Fred. Olsen Renewables skal, ifølge en kilde som Aura Avis har snakket med, ha kontaktet om lag femti norske kommuner med sol- og vindkraftplaner. I dialogen med kommunepolitikere og kommuneadministrasjoner, velger selskapet å underkommunisere ulemper som hefter ved slike utbygginger. Den kommunikasjonen som Fred. Olsen nylig har hatt med Tingvoll kommune, er illustrerende i så måte.  

Tekst: Bjarne Jensen, Motvind Sørvest

I Tingvoll kommune i Møre og Romsdal fylkeskommune, planlegger Fred. Olsen en storstilt utbygging av vind- og solkraft på toppen av Fløystadfjellet og Kamsvågfjellet. Informasjonsmateriellet som selskapet har delt med kommunen, fremstår som svært mangelfullt og ensidig vinklet. Det er tydelig at hensikten med materiellet er å ivareta utbyggerens interesser. Fred. Olsen utelater åpenbart sentrale fakta i saken for å få gjennomslag for sitt prosjekt.

I de presentasjonene som er delt med kommunen, bruker selskapet Lista vindkraftverk som eksempel på hvor «fint» det kan bli. Mange mener at Fred. Olsen viser forakt for folkeviljen når de misvisende fremstiller det som at det allerede er installert solkraft i tilknytning til Lista vindkraftverk. Her er det ikke engang søkt om konsesjon. Forsøker Fred. Olsen å skape et uriktig bilde av at en kombinert sol- og vindkraftanlegg allerede er etablert på Lista, for å gjøre det lettere å få prosjektet sitt gjennom i Tingvoll kommune? Allerede er det sterk lokal motstand, noe flere innlegg i Lister 24 vitner om.

Fred. Olsen unnlater å informere om turbinstøy og iskast

Turbinene i vindkraftanlegget på Lista er av en eldre og mindre type enn nyere modeller, som vil være aktuelle dersom anlegget i Tingvoll kommune realiseres. Jo større turbinene er, jo verre blir støyforurensingen. I denne sammenhengen er det verdt å minne om at turbinene på Lista har forårsaket alvorlige støyplager for naboer til anlegget. Støyen har forårsaket søvnvansker som har resultert i en rekke helseplager med påfølgende sykemeldinger. Det er naboer som har sett seg nødt til å flytte fordi støyen har vært uholdbar, uten at utbygger Fred. Olsen har kompensert dette på noe vis.

Et plankart over som Fred. Olsen har delt med Tingvoll kommune, viser at vindkraftanlegget er planlagt nær bebyggelse. Selskapet unnlater imidlertid å nevne noe om de støyproblemene som dette åpenbart til forårsake, om utbyggingen realiseres. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må utbygger ta i betraktning at turbinstøyen kan være plagsom i en radius på to kilometer rundt hver turbin. I Tysvær kommune har naboer til vindkraftverk erfart at støyen fra turbinene kan oppleves som plagsom også fra enda større avstander. Et påtrykk fra berørte naboer har kommunen iverksatt en folkehelseundersøkelse som har som formål å kartlegge omfanget av problemet. Ettersom utbygger nekter å dekke kostnader i forbindelse med denne undersøkelsen, veltes regningen over på kommunen, som i praksis innebærer at vanlige folk betaler.

Også iskast unnlater Fred. Olsen å informere om i kommunikasjonen med Tingvoll kommune. Det er en kjent sak at det om vinteren dannes is på turbinvingene. Tunge isklumper kan være livsfarlige for både mennesker og dyr når de med voldsom kraft slynges ut i lufta, flere hundre meter over bakken. En isklump på kun femti gram kan ta liv om hastigheten bare er høy nok, men Fred. Olsen unnlater å opplyse om det. Om vindkraftprosjektet ikke stanses, vil selskapet måtte sette opp store skilt for å advare, men da vil det være for seint. Området vil ikke lenger være en trygg sone.

Eiendommer faller i verdi når det bygges ut vindkraft

I en nylig utgitt masteroppgave, tidligere omtalt av Nettavisen, basert på data fra Statisk Sentralbyrå (SSB) viser at eiendomsverdier faller med om lag en halv million kroner for alle typer eiendommer i en radius på seks kilometer fra hver turbin.

Konsekvenser for natur og biomangfold

Som beskrevet i rapporten Energipolitikk på naturens premisser, blir naturødeleggelsene omfattende når det bygges ut vindindustri her til lands. Både planter og dyr fortrenges fra sine leveområder. Norges vassdrags- og energidirektorat stiller krav om at konsekvenser for naturmangfoldet utredes i forkant, men de undersøkelsene som gjennomføres kan være svært mangelfulle og overfladiske. Den informasjonen som ligger inne i Artsdatabanken, som gjerne legges til grunn for utbyggers konsekvensutredning, gir ikke nødvendigvis tilstrekkelig oversikt over berørte arter. Feltundersøkelser i planområdet begrenses som regel til én enkelt dag, eller et fåtall dager. Det er også flere eksempler på at lett tilgjengelig informasjon om berørte arter ignoreres. Dette skjedde blant annet i Tysvær, hvor tydelige advarsler om at hubro og kongeørn ville bli fortrengt, ikke ble lyttet til. Disse artene har nå forsvunnet fra området. Det har dessverre vist seg, i sak etter sak, at Norges vassdrags- og energidirektorat har prioritert hensynet til utbyggerens økonomiske interesser foran hensynet til dyre- og plantearter.

Det beste vi kan gjøre for å stabilisere klimaet er å ivareta naturen. Likevel ser vi at Fred. Olsen og andre utbyggere forsøker å selge inn sine naturødeleggende prosjekter som klimatiltak. En undersøkelse som NRK har gjort viser at andelen myr på norske konsesjonsgitte vindkraftverk kan være opp til 89 %. Blant utredningene for 88 vindkraftverk fant man ikke en eneste utredning som tok med CO2 utslipp fra myr som en konsekvens av vindkraftverket. Rasering av karbonlagrende natur kan verken kalles naturvennlig eller klimavennlig.

Fred. Olsen underkommuniserer forurensingsproblemet

Fred. Olsen hevder at selskapet deltar i prosjekter for å gjøre vindkraft mer bærekraftig. Blant annet er det et uttalt mål at det i fremtiden skal være mulig å resirkulere turbinblader. Indirekte innrømmes det altså at vindturbinblader per i dag ikke lar seg resirkulere. Det finnes ikke noen løsning på dette. Brukte vindturbinblader blir bare gravd ned. I Danmark, hvor man har lang erfaring med vindkraft, innrømmes det nå at brukte vindturbinblader er et stort avfallsproblem. Avisen Jylllands-Posten publisert 19. august en artikkel om vindturbinvinger. Ifølge denne artikkelen vil Danmark «over de næste 25-30 år til at stå med mere end 120.000 tons potentielt affald fra udtjente vindmøller.»

Også avskalling fra vindturbinblader skaper et stort forurensningsproblem, noe NVE informerer om på sine nettsider: «Turbinbladet kolliderer med kanskje millioner av regndråper. Til slutt er det så mange mikrokollisjoner at det som beskytter bladet, svikter. Det faller av som mikroplast. Bladet blir rett og slett slitt», blir det forklart. Når mikroplast havner på avveie, vil det etter hvert komme inn i næringskjedene, med negative helsekonsekvenser som resultat. NVE poengterer at topplaget (coatingen) på turbinbladene kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Hvis slitasjen får så stort omfang at den gir direkte utslipp av glassfiber, vil det være fare for utslipp av bisfenol A, som inngår i glassfiberblandingen.

Når mikroplast havner på avveie, vil det etter hvert komme inn i næringskjedene, med negative helsekonsekvenser som resultat.

Ettersom vindindustrien nekter å opplyse ordentlig om hvilke giftstoffer som turbinbladene inneholder, har Mattilsynet nå kommet på banen i saken.  Mattilsynet skriver til NVE om fryktet avskalling fra et planlagt vindkraftanlegg Finnmark i et brev datert 25. september. Her handler det spesifikt om at drikkevannet kan bli forurenset hvis et planlagt vindkraftprosjekt bygges ut. Mattilsynet viser til en utredning hvor det estimeres «en slitasje på turbinblad på ca. 3,5-4,5 kg/ år, det vil si 35-45 kg i løpet av 10 år og 70-90 kg i løpet av 20 år. Oppbygging og belegg/coating til turbinbladene angis til å være en bedriftshemmelighet og dermed ukjent. Det er derfor ikke mulig å forutse betydning for drikkevannet.» Mattilsynet region Nord ser det som uakseptabelt at offentligheten ikke informeres om hva turbinblader inneholder av kjemikalier.

Når drikkevannet står i fare, er det ikke til å undres over at folk protesterer. Som kjent er det vannverkseiers ansvar å kartlegge mulige farer og innrette vannbehandling og beskyttelse av kilden ut fra denne kunnskapen. Når vindkraftutbyggere unnlater å gi den nødvendige informasjonen, blir det ikke mulig for vannverkseieren å ivareta egne forpliktelser på en tilfredsstillende måte.

Ettersom Fred. Olsen planlegger vindkraftutbygging flere steder i landet, også i Finnmark, må man gå ut fra at selskapet kjenner til Mattilsynets bekymring. At forurensning fra vindturbiner kan ødelegge drikkevann har selskapet så langt unnlatt å opplyse Tingvoll kommune om. Eksempelet Tingvoll føyer seg dermed inn i rekken av prosjekter som blir forsøkt realisert gjennom at utbygger presenterer et urealistisk og mangelfullt bilde av hva man kan vente seg lokalt.

Eksempelet Tingvoll føyer seg […] inn i rekken av prosjekter som blir forsøkt realisert gjennom at utbygger presenterer et urealistisk og mangelfullt bilde av hva man kan vente seg lokalt.

En tidligere versjon av teksten ble først publisert i Aura Avis.