Håp om redning for Øyfjellet
I går kom meldingen om at utbygger har søkt om utsatt igangsettelsesfrist for vindkraftanlegget på Øyfjellet. Det er en søknad energimyndighetene har plikt å si nei til. Det ligger et enstemmig Stortingsvedtak til grunn, et vedtak også regjeringspartiene stemte for, nemlig at ingen vindkraftanlegg må få utsettelse lenger enn til 31.12.2021.
Av Styreleder Eivind Salen
I går kom meldingen om at utbygger har søkt om utsatt igangsettelsesfrist for vindkraftanlegget på Øyfjellet. Det er en søknad energimyndighetene har plikt å si nei til. Det ligger et enstemmig Stortingsvedtak til grunn, et vedtak også regjeringspartiene stemte for, nemlig at ingen vindkraftanlegg må få utsettelse lenger enn til 31.12.2021.
Det er den fristen Øyfjellet vindkraft har. Det er den fristen de vil ha forlenget.
De bruker argument som skyter seg selv i foten, og demonstrerer for all verden hvilken frekkhet vindkraftutbyggerne i Norge ødelegger landet med. De sier «de har kommet så langt i arbeidet», så mange investeringer er gjort.
Investeringer er risiko. Det vet en profesjonell aktør.
Her har de gamblet enormt, og kjørt på med å bygge en svært kontroversiell vei, lenge før alle tillatelser var i orden. Med rette har Regjeringen og særlig Høyre med Olje og Energidepartementet (OED) kommet under stort press, siden de har latt utbygger holde på, og tilsynelatende vært mer opptatt av pengene utbygger taper, enn kalvingslandet som går tapt for det sørsamiske reinbeitedistriktet.
Sånn skal det selvfølgelig ikke være. Det er urfolk som trenger beskyttelse, ikke gigantiske næringsaktører.
Konsesjonær for Øyfjellet er Eolus fra Sverige. De har solgt den til Aquila Capital fra Tyskland, og kraften er solgt til Alcoa. Alle disse selskapene er verdt milliarder. Den norske statsmakten begår en grov forbrytelse, når Øyfjellet blir tatt fra sørsamene, og gitt til dem.
Grunneierne gir fra seg retttigheter de ikke har. Sørsamene har rett til å benytte seg av dette landet til å flytte reinen fra vinterbeitet til sommerbeitet. Når landet blir brukt til vindkraft, blir vårflyttinga umulig, fordi særlig hannrein skyr vindturbiner, og ikke vil bevege seg nærmere enn 3 km.
De norske energimyndighetene har begått en gigantisk tabbe ved å gi konsesjon til dette anlegget, til å godkjenne MTA-plan (Miljø-, Transport- og Anleggsplan) og å la utbyggingen gå sin gang, tross det åpenbare overgrepet mot den sørsamiske befolkningen og reindrifta. Det står i konsesjonen som et vilkår at det må legges til rette for en avtale mellom vindkraften og reindrifta. Noen slik avtale foreligger ikke, og kan ikke komme, fordi vindkraft og reindrift er uforenelig.
Det er en rekke andre problemer med dette vindkraftverket også. Men nå holder vi oss til reindrifta, og reindriftas rettigheter, siden det er den som skal prøves med begjæring om midlertidig forføyning i Oslo Tingrett i uke 39. Saksøker er reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke. Motvind Norge står som økonomisk garantist, støttet av det norske folk.
Ballen ligger nå hos Regjeringspartiene. De må vise om de har kontroll på vindkraften, eller om vindkraften har kontroll på dem. I dette må de huske at de er underlagt Stortinget, og Stortingets vedtak, og ta stilling til om de er villige til å gå til regjeringskrise, for å få lov til å ødelegge Øyfjellet og det sørsamiske reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke.