Bildet viser leder for NVEs konsesjonsseksjon, Arne Olsen, som blir kåret til «ridder av vindkrigarkorset» i en tulleutnevnelse på Norwea-konferansen, 27. mars i 2012. Lederne i Norwea, vindindustriens interesseorganisasjon, står bak utnevnelsen.

Motvind Norge (MN) har over tid hevdet at mange konsesjonsvedtak fattet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED), er beheftet med lovbrudd. Forvaltningspraksisen har gitt vindkraftutbyggere en ulovlig snarvei gjennom plan- og bygningsloven, en snarvei som gir tilgang til alt areal uavhengig av kategori i arealplan, gjennom mangel på øvre produksjonstak og en ubegrenset ekspropriasjonsmulighet for kraftproduksjon og eksport av strøm. Behovet i Europa er uendelig og forvaltningspraksis har med dette lagt til rette for uendelig produksjon og arealbruk. Motvind Norge mener forvaltningspraksisen er i strid med Grunnlovens § 112.

Kommunal- og distriksdepartementet (KDD) bekrefter, i et brev stilet til MN, datert 4. mai og omtalt her, at eiendomsutviklingsselskapene for vindkraft har søknadsplikt etter plan- og bygningsloven når arealet vindkraftverket skal stå på endres. Eiendomsendringer skal omsøkes med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.)  § 20-1, bokstav m. Tillatelse gis med hjemmel i § 20-2. NVE og vindkraftbransjens advokater, Statsforvalteren i både Agder og Innlandet og Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) har foreløpig avvist søknadsplikten.

Forvaltningspraksisen har gitt vindkraftutbyggere en ulovlig snarvei gjennom plan- og bygningsloven, en snarvei som har gitt tilgang til ubegrenset ekspropriasjonsmulighet for kraftproduksjon og eksport av strøm.

Flere vindkraftverk lider av den samme mangelfulle saksbehandlingen. Foreløpig har vi sikker kunnskap om at søknadsplikten ikke er overholdt for Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune, Lillesand vindkraftverk i Lillesand kommune, Buheii vindkraftverk i Kvinesdal kommune og Birkenes vindkraftverk i Birkenes kommune. To av disse, Kjølberget og Buheii, er bygget ferdig uten byggetillatelse. Det er i disse vindkraftsakene skapt en snarvei gjennom plan- og bygningsloven som gjør at mange obligatoriske vurderinger ikke er tatt. Dette har gått utover rettsikkerheten til berørte parter, og har satt store arealer over hele landet i fare for å bli utbygget. KDD sier i et intervju med NRK Trøndelag, at manglende søknad før tiltaket bygges kan repareres med ny søknad i ettertid, noe Motvind Norge bestrider.

I et brev stilet til KDD og energi- og miljøkomitéen på Stortinget, datert 24. mai (se nedenfor), forklarer Motvind Norge hvorfor manglende søknadsbehandling før bygging ikke lar seg reparere i vindkraftsaker. Vi redegjør for omfanget av søknadsplikten etter § 20-1, og belyser konsekvensene for berørte parter. Videre forklarer vi hvorfor lovbruddene ikke enkelt kan la seg reparere med søknad i ettertid. Dernest påviser vi hvordan det, gjennom både lovlige og ulovlige unntak fra plan- og bygningslovens krav, er skapt en illegitim snarvei som gir tilgang til store arealer over hele landet. Avslutningsvis forklarer vi hvordan dette kunne skje. Brevet er i sin helhet tilgjengelig via lenken nedenfor.