Det er ett spørsmål jeg fremdeles ikke har fått noe godt svar på i den pågående energidebatten: Hvorfor akkurat vindkraft?
Tekst: Kjetil Sørbotten, leder for Motvind Nordland, Valnesfjord
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.
Det er mulig jeg har vært for utydelig i mitt spørsmål tidligere, så denne gangen skal jeg være svært tydelig:
Hvorfor akkurat vindkraft, når det finnes andre fornybare kilder til det påståtte fremtidige energibehovet? Måter å gjøre energi tilgjengelig for oss på, som ikke er så inngripende som vindkraft. Som ikke skaper store lokale konflikter eller fører til brudd på menneskerettigheter. Som ikke beslaglegger store naturarealer, og som ikke forringer menneskers livskvalitet. Hvis vi ser bort fra vannkraft, er det svært få typer energiproduksjon som beslaglegger like store arealer som vindkraft. I tillegg må vi i dette landet plassere disse turbinene langt fra folk og annen infrastruktur. Rett og slett fordi vi i det klimaet vi lever i, vil iskast gjøre det nærmest umulig å plassere dem langs motorveier eller andre i allerede bebygde områder. De må plasseres der de gjør mest skade på vår felles natur: langt fra folk. Vel, så veldig langt fra folk blir det jo sjeldent i dette lange og smale landet vårt, men de må et stykke unna. Det betyr ofte at de legges i nærnaturen vår, altså de områdene vi bruker til jakt, fiske, beite og rekreasjon. De områdene vi ofte kan se fra der vi bor. I alle fall her oppe i Nordland, her vi bor på ei lita stripe land mellom havet og svenskegrensa. Så hvorfor akkurat vindkraft?
Det snakkes mye om den kommende klimakrisen, og den brukes flittig som argument av de som ønsker å bygge ut vindkraft. Men den minst like alvorlige naturkrisen hører vi lite om. Kanskje ikke så underlig, da den vil være i direkte konflikt med dette noe uforståelige ønsket om å beslaglegge og bygge ned vår natur. Arealtap er et av de mest alvorlige angrepene på vårt habitat. Vi bor nemlig i naturen, enten vi anerkjenner det eller ei. Naturen er kulturens hjem, og et angrep på naturen er et angrep på vår kultur og, i ytterste konsekvens, oss selv.
FNs naturpanel sier i sin globale rapport fra 2019 at vi globalt utrydder dyr, planter og økosystemer i et tempo vi aldri før har sett i menneskenes historie.
– Tap av natur er en like stor utfordring som klimaendringene, og de to henger tett sammen.
Så hvorfor akkurat vindkraft?
Så ser vi også at mer enn ⅔ av vindkraften i landet er eid av utenlandske selskap, og mange av dem er lokalisert i såkalte skatteparadis. Da må vi jo nesten regne med at skatt og andre «utgifter» til fellesskapet er noe de helst vil unngå. Videre ser vi at vindkraft, enn så lenge, er et svært populært investeringsobjekt for store utenlandske investeringsselskap. Når dette er populært i kapitalmarkedet, er det ikke fordi det gir investorene muligheten til å redde klimaet. Det er fordi det er der de regner med mest utbytte på sine investeringer. Styreleder i Freyr Batteries, Tom Jensen, sa dette svært tydelig i et intervju med NRK i forbindelse med utsettelsen av den planlagte batterifabrikken på Mo: «Det er stor interesse for det grønne skiftet generelt i kapitalmarkedet. Men investorer ønsker mest mulig avkastning på kapital».
Nå er arbeidet med den planlagte batterifabrikken stanset, og Freyr Batteries har flyttet satsingen sin til USA, der investorene sannsynligvis får mer avkastning på sin kapital. Det er dette som er motivasjonen til de som vil bygge vindkraft i landet. Ikke å redde klimaet, men et ønske om mest mulig avkastning på kapital, og som ironisk nok er i direkte konflikt med våre behov for rimelig og forutsigbar kraft. Det er investorene som er utbyggernes kunder. Ikke oss, og vi må regne med at kundens behov alltid vil prioriteres fremfor våre. Da bør det ikke komme som en overraskelse på noen at de landene med mest vindkraft har den dyreste strømmen.
Så hvorfor akkurat vindkraft?
Ved å satse på ENØK, effektivisering av eksisterende vannkraft, solceller på bygg og økt produksjon grunnet mer nedbør kan vi skaffe tilveie 32 TWh. Legger vi da til den kraften vi eksporterer netto ut av landet, som er rundt 15 TWh i gjennomsnitt og bruker den her hjemme i stedet, har vi mer enn nok til å nå klimamålene. Så er det også andre positive synergier ved å satse på dette i stedet. ENØK skaper lokal aktivitet og verdiskapning gjennom arbeid til lokale varmepumpemontører og byggebransjen i stedet for avkastning til investorene. Vi hjelper allerede Europa med gass tilsvarende 2000 TWh i året. De rundt 15 TWh vi leverer i strøm er ikke engang nok til salt i såret for dem, men for oss er det et viktig bidrag til å nå klimamålene. Hadde vi også tatt med skog i klimaregnskapet, som andre land i Europa gjør, hadde vi ikke behøvd dette engang.
Dette er tiltak som ikke krever et eneste naturinngrep, som ikke kommer i konflikt med urfolks rettigheter, som ikke fører til store konflikter og splittelse i lokalsamfunn, som ikke truer naturmangfoldet og som ikke beslaglegger vår allmenning.
Så hvorfor akkurat vindkraft?
Det eneste argumentet jeg så langt har hørt som begrunnelse for satsingen på vindkraft, er at det er billig. Det argumentet må det være en økonom som har kommet fram til. Og ikke en hvilken som helst økonom, men en særdeles sneversynt økonom. En som ikke tar med kostnadene som følger med konflikter, tap av beite og annen primærnæring, tap av internasjonalt renommé og omdømme på grunn av menneskerettighetsbrudd, tap av folkehelse, tap av tillit til våre politikere og ikke minst, tap av ubebygd natur, som er i ferd med å bli et knapphetsgode i Europa, og som av den grunn har stor verdi med tanke på fremtidig satsing på turisme. Europeere kommer ikke til Norge for å se vindturbiner. De kommer hit for å slippe å se dem. Og det er ikke billig for andre enn staten og utbyggerne. En nødvendighet for å kunne gi investorene mest mulig utbytte. For alle oss andre blir det litt dyrere.
Så hvorfor akkurat vindkraft?
Vi har en regjering i dag som ikke synes det er nødvendig å begrunne dette. Ikke bare regjeringen, men alle partiene som er for vindkraft, sliter med å begrunne dette valget. Jeg har i alle fall til gode å se en god begrunnelse for hvorfor akkurat vindkraft. Dette er etter min mening en alvorlig forsømmelse fra våre folkevalgtes side. De skal jo være våre foresatte. I likhet med oss som er foreldre, tar de avgjørelser for andre, og da mener jeg det er særdeles viktig å begrunne avgjørelsen. Sette den inn i en sammenheng for at vi, eller våre barn, forstår hvorfor vi må akseptere noe vi ikke ønsker å akseptere. Det er det minste vi bør forvente av våre folkevalgte/foresatte. Billig, er den eneste grunnen jeg har hørt så langt. Vel, billig og raskt. Og dette er litt fornøyelig. Fort, eller raskt på arabisk heter «jalla». Et uttrykk som i lang tid har blitt brukt for å beskrive noe som er dårlig. Noe som er satt sammen i full fart, og der kvaliteten ikke har vært målet. En god beskrivelse av vindkraft.
Det er en grunn til at dette er billig. Det er av samme grunn som at andre produkter ofte er billig. Rett og slett fordi det er dårlig. Jalla. Den er uregulerbar og vil belaste nettet vårt på en lite gunstig måte. Den vil føre til at det blir svært utfordrende å holde en fornuftig vannstand i de vassdragene som i dag brukes til vannkraft, og den vil sannsynligvis produsere mest når vi og Europa trenger det minst.
Så hvorfor akkurat vindkraft?
La oss for diskusjonens skyld, og kun derfor, akseptere narrativet om at vi trenger en så mye større kraftproduksjon i Norge som det stadig hevdes. Hvorfor ikke da satse på kjernekraft. Da kunne vi dekket grunnbehovet med kjernekraft og tatt toppene med vannkraft. For det er nettopp det som er den store fordelen med vår vannkraft; den er regulerbar. Og ikke bare regulerbar, men den kan reguleres nesten umiddelbart etter variasjonene i energibehovet. Da ville vi også hatt mye vannkraft i reserve som vi kunne ha tilbudt Europa som balansekraft når vinden løyer og vindturbinene står. Slik at vi kan avhjelpe de landene som har vært dumme nok til å satse på en så ustabil og uregulerbar kraftproduksjon som vindkraft er. Når det er stille i Europa, er strømprisene høye, og vi kunne ha bidratt med den kraften de trengte til en svært fordelaktig pris for oss. En slik satsing ville ikke bare ha bidratt til energistabilitet i Norge og Europa, det ville også ha kunne ha bidratt til at tilliten til våre politikere kunne gjenopprettes. Nå er ikke dette en løsning vi i Motvind i utgangspunktet jobber for, men det er i alle fall en annen løsning enn det som lanseres nå. Et annet perspektiv. Og da hadde jeg i det minste sluppet å stille dette spørsmålet enda en gang.
Hvorfor akkurat vindkraft? Da kunne jeg i stedet stilt et annet spørsmål: Er denne veksten som ligger bak dette store kraftbehovet bærekraftig med tanke på klimakrisen?
Kjetil Sørbotten, leder for Motvind Nordland. Foto: Motvind Norge
Kronikken ble først publisert i Nordnorsk debatt.
