønne skiftet»?
Tekst: Kari Merete Andersen, leder i Motvind Trøndelag
I vindkraftanleggene har turbinvinger falt ned og spredt mengder av finknust glassfiber. Som på Frøya i 2022 . Man har til og med velta ned hele turbintårn med vilje, og spredt knust materiell over store områder på Hundhammerfjellet i Vikna. Her faller den 450 tonn tunge vindturbinen. Både vinger og motor har falt fra høye turbiner og i bakken i Øyfjellet vindkraftanlegg. Det har brent i trafostasjoner med giftig røyk i mange timer nylig på Havøygavlen vindkraftanlegg.
Havøygavlen er også et av anleggene der man har tatt ned gamle og satt opp nye turbiner. En oppsummering har vist at når de ble revet ble det 4.565 tonn stål og metall, 470 tonn betong, 12 tonn olje, 1,5 tonn kjølevæske, 45 tonn EE-avfall og 36 tonn blandet avfall. 414 tonn glassfiber skulle knuses og kjøres til Boden i Sverige for «energigjenvinning» og brenning i avfallsanlegg, men ble kjørt til deponi i Norge. Deponi av turbinvinger ligger visstnok i Trøndelag både hos Franzefoss i Trondheim og i Stjørdalen i Verdal. Deponi er da virkelig også forurensning.
Det har vært kjølevæskeutslipp og oljeutslipp fra vindturbiner i Sørmarkfjellet, og det har vært minst to alvorlige oljeutslipp fra vindturbiner i Roan vindkraftanlegg. Både Roan og Sørmarkfjellet er reindriftsområder for Fosen nord siida. Er det greit med oljeforurensning i reinbeiteområder? Etter fjellsprengninger og fyllinger i vindkraftanlegg blir det partikkelforurensing og kjemiske forurensninger i bekker og elver. Det er slett ikke greit at fisk, småkryp og planteliv i vassdrag blir forurenset etter sprenging og fylling. Turbinvingene er hardt belasta av været, og det skalles av glassfiber og mikroplast. Det ser vi på bilder, og vi ser klatrere i verneutstyr som henger høyt og reparerer skada vinger. Men hvor mye det er som faller av blir aldri undersøkt på en ordentlig måte. Man kunne vel bare veie vingene før oppsett og etter at de er tatt ned. Det virker som at vindkraftmyndighetene syns det er best å ikke få disse tallene. Kanskje de er for ubehagelige?
Hvorfor er folk flest, avisene og myndighetene så likegyldige til de store akutte forurensningene som stadig skjer i vindkraftverkene?
Folk er opptatt av å plukke plast i fjæra. Vi vil ikke ha asfaltstøv fra piggdekk om vinteren. Vi sorterer søppel for gjenvinning. Kommunene kan ikke kjøre brøytesnøen på sjøen lenger fordi vi vet at den er forurensa. Alt dette er viktig og bra. Men hvorfor er folk flest, avisene og myndighetene så likegyldige til de store akutte forurensningene som stadig skjer i vindkraftverkene? Er det litt sånn «ute av øye, ute av sinn»? Eller er det NIMBY, not in my backyard, det er ikke hos meg? Eller – er det sånn at vi snur oss bort, og ser ned, vi vil ikke at det skal være forurensning fra vindkraftanleggene, så vi vil rett og slett ikke se det? For noe småtteri er det altså ikke! (Bare for å ha nevnt det, i parentes: Akkurat nå har vi 65 vindkraftanlegg på land i Norge. Tenk på når alle disse skal byttes ut til nyere, sånn som Hundhammarfjellet og Havøygavlen. Bare tenk på det!).
Hvorfor er det en sånn utrolig likegyldighet til forurensningene som skjer i det grønne skiftets navn? Det er jo ikke grønt når man holder på sånn. Det er heller grått og svart – og det er giftig.
Teksten ble først publisert i Midtnorsk debatt.