Elektrifisering av sokkelen kan skape mer press på naturen, i form av nye vindkraftutbygginger. Bildet er tatt i et vindkraftverk i Nord-Odal kommune. Foto: Vidar A. Bøen

---

Tekst: Hogne Hongset, rådgiver i Motvind Norge

---

Skribenten er ansvarlig for innholdet i teksten.

I Klassekampen 22. august forsvarer Offshore Norge-lederen den planlagte elektrifiseringen av sokkelen med strøm fra land, til tross for at oljebransjen tidligere gikk imot. Hogne Hongset kommenterer utspillet.

Hildegunn Blindheim er administrerende direktør i NHOs landsforening Offshore Norge, tidligere Norsk olje og gass. I Klassekampen 22. august uttaler hun seg friskt og feilaktig om elektrifisering av sokkelen. Fra bransjehold mente man tidligere at en slik elektrifisering ikke ville gi noen reduksjon av de globale utslippene av CO₂. Men så bestemte myndighetene at CO₂-avgiften skal opp til 2000 kroner per tonn. Kombinert med stigende kvotepriser i EU, ble det brått direkte lønnsomt for oljebransjen å elektrifisere med strøm fra land. Da ble klimalyden fra bransjen spilt etter en ny melodi,- nå var elektrifiseringen blitt et klimatiltak! Som Peer Gynt sa: «Kom siden hen til andre resultater!»

Blindheim begrunner i intervjuet med Klassekampen klimaeffekten slik: «Når vi elektrifiserer, fjerner vi bruk av fossil energi. Kvotesystemet i EU blir strammet kraftig inn. I tillegg er gassturbinene på sokkelen både gamle og mindre effektive enn kombikraftverk på land. Gassen vi eksporterer til Europa, brukes mye mer effektivt enn på norsk sokkel. Når den frigjorte gassen i tillegg kan fortrenge kull og andre gassressurser med høyere utslipp, er det enda bedre.»

Å si at elektrifisering av sokkelen «fjerner» fossil energi er rent tøv. Det som skjer er at frigjort gass eksporteres til Europa, som Blindheim selv påpeker. Ifølge Blindheim kommer klimaeffekten av at gass kan brukes mer effektivt på land enn ute på sokkelen, og at den gassen som flyttes på land kan fortrenge kull. Dette er isolert sett riktig. For selv om gassturbinene som brukes er de samme, og selv om snittalderen nok ikke er svært forskjellig på land og ute i havet, så kan mer av overskuddsvarmen fra produksjonen utnyttes bedre på land.

Men dette er bare halve sannheten. For hvor hentes den fra, strømmen som sendes fra land og ut på sokkelen? Det unnlater Blindheim behendig å si noe om. Og det er mye strøm vi snakker om. For tiden går det rundt 9 TWh ut i havet per år. Det er circa det Oslo by bruker. Planene er at dette skal dobles på få år. Det bidrar godt til at Åslaug Haga i Norwea og Knut Kroepelien i Energi Norge, med velvillig støtte fra Statnett, kan hevde at vi går mot «kraftunderskudd om få år». Så igjen: Hvor kommer strømmen fra?

Meg bekjent har ingen bedrifter blitt bedt om å stenge ned for å frigjøre strøm for sokkelen, det er som kjent helt andre grunner til at bedrifter nå stenger dørene. Husholdningene er heller ikke blitt bedt om å senke temperaturen i stua for det gode formål. Så hvor hentes strømmen til sokkelen fra? Svaret er enkelt: Redusert eksport! Hva blir så igjen av Blindheims klimaeffekt, når begge sider i regnestykket tas med! Akkurat det er det nå stadig flere som skjønner: De norske CO₂-utslippene går ned, det er riktig. Men de globale utslippene går opp! For når vi «flytter» en gitt mengde strøm fra eksport, der den i ifølge bl.a. Norsk klimastiftelse først og fremst slår ut kullkraft, ut til sokkelen der den slår ut gasskraft med halve CO₂-utslipp, da er resultatet gitt: Økte globale utslipp! Er det ikke på tide at noen voksne nå griper inn?

Salig Ibsen etterlot seg mange fyndord. Et av dem går slik: «Hvor Udgangspunktet er galest, blir Resultatet tidt originalest.»

---

_{Innlegget ble først publisert av KSU.}