av styreleder Eivind Salen

Det er sånn at både våren og Motvind brer seg over landet. Det er stemningsskifte, lysere vær, lysere fremtid, den eneste farbare vei: der naturverdier står over pengeverdier.

I helgen var det landsmøte i Rødt. Som det første partiet på Stortinget, vedtok de et prinsipielt standpunkt mot all vindkraft. Til lands, langs kysten og til havs. Det setter press på alle partier som kommer etter. Folk har gjennomskuet løgnen. Det er ikke for å redde planten vi i vår tid raner til oss alt som er av naturverdier, både på landjorda og i havområdene våre, det er for at noen tjener veldig gode penger på det.

Miljøvernministeren (sorry, Rotevatn, jeg likte partiet Venstre bedre da de var opptatt av MiljøVERN, og ikke klimabusiness, så jeg bruker tittelen du skulle hatt, ikke den du har) skryter på Facebook av at han gir 142 millioner kroner til milliardæren Sjøtveit for å bygge batterifabrikk i Rana, gjennom det statlige investeringsfondet Enova. Det er overføringer fra de mange, til de få, fra fellesskapet, til de private.

Forretningsideen å bruke klimakrisa OG naturkrisa til å gjøre noen ytterst få vanvittig rike, enda mye vanvittig rikere, på bekostning av de mange. På bekostning av de veldig, veldig mange. Både i menneskeriket og i dyreriket, og i planteriket, og for alt levende på jorden.

Det er dette som er folkeopprøret. Det er dette som er Motvind. Forsøket på å forklare det på annen måte, vil dale stille ned i skjul. Dette er ikke noe å forklare, og å analysere, dette er noe å være med i.

Lillesand, Nordbømarka. Dette er friområdene for folk som bor der. Like viktig for dem, som Nordmarka er for Oslo. ASKO, matleverandøren ASKO, skal ta det, fordi de av den norske stat får lov. Naboene kjemper med det ytterste de har av krefter, når de skjønner at matleverandøren ASKO faktisk mener alvor, og at den norske stat ikke bare tillater overgrepet, den bruker alle maktmidler de har, for å tvinge det frem.

Nå har faktisk ASKO bedt om statlig arealplan, det kraftigste verktøyet staten rår over, makten til å ta andres eiendom, og gjøre den statlig, statlig regissert tyveri, kun akseptabelt når absolutt alle andre utveier er utprøvd, og det helt opplagt er for alles beste at maktovergrepet skjer. I Lillesand, er det forretningsinteressene til ASKO, som gjelder. De vil gjerne bli «utslippsfrie», som de kaller det, og få alle pengene som følger med det.

Så skal det bli statlig arealplan? Og så lurer folk på hvorfor det blir folkeopprør?

Motvind Norge leverer selvfølgelig en tung protest mot dette vanviddet, som er velsignet av Høyre, Venstre og KRF, regjeringspartiene som sitter med makten mens landområder i Norge blir gitt bort i et tempo aldri tidligere sett. Den sørsamiske reindrifta, KRF sitt ansvar, de har landbruksministeren, KRF gjør seg ikke engang synlige, mens det ene overgrepet etter det andre dundrer ned over våre samiske venner, de som var her først. KRF burde i likhet med Venstre lete seg litt tilbake i røttene sine, se hva egentlig mener med likeverd og nestekjærlighet, og hva Bibelen sier om hvordan Guds skaperverk skal behandles.

Så bør KRF, Høyre og Venstre se seg ut i verden, der skipslast på skipslast nå seiler inn med turbinene som skal ødelegge kalvingslandet til reinbeitefamiliene på Øyfjellet, og ødelegge næringen deres, ødelegge fjellet, ødelegge identiteten, ødelegge alt de har kjært. For at Eolus, Aquiila Capital, Rabobank, Alcoa og Veidekke skal tjene hundrevis av millioner.

Vi kommer aldri til å gi oss. Vi er over hele landet. Vi er ekte Motvind. Ekte folkeopprør. Det er engasjement, og forklares dårlig i ord, men forklares veldig godt i stemningen og begeistringen vi føler når vi står sammen i felles sak, om det aller viktigste vi eier og har, naturen og alt den gir oss.

Velkommen i Motvind. Denne uken åpner det seg en reell mulighet til å redde Nord-Odal, med Songkjølen og Engerfjellet, enda hvor langt utbyggingen har kommet. Det er det som er kraften i et folkeopprør. Den overvinner alt. Velkommen på laget – og husk å være glad!